Finansavisen skrev fredag at Merkantilbygg, med sine 8 milliarder i rentebærende gjeld, hvorav 75 prosent har flytende rente, er i økonomisk krise.
Mens selskapet i 2022 hadde en ebitda (overskudd før renter, av- og nedskrivninger) på 437 millioner og rentekostnader på 304 millioner, hadde rentekostnaden i første halvår i år økt til 253 millioner kroner. I fjor utløp to obligasjonslån på til sammen drøyt 1,3 milliarder kroner som ble refinansiert.
Fra 1. juli og frem til nå, har lånekostnadene økt ytterligere, og flytende rente ligger mellom 7,25 og 7,5 prosent for de fleste eiendomsselskaper. Når selskapet er i økonomiske problemer, hjelper ikke det på rentesatsen.
Merkantilbygg vil komme godt over en halv milliard kroner i renter for 2023 som helhet, trolig rundt 600 millioner. Det vil gi store underskudd for 2023 om ikke omfattende grep tas.
– Ønske om å redusere gjeld
– Artikkelen i Finansavisen er betydelig overdrevet. Merkantilbygg og andre eiendomsselskaper er påvirket av rentekostnader. Imidlertid går den underliggende driften bra. Alle de tre hovedvirksomhetsområdene Utleie/Frogner House/Geilo viser økte inntekter i 2023, og denne veksten vil fortsette inn i 2024, sier Hoff til Finansavisen, og fortsetter:
75 PROSENT FLYTENDE RENTE: Finansdirektør i Merkantilbygg, Martin P. Hoff. Foto: Kaare Martin Granerud
– Det er et ønske fra styret og eiere å redusere gjelden i konsernet for at selskapet får en finansiell stilling som er konkurransedyktig både på kort og lang sikt. Vi har pågående salgsprosesser i markedet, og ser at eiendomskjøpere er på vei tilbake til markedet nå som de lange rentene har kommet noe ned de siste ukene. Vi forventer å gjennomføre eiendomssalg det neste halvåret til fornuftige prisnivåer.
Selskapet har rundt 2.000 leiligheter og flere næringseiendommer, men ingen enkelteiendom er stor nok til å monne ved salg.
Derfor må det gjøres mange salg, eventuelt pakkeløsninger, noe som ikke er like lett å få napp på i et svært tregt transaksjonsmarked.
– Hvordan håndterer dere den kraftige rentekostnadsøkningen?
– Merkantilbygg har ikke vært i brudd med noen av låneavtalene våre. Basert på estimater for 2023 og 2024, og den konstruktive dialogen vi har med våre hovedbanker, er det vår vurdering at vi ikke vil komme i noen avtalebrudd fremover heller, sier han.
| (Mill. kr) | 1.h./23 | 2022 |
| Driftsinntekter | 642,9 | 1295,4 |
| Driftsresultat | 253,2 | 296,5 |
| Resultat før skatt | 34,9 | 21,0 |
| Resultat etter skatt | 29,7 | 13,8 |
Han vil ikke spesifisere hvor mye av inntektene som er leieinntekter, losjiinntekter fra hoteller, boligsalg og annen virksomhet.
– Hvor mye planlegger dere å selge for fremover? Hvor mye er minimumsnivået dere må gjennomføre for å oppnå målene eier og styret har satt?
– Det er detaljer vi ikke ønsker å kommentere, sier Hoff.
– Signerer ikke alene
I en Brønnøysund-melding 20. september sto eneeier og adm. direktør i Merkantilbygg, Pål Georg Gundersen, med signaturrett, sammen med styremedlemmene Vegard Barhaugen Kjos og Martin P. Hoff. Tidligere DNB-sjef Rune Bjerke er styreleder.
En ny melding kom 10. oktober. Da sto han ikke lenger spesifisert med signaturrett – det gjorde Hoff og Kjos.
– Det medfører riktighet at Gundersen ikke lenger signerer for Merkantilbygg alene, og signaturrett for konsernet ble endret til «to styremedlemmer i fellesskap». Dette er normalt for konsern med gode interne rutiner. Det er ikke vanlig at eiere har enesignatur for sine konsern, og to styremedlemmer som signerer for firmaet er i tråd med god eierstyring. Gundersen kan fortsatt signere, men nå sammen med et annet styremedlem. Selskapet er ikke under administrasjon av DNB, som dere skrev, sier Hoff.
Finansavisen skrev at selskapet nærmest er satt under administrasjon.
– Finansavisen vet at DNB Markets i disse dager har en stor rolle i å se på Merkantilbyggs finansielle situasjon, kan du si hva de konkret gjør og hva deres mandat er?
– At de har en stor rolle, er i beste fall en overdrivelse. DNB Markets har ett avtalt engasjementsbrev relatert til vår salgsprosess av eiendommer i Stavanger, og oppdraget er begrenset til dette salget. Det er heller ingen sammenheng mellom dette engasjementet og det faktum at vi også har DNB som långiver.
Flere kilder Finansavisen snakker med, sier at DNB Markets' rolle er større enn å selge de ti eiendommene Merkantilbygg eier i Stavanger.
Disse har en samlet prislapp rundt 700 millioner.
En sentral kilde i eiendomsmiljøet sier at mens bankene i første halvår i år observerte sine næringseiendomskunder, har de i høst gått mye mer aktivt inn.
– De setter inn sine egne folk til å gå gjennom balansen og tvinge frem salg når det trengs, sier han.
