Frykter ansatteflukt til oljenæringen og ut av landet
Kronekursen, at de utenlandske arbeiderne forsvinner og at mange fagarbeidere heller velger oljeindustrien, er det som bekymrer byggenæringen mest.


– Det som bekymrer oss mest, er at underleverandører får problemer, og at den utenlandske arbeidskraften forsvinner på grunn av svak kronekurs og lite oppdrag, sier Inger Kristin Ulveseth, adm. direktør og eier i familiebedriften Brødrene Ulveseth i Bergen.
Hun er i tillegg styremedlem og tidligere styreleder i bransjeforeningen for bygg og anlegg, EBA, i Vestland, og kjenner med det godt til hva som rører seg i regionen.
Kraftig konkursøkning
Tall fra NHO Byggenæringen viser at innen bygg, anlegg og eiendom var det en økning på 22 prosent i konkursene i bransjen i fjor, og antallet arbeidssøkere med yrkesbakgrunn fra sektoren økte med 40 prosent fra desember 2022 til samme måned året etter.
Også antallet permitteringsvarsler har økt drastisk med 314 prosent i perioden.
Sentimentet er også svakt.
– 45 prosent anser markedssituasjonen som dårlig, 12 prosent mener den er god, og 66 prosent forventer en forverring de neste seks månedene. Bare 5 prosent ser lysning, og 34 prosent sier de vil gjennomføre permitteringer i løpet av de kommende tre månedene. 20 prosent vil også gjennomføre nedbemanninger, sier adm. direktør i NHO Byggenæringen, Nina Solli.
Ned 10 prosent
Brødrene Ulveseth vil for 2023 ha en omsetning på 540 millioner kroner, mot 608 millioner i 2022. Da tjente selskapet 21 millioner etter skatt.
– I entreprenørmarkedet er det langt mindre å gjøre enn tidligere, og vi bruker lang tid på å komme i gang med byggesaker. Vi optimaliserer prosjektene og prøver å få ned prisen, men rentene øker og da stopper det opp, sier Ulveseth.
– Bygger dere mye i egen regi, eller stort sett for kunder?
– Vi har over tid rundt 30 prosent i egen regi, men det varierer en del.
Selskapet har i dag 140 ansatte, hvorav 90-95 fagarbeidere, og rundt 10 prosent av arbeidsstokken har de siste årene kommet fra utlandet, hovedsakelig Polen.
– Selv om andelen ikke er så høy, har vi vært helt avhengig av dem. Det er viktig å få inn de som kan mur-, betong- og tømrerfaget, ikke minst for å lære opp våre lærlinger, sier hun.
I dag har de rundt 20 lærlinger i bedriften.
I tillegg til et svakt marked strever også bedriftene med å holde fagarbeiderne i bransjen. Mange går over til olje- og gassnæringen, der aktivitetsnivået er høyt.
– Vi er redd for underentreprenørene og de tekniske fagene. Forsvinner de ut av bransjen, får vi samme situasjon som på slutten av 90-tallet da få ønsket å jobbe i byggebransjen, sier hun.
– Mer skeptisk
Leder for bedriftsmarkedet i Nordea, Jon Brenden, er mer skeptisk til 2024, og da spesielt første halvår, enn det mange andre er.
– Det er stor usikkerhet. Mange har fått det tøft, inkludert entreprenører. Tidlig i fjor sa mange kunder at 2023 kom til å bli bra, men de var skeptiske til 2024. Det har forsterket seg i etterkant, sier han.
Også han er bekymret for overgangen til olje- og gassnæringen for fagfolk innen byggenæringen.
– Det skjer mye innen olje, gass og fornybar sektor, og når byggebransjen starter opp igjen, kan det hende at man ikke finner kompetansen man trenger, sier han.
Han peker også på inflasjonen, kronekursen og i hvilken grad man har sikret renten på lavere nivåer, som usikkerhetsmomenter.
– Vi har de første to ukene i år gjort like mange rentesikringer som vi vanligvis gjør på en måned, sier han.
– Første halvår blir tøft
Han tror vi skal langt inn i 2024 før konjunkturen snur.
– Første halvår blir tøft for mange, spesielt for boligbyggere. Vi trenger en styrket krone, et moderat lønnsoppgjør og redusert inflasjon. Slik det er nå er det en sum som gjør at mange ikke tror at ting blir bra, selv om renten blir satt ned med 25 punkter.
– Det kan det hende at det begynner å snu i andre halvår, det er ikke nok å si at det vil skje bare renten går ned 0,25 prosentpoeng. Det er mye psykologi ute og går, og vanskelig å vite hvordan det slår ut, sier han.

