
Milliardærfavoritt:– Vi skryter av det med en gang
Arkitekten Arnstein Arneberg har tegnet mange av Norges aller dyreste boliger, og hvor både byggherrer og senere kjøpere i flere generasjoner er blant landets aller mest velbeslåtte.
Det gikk et gisp gjennom Norge da det ble kjent at Ferd-arving Katharina Andresen hadde bladd opp 585 millioner kroner for en villa på Bygdøy i fjor høst. Beløpet var mer enn dobbelt så høyt som den tidligere offisielle rekorden. Sector Alarm-gründer og milliardær Jørgen Dahl betalte 225 millioner kroner for Thor Johan Furuholmens strandeiendom i langt mer moderne stil i samme nabolag i 2020. Olav Nils Sundes kjøp på Tjuvholmen til 236 millioner kroner strides det om skal på rekordlisten, siden han slo sammen to leiligheter og “bygget” den 1.200 kvadratmeter store leiligheten “selv”.

Selgeren av Andresen-boligen, Hans Øivind Nordvik, gjorde en kule på det han kjøpte som Sjømannskirke for 57 millioner kroner i 2015, og siden fikk omregulert til bolig og pusset opp til skyhøy standard. Opprinnelig var eiendommen, som er tegnet av arkitekt Arnstein Arneberg, bygget som sommerhus til den kjente kontreadmiralen Jacob Børresen, som også var en av grunnleggerne av industrikjempen Hydro. Det var i 1916 at villaen, som fikk navnet Villa Herbernstrand, sto ferdig.
– Rikmannsvillaer på Østlandet

Arneberg var allerede en yndet arkitekt i rikmannskretser for over 100 år siden. Og mange av boligene han tegnet er blant de som oppnår de aller høyeste prisene i markedet den dag i dag. En ikke ubetydelig faktor er at de storslåtte villaene gjerne ligger på flotte og store tomter, flere grenser mot sjøen, og at bygningene måler oppimot et mål eller mer – innvendig. Men arkitekturen spiller naturligvis også inn, og der mannen bak skjønte hva de rike ville ha. Det var for eksempel i en Arneberg-villa at det for første gang i Norge ble bygget et innendørs svømmebasseng.
Fra 1920-tallet og i tiårene fremover ble Arneberg i stor grad knyttet til rikmannsvillaer på Østlandet.Espen Johnsen, professor i kunsthistorie
– Fra 1920-tallet og i tiårene fremover ble Arneberg i stor grad knyttet til rikmannsvillaer på Østlandet, forteller professor i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo, Espen Johnsen, om arkitekten som levde i perioden 1882 til 1961.
– Den posisjonen virker det som han fremdeles har i enkelte finansmiljøer i dag, påpeker han.

Johnsen mener at forklaringene kan ligge i at dette miljøet fortrekker en mer tradisjonsbærende arkitektur.
– De ser nok også den materialmessige og håndverksmessige kvaliteten ved byggverkene, påpeker han.
I den gemene hop klinger ikke navnet Arneberg som regel så kjent, men arkitekter og kultureliten vet meget godt at han var med å tegne Oslo rådhus sammen med Magnus Poulsson.
Hva gjør Arnebergs villaer så unike at kjøperne er villige til å bla opp skyhøye beløp for bygg som gjerne er fredet eller står på gul liste med kraftige begrensninger for hva man kan foreta seg?
Yndet blant de formuende
Historien om Villa Herbernstrand føyer seg inn rekken av tilsvarende beretninger om Arneberg-villaer med kjente og rike byggherrer og kjøpere – businessprofiler eller -arvinger – store summer og et par doser konflikter.
Vi kan nevne en rekke milliardærer som er eller har vært assosiert med arkitektens verk: Arne Fredly, Kjell Inge Røkke, Petter A. Stordalen, Trygve Hegnar og nå altså Katharina Andresen. En liten funfact er at faren hennes, Johan, Norges femte rikeste og god for 45 milliarder kroner, har vokst opp i et annet Arneberg-hus, Villa Smedbråten, som ligger på et høydedrag innerst i Bestumkilen på motsatt side av Bygdøy.
På Arneberg-listen kan vi likeså tilføye en rekke familienavn fra forretningsimperier som går tilbake til starten av 1900-tallet: Mustad, Jahre, Moltzau og Olsen. De to sistnevnte måtte og må selge på grunn av pengetrøbbel.
Moltzaus hvite hus på Ullern på over 800 kvadratmeter gikk til slutt på tvangssalg for 53 millioner kroner til boligutvikler Terje Tinholt i 2018, med 30 prosent rabatt fra opprinnelig prisantydning. Hva som skjer med Petter Olsens “Langveis” i Bærum, får tiden vise. Men han skylder en halv milliard kroner til DNB.

