Norges Bank meldte tirsdag morgen at hovedstyrets enstemmige tilråding er å åpne for at Statens pensjonsfond utland kan få investere i aksjer som ikke er børsnoterte.
Dersom Finansdepartementet åpner for at fondet kan investeres i unoterte aksjer, satser fondet på at 3-5 prosent av porteføljen skal plasseres i unoterte aksjer.
I forbindelse med pressekonferansen fikk adm. direktør i Norges Bank Investment Management (NBIM), Nicolai Tangen, spørsmål om hva de tror om begrepet «Peak private equity» – det vil si en teori om at fremtidig avkastning ikke vil være like god som historisk avkastning.
– Kan bli en klinkekule
Men bakteppet det seneste året er at nedturen allerede har kommet. Financial Times skrev nylig at private equity-selskaper har sitt verste år på over et tiår grunnet renteoppgangen. Transaksjonssummene er også på hell.
– Jeg tenker at dette er et godt tidspunkt fordi det er tregere i private equity nå enn det har vært. Det er vanskelig å hente penger og det er vanskelig å selge seg ut. Det betyr at vi kan sannsynligvis komme inn med bedre vilkår, og når vi skal fase inn dette i løpet av en lengre periode, vil man sannsynligvis kunne kjøpe andeler i annenhåndsmarkedet til betydelig rabatt, sa Tangen, og la til:
– Jeg tipper at dette her kan bli en klinkekule, på samme måte som da vi økte aksjeandelen i finanskrisen.
Frustrerende på børs
Tangen har hele tiden vært positiv til at fondet skal få investere i unoterte aksjer. Under pressekonferansen brukte han ordet «frustrerende» om å bare kunne kjøpe børsnoterte aksjer.
– Vi eier cirka 1,5 prosent av alle selskapene i verden. Det betyr at når det kommer nye selskaper på børs, så kjøper vi 1,5 prosent av alt som kommer i snitt. Da er veldig mye av verdiskapningen i disse selskapene allerede skjedd via private equity-selskaper. Det er frustrerende noen ganger å komme så sent inn i prosessen, sa han.
Høyere kostnader
I våres ba Finansdepartementet Norges Bank om å vurdere mulighetene for investeringer i unoterte aksjer, og kartlegge fordeler og ulemper. Oljefondet har frem til nå hatt mulighet til å investere i selskaper som er på vei til børs, men investeringer ellers i private equity har vært stengt. Ved en tillatelse til å handle i unoterte selskaper, vil det skje via såkalte PE-fond, og ikke ved direkte investeringer i enkeltselskaper.
Blant ulempene som ble trukket frem under pressekonferansen var de høyere kostnadene i forbindelse med private equity. Som for fondets øvrige unoterte investeringer vil det generelt være mindre offentlig tilgjengelig informasjon. Unoterte investeringer prises heller ikke løpende i markedet, noe som kan gjøre det mer krevende å kommunisere og evaluere resultatene i bankens forvaltning.
Det unoterte aksjemarkedet har vokst raskt de siste årene. Målt relativt til størrelsen på det noterte aksjemarkedet har kapital til forvaltning hos aktive eierfond økt fra 4,2 prosent i 2017 til 9,2 prosent ved utgangen av første kvartal 2023, ifølge Norges Bank.
– Naturlig videreutvikling
Så nylig som i 2018 konkluderte Finansdepartementet med at «investeringer i unoterte aksjer vil utfordre sentrale kjennetegn ved dagens forvaltningsmodell».
På tirsdagens pressekonferanse fikk sentralbanksjef Ida Wolden Bache dette spørsmålet fra en Bloomberg-journalist:
– Det er noen som sier at fondet har vært en suksess fordi dere har vært disiplinerte, hatt lave kostnader og følger en bred referanseindeks; en strategi som har blitt mer og mer populært internasjonalt. Hvorfor vil Norges Bank endre på en slik suksessformel?
– Vi mener at en viktig del av fondets suksesshistorie nettopp har vært en gradvis utvikling av investeringsstrategien over tid. Vi har tilpasset investeringsuniverset etter hvert som vi så nye utviklingstrekk. Så vi mener at dette er en naturlig videreutvikling. Hele tiden har prinsippet om å spre investeringene bredt stått sentralt, sa Bache.
Blant de som er kritiske til at Finansdepartementet skal gi grønt lys til Norges Bank om å investere i unoterte aksjer, er BI-professor Espen Henriksen og NHH-professor Karin S. Thorburn. Thorburn har argumentert for at den påståtte høyere avkastningen innen private equity er fordi den finansielle gearingen også har vært mye høyere. Hun mener også det er en myte at en stadig større del av verdiskapingen skjer utenfor børs.
