Nærmest alt av verdier familien hadde bygd opp siden faren Arvid Fische startet egen virksomhet i 1931 var puttet inn i realiseringen av en gammel drøm om å bygge opp et helt nytt hotell helt fra grunnen: Støtvig Hotel på Larkollen.

Fra bil til hotell

Ikke at Stig Fische var noen nykommer i hotellbransjen, selv om det var i bilbransjen det hadde startet. Langt i fra. Eiendomsdrift hadde vært en del av familiebedriften i flere tiår, og allerede på 1980-tallet hadde han tilnærmet seg reiselivsbransjen gjennom etableringen av Budget bilutleie i Norge.

Derfra var veien «kort» til å kjøpe ærverdige Dr. Holms på Geilo i 1994 og Highland i 2000, før Mølla Hotell på Lillehammer ble en del av porteføljen. Da muligheten til å kjøpe det vakkert beliggende, men rimelig forsofne Støtvig Hotel i 2008, hadde ikke andre investorer og kapitalkilder like mye tro på satsingen som Stig selv.

Han ville nemlig ikke ha et vanlig kjedehotell med standardutseende og inventar. Det skulle være et skreddersydd og meget personlig preget hotell i minste detalj. Med inspirasjon fra de klassiske strandhotellene på den amerikanske østkysten, men tilpasset beliggenheten litt syd for Moss. Og slik ble det.

Særpreg til minste detalj

Nå, ganske nøyaktig ti år etter den nevnte Finansavisen-forsiden, har de som gikk med tankene om at Fische var gal (og det var ikke rent få) måttet erstatte «gal» med litt mer ærefulle uttrykk som dristig, dyktig og fremsynt. Hotellet har blitt en suksess.

De fleste av detaljene er en del av interiør og eksteriør på selve hotellet, men blant dem inngår også denne 1946 Ford Station Wagon, eller «Woody» som de het på folkemunne i USA.

En bil som kunne hatt rollen som hotellbil i en film fra et slikt strandhotell fra slutten av 1940-tallet. For de var gode kunder av disse spesialbygde, litt eksklusive modellene.

Hvorfor 1946 Ford spør du kanskje. Det er selvsagt ingen tilfeldighet.

– Jeg er født i 1946, og det året ble far autorisert Ford-forhandler i Trondheim. Firmabilen var en lukket 1946 Ford Sedan Delivery, en tilnærmet lik stasjonsvogn, men med karosseri i stål, ikke treverk, forklarer Fische.

Faren, Arvid Fische, hadde drevet bruktbilforretning i byen siden 1931, og etter krigen var optimismen igjen tilbake, og Ford var markedsleder i Norge med sin V8.

I Sedan Deliveryen var det varer som skulle transporteres, ikke opp til åtte passasjerer med bagasje. Det er nemlig kapasiteten på den fleksible Station Wagon. Dog med bagasjen på fanget med åtte personer i bilen.

Fra landbruk til luksus

En skulle kanskje tro at en Woody med sin relativt enkle og for så vidt primitive oppbygging skulle være biler for «folket». Det hadde det vært fra starten, men etter hvert ble nesten omvendt.

Karosseriene ble fra starten bygd opp med lønn reisverk, bjørkefiner i karosseripanelene og lind i takspilene. Senere kom noen nye tresorter til. Dermed fikk man et vakkert spill mellom de tre tresortene. Hele 170 deler, store og små, gikk med til å bygge et komplett trekarosseri.

Kvalitetskravene til woodiekarosserier var strenge, så kun syv-åtte prosent av treverket kunne benyttes. Tidligere, da treverket var skjult, var det ikke like nøye.

Perfekt hotellvogn

På grunn av sin konstruksjon og strenge kvalitetskrav til trematerialet var Woodies svært tidkrevende å bygge og dermed dyre. De ble i all hovedsak benyttet til persontransport og aktivt friluftsliv for dem som hadde råd til slikt. En perfekt vogn å hente et reiseselskap på nærmeste jernbane- eller busstasjon.

Noen nyutviklede modeller for 1946 var det ikke snakk om da krigen endelig sluttet i 1945. Ford ga 1942-modellen en ny grill med horisontale ribber, og dermed var man i 1946.

I tillegg til Station Wagon kom også en Woodie-cabriolet som fikk betegnelsen Sportsman. Den tradisjonelle stasjonsvognen kom bare som Super Deluxe og solgte imponerende 16.920 eksemplarer i 1946.

Fra Buffalo via California til Norge

Et av disse er Støtvigs Ford som ble solgt ny i Buffalo i staten New York i 1946.

– På mine mange besøk på den amerikanske østkysten, så vel på Nantucket som på Cape Cod, fant jeg historiske hotell som hadde en topprestaurert Woodie stående utenfor, både til utstilling og bruk. En woodie er for meg et sterkt signaturobjekt som etter min mening er en ideell konseptbygger. Den gjenspeiler en stemning fra de mest gylne årene ved hotellene etter krigen. En slik ville jeg ha ved Støtvig også.

Den som kjenner Stig vet at det som oftest blir som han vil. I god tid før ferdigstillelse av hotellet var dette prakteksemplaret hentet fra USA.

– Vi fant bilen i California. Den var opprinnelig solgt ny til et firma på østkysten som solgte den til Los Angeles i 1964. Der ble den parkert fram til 1990-tallet da den igjen ble solgt og etter hvert fullstendig restaurert. Dette arbeidet ble gjort ved å beholde hva man kunne av originale komponenter. Selv om bilen var rufsete i 1964, klarte man å beholde rundt 95 prosent av den intakt.

Djevelen i detaljene

Karosseriet har lønn rammeverk og mahogni paneler laget med samme passform som på møbler fra epoken. Interiøret er trukket i ekte brunt skinn, og trespilene i taket er lind. Med sin strandtilhørighet måtte det selvsagt også lages en robust takgrind for å bære det tidsriktige surfebrettet.

Som seg hør og bør på en «Hotel-Woodie» måtte selvsagt hotellnavnet legges i bladgull på døra, akkurat slik det ble gjort «over there» i denne nostalgiske gullalderen.

Det er nesten som du kunne ankommet et hotell som kunne ha ligget på The Hamptons på Long Island når du står ved entreen. 

Arkitekturen er historisk østkyst og inspirert av klassiske amerikanske resorthotell vakkert plassert på stranden med solnedgangen i Ytre Oslofjord i vest. Innenfor veggene fortsetter illusjonen av USA med blant annet en bowlinghall og egen diner. Og selvsagt heter baren Woodie Bar.