– Et stort pluss
“‘Langveis’ – Kulturskatt – Vakker eiendom – Arnstein Arneberg-villa – sjelden anledning.” Det er overskriften på Finn-annonsen for Olsens Arneberg-villa vest i Bærum som han har arvet av sin far. Boligmassen sto ferdig rett etter krigen, er siden påbygget og er på knappe 800 kvadratmeter, hvilket ikke blir prangende siden tomten er på 64 mål. Først ble den forsøkt solgt for 85 millioner kroner i det lukkede markedet. Nå søker selger for andre gang lykken i det åpne markedet for 70 millioner kroner.

Hvis Arneberg har tegnet et hus, skryter vi meglere av det med en gang.Tom Elliot Johnsen, eiendomsmegler
– Hvis Arneberg har tegnet et hus, skryter vi meglere av det med en gang. Det er et stort pluss, sier den erfarne eiendomsmegleren Tom Elliot Johnsen, som opererer mye i luksusmarkedet.
Han er en av grunnleggerne av eiendomsmeglerkontoret Sem & Johnsen. Johnsen var megler i Andresen-transaksjonen. Den foregikk i det lukkede markedet og gav ham en meget pen honorarslump.
Det er en kollega av Johnsen som har Olsen-oppdraget.

Barskt og herskapelig
Johnsen har med årene opparbeidet seg god kjennskap til Arneberg. Noe av grunnen er at sønnen Per Arneberg, som bodde i USA, hadde tenkt å selge farens villa på Madserud som han selv hadde tegnet. Johnsen utarbeidet prospekt og noen visninger, men så ble det ikke noe av salget. Nå bor en annen etterkommer av arkitekten i huset fra 1924, som bærer navnet Evenstad, og som ligger rett bak Madserud gård ved Frognerparken og tennisbanen, hvor prisene er skyhøye.
– Byggherren til de husene Arneberg tegnet var gjerne velstående. Det ble vakkert laget med dyre materialer og fine planløsninger, utdyper Johnsen.
Byggherren til de husene Arneberg tegnet var gjerne velstående. Det ble vakkert laget med dyre materialer og fine planløsninger.Tom Elliot Johnsen, eiendomsmegler
– Det er en herskapelig strek på det han tegnet, barskt og maskulint. Arneberg henvendte seg de som hadde det romslig økonomisk, sier han.
Startskuddet
Megleren sier at han ikke kjenner helt til hvordan Arneberg fikk den sterke posisjonen blant de rike i sin samtid.
– Jeg tror at sommerhuset til admiral Børresen ble et slags startskudd, og så spredte det seg, sier megleren.
Villa Herbernstrand ble som kjent etter innvielsen i 1916 både påbygget og brukt som helårsbolig av hans sønn, som var marinekaptein og skipsmegler. Da faren, admiralen, døde i 1943, testamenterte han boligmassen til Oslo sjømannskirke. Han ble hedret med å få en gate oppkalt etter seg, Admiral Børresens vei, hvor mange av landets mest bemidlede nå bor – deriblant Egil Stenshagen – og som nå også får selskap av Andresen-milliardæren.
Helhetlig med anlegg
Et annet trekk ved Arneberg-villaene er en helhet mellom hus og hage.
– Arneberg har så vidt jeg har fått med meg laget anlegg når han har tegnet privatboligene. Dermed ble de mer helhetlige, forklarer Johnsen.
– Det ser man i hovedverkene, som der Stordalen har kontor. Det er et anlegg, det er mer enn et hus, sier han.
Hotellkongens hovedkvarter i Frederik Stangs gate med inngang fra Bygdøy allé ble oppført i 1917–1919 for skipsreder Ivar An. Christensen. Det skal ha vært det første i landet med innendørs svømmebasseng. Under andre verdenskrig ble villaen rekvirert av Reichskommissariat og har vært på hendene til både et skipsrederfirma, blitt utvidet, og tilhørt Trygve Hegnar, før altså Stordalen kjøpte det for ca. 77 millioner kroner i 2007. Siden har milliardæren i kjent stil knallet til med enorme oppussingsbudsjetter.
Privatboligen til Jahre



