– Hva er den viktigste driveren bak svingninger i risikopremien knyttet til kroner?
– Det er det vanskelig å svare presist på. Noen av disse forholdene er frakoblet makroøkonomiske størrelser. Det kan være ulike handelsstrategier som kan forsterke effektene av andre forstyrrelser, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache i forbindelse med sin årlige tale for Centre for Monetary Economics ved BI.
Under talen pekte Bache på faktorene bak den overraskende store kronesvekkelsen den siste tiden. En sentral faktor har vært risikopremien knyttet til norske kroner, den ekstra betalingen investorer skal ha for å investere i norske kroner.
– I perioder med internasjonal uro i finansmarkedene, så har vi over tid sett at det har sammenfalt med svekkelse av kronen og andre mindre valutaer, utdyper hun overfor Finansavisen.
– Dette er ikke kronespesifikke endringer. Hvorfor skal dette gi større utslag i kronen enn i andre valutaer?
– Det påvirker mange mindre valutaer, som vil kunne svekke seg mot trygg-havn-valutaer som dollaren.
– Tillit gir stabilitet
– Kunne sentralbanken oppnådd mindre risikopremie om man skiftet mandat eller utøvelse til noe som markedene vurderte hadde større sjanse til å lykkes, og ikke et mål man løper etter med større eller mindre avstand?
– Når vi snakker om effekten av pengepolitikken på valutakursen, så må man ikke se på en og en renteendring, men på handlingsmønsteret over tid, mener Bache.
– Når vi har et troverdig inflasjonsmål, og det er tillit til at sentralbanken vil sette renten slik at inflasjonen over tid kommer tilbake til målet, så bidrar det i seg selv til å stabilisere kronekursen. Hvis du hadde mistet den tilliten, kunne du sett større variasjoner og volatilitet i kronen.
– Så hvis Norges Bank er konsistent, og når inflasjonsmålet, så vil det, alt annet like, gi mindre utslag i risikopremien?
– Det vil kunne gi en mer stabil kronekursutvikling enn ellers, men jeg tror vi fortsatt ville sett store svingninger i risikopremier, sier Bache.
Norsk sparing i utlandet
Seniorstrateg Dane Cekov i Nordea Markets er glad Norges Bank peker på risikopremien, men er også frustrert:
– Alle kursbevegelser man ikke klarer å forklare med rentedifferansene, havner i båsen «risikopremie», uten at man vet veldig mye om hva som ligger bak.
Bache pekte på den store kapitalutgangen fra norske kapitalforvaltere i mars 2020 som et eksempel på hvordan store bevegelser kan drive kronen.
– Den danske sentralbanken har til enhver tid oversikt over alle valutasikringene livs- og pensjonsselskapene gjør. Det mangler vi i Norge, og det ville kastet mye lys over valutakursbevegelsene, for veldig mye av den norske pensjonssparingen skjer i utlandet, sier Cekov.
For tiden selger Norges Bank rundt 30 milliarder kroner hver måned for Oljefondet. Samtidig selger livs- og pensjonsselskapene for like mye, men uten at det er noen tilsvarende motpost i form av kronekjøp, som det er fra oljeselskapene.
– Kronesalget fra livs- og pensjonsselskaper forklarer trolig mye av den svake kronen vi har, til tross for høy energipris.
Kortvarig styrking
I sin tale viste Bache til hvordan kronen styrket seg etter rentemøtet i juni, da renten ble hevet med 50 basispunkter og Norges Bank samtidig varslet flere rentehevinger utover høsten. Effekten på kronekursen var imidlertid ikke langvarig.
– Det har en effekt når vi overrasker, men det er også studier som viser mer langvarige effekter av renteoverraskelser. Vi søker å være forutsigbare, og det er nok grunnen til at kronekursen ofte reagerer veldig lite når vi legger frem en pengepolitisk rapport, tror sentralbanksjefen.
– Men når vi mener at utsiktene tilsier det, så vil vi alltid sette den renten som vi mener er riktig.
Tja til finanspolitikk
– Norges Bank-rapporten om finansiell stabilitet viser at hevingen av renten slår veldig ulikt ut mellom ulike grupper. Ville det vært lettere å drive en optimal pengepolitikk, hvis man samtidig fikk et bidrag fra finanspolitikken, for eksempel i form av økte rentefradrag eller skattefradrag?
– I en situasjon med stramt arbeidsmarked, lite ledig kapasitet og høy inflasjon, så tenker vi generelt at det er en fordel om penge- og finanspolitikken trekker i samme retning, sier Bache.
– Så kan man tenke seg situasjoner der det kan være annerledes, for eksempel ved klar nedgang i aktiviteten og samtidig høy inflasjon. Da kunne man tenke seg at man hadde en mer ekspansiv finanspolitikk og en strammere pengepolitikk. Men der vi er nå, venter vi oss lav vekst, men ikke et kraftig tilbakeslag. For at det skulle være en god politikk, er man også avhengig av at valutakurskanalen virker godt. Så generelt vil jeg være varsom med å gi et sånt råd.
– Virker valutakurskanalen godt nå?
– Pengepolitikken har betydning for valutakursen, men det er også svært mange andre forhold som bidrar, særlig til å forklare de kortsiktige bevegelsene.
