– I løpet av fem år ønsker vi å transformere NOAH fra et avfallsselskap til et selskap som er kjent for sitt bidrag til positiv miljø- og ressursforvaltning, sier Anders Lægreid, adm. direktør i NOAH.
På Langøya utenfor Holmestrand tar bedriften imot industrisyre, flyveaske fra forbrenningsverk og annet uorganisk farlig avfall fra norsk industri.
Avfallsprodukter med tungmetallene blir nøytralisert og kjemisk bundet i en type gips, og lekkasjefaren beskrives som svært lav.
– Slik tar NOAH de uønskede stoffene ut av kretsløpet og muliggjør rene verdikjeder for industrien, samtidig som naturen blir restaurert NOAH. Øya skal bringes tilbake som naturområde, sier Lægreid.
NOAH
| (Mill. kr) | 2022 | 2021 |
| Driftsinntekter | 1.003,8 | 1.022,7 |
| Driftsresultat | 164,6 | 231,2 |
| Resultat før skatt | 126,3 | 208,6 |
| Årsresultat | 91,3 | 159,2 |
Eier: Bjørn Rune Gjelsten gjennom Gjelsten Holding.
– Har investert 1,5 milliarder
NOAH har vært eid av Gjelsten Holding siden 2003, da Bjørn Rune Gjelsten kjøpte selskapet fra staten og noen av Norges største industriselskaper.
Gjelsten har ifølge Kapital en formue på 19 milliarder kroner, og sitter på en bred portefølje som rommer alt fra sportsutstyr og interiør til boligutvikling og kreftvaksiner.
De seneste årene har NOAH vært god butikk for investoren. Selskapet hadde et samlet resultat før skatt på 607 millioner kroner i årene 2020 til 2022.
– Omsetning og driftsresultat for 2023 blir litt bedre enn i 2022. Det er også verdt å merke seg at selskapet har investert 1,5 milliarder kroner i nye og eksisterende anlegg i løpet av de siste fem årene, sier Lægreid.
– Lønnsomhetstallene kommer av at vi har flinke folk, god og effektiv drift, og fordi vi har investert for å komme oss videre, sier Lægreid.
Selv kom Lægreid inn i avfallsbransjen etter å ha vært bankmann i 30 år, stort sett hos DNB og forløperbanken Sparebanken NOR.
Kommunikasjonssjef Unni Claussen har bakgrunn fra Plan Norge og Olje- og energidepartementet.
Fortsetter til 2030
I disse dager er NOAH i ferd med å gjennomføre omfattende investeringer. På innkjøps- og byggelisten står avfuktingsanlegg, ny kai og nytt logistikksystem.
Finansavisen skrev i desember 2022 at investeringsprogrammet var på 300 millioner kroner.
Nå er prislappen økt til rundt 400 millioner kroner, som fordeler seg på årene 2022, 2023 og 2024.
– Utsettelser på grunn av politiske prosesser har gitt tidspress, prisstigning og noe mer krevende byggeprosess. I tillegg er det noe økt omfang, kommenterer Lægreid.
– Logistikk er stikkordet for det vi driver med, og innen utløpet av 2024 skal alt være lagt om. Vi samarbeider med Asko, og det kjøres sjødroner med flyveaske direkte fra Moss, sier Lægreid.
Planen er å drive mottaket på Langøya frem til 2030. Deponiområdene skal tilbakeføres til natur innen 2034, med unntak av et mindre mottak på én del av øya.
– Spørsmålet om neste lokasjon er et spørsmål man uansett trenger hjelp til. Vi driver gjerne avfallshåndtering, men vi ønsker ikke å peke på hvor anlegget skal ligge, det må nesten staten gjøre, sier Lægreid.
– Skal restaurere natur
Ved siden av anlegget på Langøya driver NOAH anlegg på i Engadalen i Nittedal kommune sammen med brødrene Fearnley på Aas Gård.
NOAH har også en lokalitet i Rekefjord, midt mellom Stavanger og Kristiansand. Der overtok NOAH driften av Rekefjord Stone, og driver uttak og eksport av stein.
– På lang sikt er tanken å restaurere natur. Masser er blitt tatt ut, og vi ønsker å bringe masser tilbake, sier Lægreid.
NOAH Engadalen mottar inerte masser fra byggeprosjekter i Oslo-området, for eksempel knust betong, samt jord- og leirmasser fra byggeprosjekter.
I april i år inngikk NOAH og Franzefoss et samarbeid med intensjon om å etablere et fullskala jordvaskeanlegg for gjenvinning av masser. Det skal ligge i Franzefoss’ pukkverk på Bånkall, helt nordøst i Oslo.
– Ønsker dere å kjøpe og drive flere slike anlegg de kommende fem årene?
– Både Engadalen og Bånkall drives sammen med andre, og det er en modell vi ser for oss å drive mer med. Om fem år har vi nok flere slike mottakssteder. Vi vil fortrinnsvis konsentrere oss om tomter og anlegg nær de store befolkningssentrene i Sør-Norge, sier Lægreid.