En annen kjent villa formet av arkitekten Arneberg er “Midtåsen”, som ble tegnet til Anders Jahre i Sandefjord på 1930-tallet. Den mye omtalte rederen, som ble søkkrik og også gjemte bort betydelige beløp i skatteparadiser, fikk tegnet et 1.200 kvadratmeter stort bygg. Stilen kan karakteriseres som neddempet funksjonalisme ispedd klassisisme, ifølge nettsiden til Midtåsen, som i dag er hotell og selskapslokaler. Eiendommen eies av Sandefjord kommune og Anders Jahres humanitære stiftelse, som kjøpte stedet av boet for 41 millioner kroner i 2006.

Det meste er beholdt slik den svært rike rederen ville ha det i sin tid. Huset ligger på en høyde, omgitt av et 60 mål stort parkanlegg.
Og så må vi ikke glemme Skaugum der kronprinsparet bor, og at Arneberg også sto bak Telegrafbygningen i Kvadraturen, som var Televerkets hovedkontor. I fjor høst kjøpte John Fredriksens selskap Npro bygget for 1,6 milliarder kroner av et fallert Arctic Securities-syndikat. Riktignok samarbeidet Arneberg med Magnus Poulsson om det sistnevnte bygget – i likhet med Rådhuset. Der Poulsson har høyere status i de engere kulturkretser, var og er Arneberg rikmannsarkitekten.

Privatboliger tegnet av Arneberg
- Elsero, villaanlegg ved Frognerparken oppført for Else og Wilhelm Mustad 1918–1923 og fremdeles i familiens eie. Fredet.
- Evenstad, Arnebergs egen bolig fra 1924 i Madserud allé, hvor en etterkommer fremdeles bor.
- Frederik Stangs gate 22, nå Strawberrys hovedkontor. Petter A. Stordalen betalte 77 mill. kroner i 2007.
- Gregers Grams vei 2A, tilhørte ekteparet Moltzau, kjøpt på tvangssalg av Terje Tinholt for 53 mill. kroner i 2018.
- Villa Herbernstrand på Bygdøy, kjøpt av Katharina Andresen for 585 mill. kroner i 2023.
- Langveis i Bærum, rederarving Petter Olsen er i trøbbel og forsøker å selge for 70 mill. kroner.
- Midtåsen, oppført til Anders Jahre i 1934, nyere fortolkning av rikmannsvillaen, hotell i dag.
- Munkebakken/Store G på Lagåsen, kjøpt av Arne Fredly 200–250 mill. kroner på begynnelsen av 2000-tallet.
- Skaugum, oppført til kronprinsparet i 1932, knappere former, mindre ornamentikk, lave tak og mer nedtonet med volumer som strakk seg noe mer ut i landskapet.
- Villa Smedbråten, bygget i 1930-årene for Johan H. Andresen, farfaren til dagens overhode i Ferd, og hvor moren Marianne bor.
Var Norges dyreste
Økonomisk trøbbel var grunnen til at Schibsted-arving Einar Nagell-Erichsen måtte kvitte seg med Munkebakken på Lagåsen ved Lysaker på begynnelsen av 2000-tallet. Den havnet til slutt på Fredlys hender etter en fordyrende runde innom Røkke og litt rettssnacks, omtalt i forrige utgave av Kapital i coversaken “MilliardærkrangleneM.
Det endelige beløpet Fredly måtte ut med ikke kjent, men både 200 og 250 millioner kroner har blitt nevnt, fordelt på Nagell-Erichsen og Røkke, pluss at dette en periode skal ha vært Norges dyreste privatbolig. Oppussing og ikke minst massiv renovering av boligmassen på 2.000 kvadratmeter kom i tillegg for Fredly. Ifølge Finansavisen, som først bragte nyheten om Andresen-kjøpet på Bygdøy, var Ferd-arvingen også i kontakt med Fredly om å få kjøpt Munkebakken.
Munkebakken kalt Store G
Munkebakken ble etter det Kapital har klart å oppspore oppført til grosserer Otto Nyquist. Han var gift med datteren til den styrtrike møllearvingen Rasmus Meyer i Bergen. Svigerfar skal både ha bidratt økonomisk og hatt ønsker om hvordan Munkebakken skulle se ut og ikke minst hva den skulle inneholde.
Meyer ville selv ha et sted å bo når han var i hovedstaden, samt ha plass til å henge opp noe av den meget rikholdige kunstsamlingen sin, toppet av en rekke sentrale Munch-verker. I 1916 tok Meyer livet sitt og fikk knapt se Munkebakken, også kalt Store G, stå ferdig.
Arnstein Arneberg (1882–1961)
Norsk arkitekt, kjent for Oslo rådhus, Skaugum og Vikingskipshuset og en rekke store villaer. Utdannet ved Kunst- og håndverksskolen i Oslo og Tekniska högskolan i Stockholm.
Etablerte egen praksis i Oslo i 1906, som tok utgangspunkt i nordisk renessanse og barokk. Har også tegnet jernbanestasjoner på Dovrebanen, kirker og skoler. Sammen med Magnus Poulsson sto han bak både Oslo rådhus og Telegrafbygningen.
Aktiv i bygningsvern, som restaurering og ombygging av Akershus slott, og Oslo Domkirke. Deltok i innredningen av Sikkerhetsrådets sal i FN-bygningen i New York.
Født i Halden, vokste opp på Lysaker i Bærum der kultur- og kunstnermiljøet “Lysakerkretsen” var toneangivende i det øvre samfunnslag. Bodde som voksen i den egentegnede villaen kalt Evenstad på Madserud i Oslo, døde på Gjøvik.
Fortolkning av rikmannsvillaen
“Sagaen” om Munkebakken er en av de mer kjente knyttet til Arneberg-villaene. Kapital tok en telefon til Monaco-baserte Fredly for å høre hvordan det er å bo, eller ha en Arneberg-villa. Han tok som alltid telefonen, men hadde ikke tid til å snakke om Munkebakken.

