Svaret på om vi kunne få et lite intervju med Staffan Wittmark til en sak om hans nydelige 1958 250 GT LWB California Spider var ikke til å misforstå.

Diskret samler

Ikke uhøflig eller frekk på noen måte, men så kontant med ettertrykk at det ikke ga den minste åpning. Hverken for et offisielt intervju eller small talk om den fantastisk vakre, grå metallic skjønnheten han stilte med på Concorso d’Eleganza Villa d’Este i 2015. Helt fersk ut av et av Italias mest anerkjente verksteder for klassiske Ferrarier etter en totalrestaurering.

Gant-grunnleggeren og –designeren ville nok ikke ha snakk om verdier, men det blir det uvilkårlig nå når 74-åringen velger å avvikle hele sin gedigne bilsamling på et 50-talls klassiske biler. En samling han har klart å holde såpass skjult for offentligheten at selv gode svenske mediekollegaer ikke hadde peiling på dimensjonene av Wittmarks investeringer på bilfronten.

Du finner ikke mye om hverken han eller hans to medgrunnleggere når du søker rundt på nettet. Men etter mange opp- og nedturer innen internasjonal klesbransje er det klart at det har blitt noen (hundre millioner) kroner på hver da de gikk på børs i 2006, samt en fortsatt eierandel på rundt 37 prosent.

Nå når Artcurial går ut med detaljene om deres auksjon «The W Collection: From Stockholm to Monaco» i fyrstedømmet 9. mai 2024, snakkes det om totalverdier i området 35 millioner euro, men Wittmark nevnes ikke med navn. Beløpet tilsvarer i overkant av 411 millioner norske kroner. 

Høye forventninger

Sammen med en 1962 Ferrari 250 GT SWB Berlinetta er den 1958 250 GT LWB California Spider vi fikk et nært møte med for vel åtte år siden samlingens dyreste.

Artcurial går ut med et frisk estimat på 7,0 til 10,0 millioner euro – i området 85 til 120 millioner kroner. Det laveste området er kanskje mulig, men om den skulle nå øvre estimat vil den være tidenes dyreste 250 GT LWB California Spider uten racinghistorie. Vi må helt tilbake til Pebble Beach i 2012 for å finne et salg av en av de 49 bygde California Spiderne over 10 millioner dollar.

I dagens mildt sagt noe avventende markedssituasjon blir det spennende å se hvordan markedet reagerer. En like strøken tilsvarende modell med samme estimat ble ikke solgt på RM Sotheby’s Amelia Island-auksjon i vår, og det er svært lenge siden slike priser ble oppnådd.

Amerikansk satsing

Etter å ha lansert 250 GT Europa, Tour de France, Boano Coupé og den vakre Pinin Farina Cabriolet i årene mellom 1952 og 1957 mente Enzo Ferrari at 250 GT-programmet var komplett. Det var imidlertid ikke Ferraris viktigste markedsaktører i USA enige i.

Luigi Chinetti i New York og John van Neumann i California fikk overbevist Ferrari om at det var et marked for en åpen versjon av den meget suksessfulle Tour de France-raceren på langt chassis.

Et problem var kapasiteten hos karosseribyggeren Pinin Farina. De hadde mer enn nok med å bygge de eksisterende modellene, så Sergio Scaglietti fikk jobben med å bygge modellen. Mens Scaglietti bygde karosseriene til nærmest alle racerne for Ferrari, ble dette en av de meget få gatebilene han bygde. Resultatet var definitivt noe av det vakreste på fire hjul i historien.

California-drøm

Modellen fikk navnet California Spider. Det var tross alt USA som var markedet for den nye modellen, da den ble presentert i desember 1957. Hvis 250 GT Cabriolet hadde vært en filmstjernebil da den kom, fikk stjernene enda mer å sikle på da 250 GT California Spider debuterte.

