Oljeprisen holdt seg nede onsdag, etter å ha falt til sitt laveste nivå siden juli dagen i forveien.
Nadia Martin Wiggen i hedgefondet Svelland Capital påpeker at risikopremien i derivatmarkedet for olje har falt de seneste ti dagene, etter å ha skutt i været etter Hamas-angrepene på Gazastripen i begynnelsen av oktober. Det har gjort at kortsiktige algoritmer, som handler på momentum i prisen, har shortet oljen.
Hun viser til at 200 dagers glidende snitt i Brent-oljen på 82 dollar fatet, og 78 dollar for amerikansk WTI, har fungert som teknisk støtte for finansielle spekulanter. Nå ser det ut som bunnen faller ut.
– Dersom oljeprisen forblir på dagens nivå, vil også de langsiktige algoritmene begynne å vedde på prisfall, sier Wiggen.
Kan bli et bratt fall
Hun mener Israels fortsettelse av krigen i Gaza, produksjonskutt fra Opec og Biden-administrasjonens løfte om å kjøpe olje til USAs oljelagre, dersom prisen er 79 dollar fatet, sannsynligvis vil hindre at prisen faller ytterligere på mellomlang sikt. Men hun påpeker at det er ingen garanti for at den ikke snubler i det korte bildet.
– Jeg tror absolutt at vi kan se svakere oljepris i løpet av de neste ukene ettersom kortsiktige tradere går inn og ut av posisjoner i markedet. Det er vanskelig å se for seg at oljeprisen skal skyte fart akkurat nå. Vi må også huske på at Opec møtes om to og en halv uke, og kartellet kan velge å steppe inn dersom det mener det er nødvendig.
– Hvor mye kan prisen falle?
– Når momentumet peker nedover er det vanskelig å si hvor det skal stoppe, men dersom det ikke finnes kjøpere, og oljen fortsetter å selges, kan prisen falle mye. Ved denne typen algoritmehandel kan fallet bli bratt, men gitt situasjonen i Midtøsten så vil nok investorer som driver bunnfiske komme på banen raskt.
Skremmende Kina-tall
Frykt for at etterspørselssiden ramler sammen får også skylden for prisraset, etter at handelstall viste et fall i eksporten fra Kina i oktober, noe markedet tolker som at den økonomiske aktiviteten i verdens største oljeimportør bremser opp.
Wiggen mener gjenåpningen av Kina har vært som ventet, men bemerker seg at landet eksporterte færre raffinerte oljeprodukter.
– Det er et tegn på svakere etterspørsel i resten av verden ettersom Kina er det eneste landet med tilgjengelig raffinerikapasitet, sier hun.
Samtidig er det mye olje tilgjengelig i markedet. En indikasjon på dette er et rekordstort eksportoverheng fra Vest-Afrika i november, med flere laster enn på flere år. Wiggen tror effekten kommer av høyere oljepriser. Raffineriene har nemlig stått overfor priser over 100 dollar fatet for flere oljetyper, samtidig som rabatten på russiske og venezuelanske fat har minsket.
Rekordhøy USA-eksport
Eksporten fra USA i oktober var i tillegg på rekordnivåer, og produksjonen er fortsatt høy. Amerikanske raffinerier har også vært gjennom mye vedlikehold, slik at oljen strømmer ut i det globale markedet.
Det har igjen bidratt til at fraktratene for tankskip har gjort et byks. Tilbudet har også steget fra Canada, Irak, Angola og Nigeria, mens det vil komme ny kapasitet fra Brasil og Guyana mot slutten av året.
Forventningene til lagertrekk for fjerde kvartal har også svekket seg. Ukentlige tall for lagre på land peker mot lavere enn forventede trekk i oktober, samtidig som mengden olje i transit bygger seg opp.
– Uten lagertrekk i fjerde kvartal ser det ut som første kvartal neste år vil preges av for stort tilbud, sier Wiggen.
Brent-oljeprisen handles nå til 80 dollar fatet, og har dermed falt over 15 dollar siden toppen i september.