Professor Johnsen vil mer enn gjerne snakke om Arnebergs virke.
– Størst arkitekturhistorisk betydning i en nasjonal sammenheng har Arneberg fra sitt gjennombrudd med utkast til Kongevillaen på Voksenkollen i 1907 med arkitektkollegaen Ole Sverre og frem til begynnelsen av 1920-tallet. Selv om hans kunstneriske høydepunkt er i den tidligste fasen, er det ingen tvil om at han gjennom hele mellomkrigstiden hadde et stort, respektert navn i arkitektmiljøer, men enda mer i dagspressen.
– Sentral plass i arkitekturhistorien
– Arnstein Arneberg, og hans tidvise samarbeidspartner Magnus Poulsson, har en sentral plass i arkitekturhistoriens første halvdel av 1900-tallet. Men selv om de er kjent for fellesprosjektene Telegrafbygningen (1917) og Oslo rådhus, representerer deres arkitektoniske virke individuelle forskjeller.
Det sier professor i kunsthistorie, Espen Johnsen, ved Universitetet i Oslo, som fremhever likheter og forskjeller mellom de to.
– Begge var opptatt av historien, spesielt den norske. De ønsket gjerne å gi bygget en pittoresk og noe fremtredende plassering i landskapet eller bymiljøet. Husene trer frem, og byggene har en sterk materialbevissthet, tilføyer han.
Professoren påpeker at Poulsson har en langt større plass i norsk arkitekturhistorie.
– Der Poulsson i større grad bidro med individuelle kunstneriske fortolkninger av norsk tradisjon og ulike fornyelser, var Arneberg den store stilarkitekten, det vil si den som i større grad hentet impulser utenfra.
Det var spesielt fra England, men også fra Italia, at Arneberg hentet inspirasjon. Dette gjorde han på en tidvis suveren måte der han behersket å støtte seg til og fortolke stilhistorien kombinert med en moderne innstilling.
– Arneberg ble rikmannsarkitekten, mens Poulsson engasjerte seg i og mestret å fornye ulike bygningstypologier. Der Poulssons villa-interiører har et dominerende helhetspreg, viser Arneberg en større variasjon med ulike romlige stemninger og materialbruk som er tilpasset den mer differensierte representative bruken av rommet, med ulike stilreferanser, sier han.
Professoren sier at de to spilte en ledende rolle i det norske arkitektmiljøet, der de var innovative og representerte noe nytt. En rekke av Arnebergs hovedverker, som Karistua (1910) og Munkebakken på Lysaker (1916), Mustadvillaen i Bygdøy allé, Elsero i Madserud allé (1918–23), Sjømannskirken i Rotterdam (1914) og Vikingskipshuset (1914–26) på Bygdøy, kan nevnes i en slik sammenheng.
– Fra disse årene og fremover tegnet Arneberg en stor mengde eneboliger, forteller han.
Fra midten av 1930-tallet har Arneberg en svakere posisjon, med unntak som Sikkerhetsrådets sal (1950) i New York, ifølge professoren. Det året var Arneberg 68 år gammel. Han levde til 1961 og fikk akkurat opplevd at kontorbygget til Wilh. Wilhelmsens rederi sto ferdig i Roald Amundsens gate.
|Fra 1930-tallet bidro Arneberg med å skape en nyere fortolkning av rikmannsvillaen, forteller professoren videre.
– Det var med noe knappere former, mindre ornamentikk, lave tak og mer nedtonet med volumer som strakk seg noe mer ut i landskapet. Samlet viser det at han også var noe orientert i funksjonalismen, sier Johnsen.
Det kan man se i eksempelvis kronprinsparets Skaugum (1932), Anders Jahres Midtåsen (1934) og Villa Lehmkuhl (1936) i Arnstein Arnebergs vei på Madserud. Sistnevnte kjøpte Oda-gründer Karl Munthe-Kaas for 55 millioner kroner for noen år siden. Kapital har spurt ham om hvordan det er å bo i et Arneberg-hus, men han ønsket ikke å svare på det.