Siden det var Scaglietti som sto for design og bygging var modellen langt mer raceorientert enn Pinin Farina Cabriolet. De fleste fikk karosseri montert på det samme racingchassiset som ble brukt på TdF-modellen.

Designen var den samme for alle de produserte gateeksemplarene, bortsett fra at kundene kunne velge mellom åpne eller pleksiglassdekte frontlykter. Under panseret kunne du velge mellom en «ordinær» 3-liters V12-motor på 235 hestekrefter eller en hetere racingversjon med godt over 250 hestekrefter.

Scaglietti-mesterverk

Selve karosseriene ble bygd i stål, mens dørene, panser og bagasjelokk ble bygd i aluminium. Ni eksemplarer som skulle brukes i racing ble bygd helt i aluminium for å spare vekt.

Etter å ha bygd 50 LWB-modeller i årene 1958 og 1959, ble designen flyttet over på det nyintroduserte korte chassiset i årsskiftet 1959/60. Med 20 centimeter kortere akselavstand ble den nye SWB en enda mer sportslig California Spyder.

I tillegg til lavere vekt fikk den også oppgradert motoren til 280 hestekrefter. Igjen en meget dyr modell tilpasset det amerikanske markedet, med en appell til de aller mest velstående og posørvillige i samfunnet.

Dette var definitivt bilen å ankomme Saint Tropez med utover 1960-tallet. SWB-versjonen var på programmet frem til 1963, og den ble også produsert i 55 eksemplarer i Scagliettis karosserismie.

Ettertraktet modell

California Spider har lenge vært en av Ferraris mest ettertraktede og verdifulle modeller blant samlere.

For rundt 15 år siden tok det fullstendig av. I 2007 gikk et par LWB-utgaver for rundt fem millioner dollar, før en SWB ble solgt for over 10 millioner dollar i 2008. Noe som var verdensrekord den gang.

Nå har både verdensrekorden og rekorden for California Spider blitt slått i ettertid. Rekorden for California Spider er for øyeblikket på 18,6 millioner dollar, satt av Artcurial på Rétromobile i Paris i 2015. Utrolig nok av et urestaurert og ganske råttent eksemplar.

De seneste årene har markedet selv for disse modellene roet seg betydelig. Med kun et 50-talls eksemplarer av hver modell dukker det bare opp et par-tre på auksjon i året, på de største og viktigste auksjonene i Monterey, Scottsdale og Paris.

LWB-eksemplarene ligger i underkant av 10 millioner dollar med SWB-modellen rundt 15 millioner dollar, men alt avhenger av den enkelte bils historie og tilstand selvsagt.

Chassis nummer 1057 GT

En av bilene som definitivt er blant de beste er Staffan Wittmarks 1958-modell med chassisnummer 1057 GT. Den ble solgt ny gjennom Luigi Chinetti Motors til Bob Gumper i New York i slutten av 1958. Midt på 1960-tallet ble den solgt til California til Robert Ramlose som hadde den helt frem til 1981.

Midt på 1980-tallet ble den plukket opp av Ferrari-eksperten Mike Sheehan, og den ble restaurert. Ikke bare én gang, men hele tre ganger på fem år, så det var nok så som så med en del av jobben som ble gjort.

I 1994 ble bilen solgt til Tyskland, hvor eieren Dieter Holthausen forlangte 550.000 dollar for den. Det fikk han ikke, så den vandret rundt mellom utstillinger og dealere til 1996. Da ble den kjøpt av Walter Fink i Stuttgart, og den ble det neste tiåret i Tyskland før Gant-grunnlegger Staffan Wittmark kom på banen og kjøpte bilen.

I hans eie har den igjen fått en grundig gjennomgang i form av en komplett restaurering av de fremste Ferrari-eksperter i Italia. Debuten etter at bilen var ferdig skjedde på Villa d’Este i 2015, der den nydelige bilen ble nummer to i klassen.

Nå skal den bevise at den kan leve opp til høye prisforventninger.