– Ofte på bevaringslister
Kunsthistorieprofessoren kommer med et lite stikk til noen av dagens eiere:
– Man kan spørre seg om hvor flinke og interessert dette klientellet (i finansmiljøet, red. anm.) er til å restaurere og virkelig ta vare på og fremheve Arnebergs arkitektoniske opprinnelige kvaliteter, avslutter han.
Ja, for hva vil – og ikke minst kan – man gjøre med Arneberg-villaer?
– Med en gang Arneberg står som arkitekt, dukker det et rødt flagg opp, vedgår megler-Johnsen.
Med en gang Arneberg står som arkitekt, dukker det et rødt flagg opp.Tom Elliot Johnsen, eiendomsmegler
– De er ofte på bevaringslister. Det betyr at man ikke kan rive, men man kan forskjønne. Innvendig kan du gjøre det du vil, sier han.
Noe som nok beroliger flere sjeler.
– Utvendig har Arneberg-villaene gjerne noe flott ved seg, sier han.
– Fine planløsninger
Dette er jo også ofte beliggende på flotte tomter.
– Byggherrene var jo som nevnt velstående i sin tid og laget det fint. Det er fine planløsninger. Arneberg var veldig flink. Bad og kjøkken har gått ut på dato. Det endres gjerne. De fleste kjøperne beholder stuene, peisene og inngangspartiene, sier eiendomsmegler Johnsen.
Dessuten har mange av villaene flotte terrasser med utgang til hageanlegg.
– Man moderniserer litt inne. I kjellere blir det gjerne gjort endel. Der har det kanskje vært en kjellerstue eller en gildehall til å ha skikkelige fester. Det er gjerne veldig mange boder. De gjøres i større grad om til spa, trimrom etc., sier han.

“Aristoteles Onassis, Sjahen av Persia, Jussi Björling”
På Midtåsens nettsider står det at det meste er beholdt, men at kjøkkenet er modernisert. Man kan også lese mer om den sagnomsuste rederen og livet i Arneberg-huset på nettsidene:
“Og i kjelleren har han bygget en fargerik bodega hvor det fremdeles lukter sigar og gammel portvin ... Aristoteles Onassis, Sjahen av Persia, Jussi Björling, konger, dronninger, prinser og prinsesser fra Europas kongehus ... det er ikke akkurat småfolk som har drukket rødvin med skipsreder Anders Jahre på Midtåsen ... I kjelleren står det store hvelvet hans, tomt.”





