Fredag skjedde det mange norske folkefinansieringsaktører har ventet lenge på: Regjeringen vedtok å innlemme EUs såkalte folkefinansieringsforordning i EØS-avtalen, med virkning fra 2. februar.
Det betyr at den særnorske investeringsgrensen på 1 million kroner forsvinner om man regnes som profesjonell investor. Samtidig blir investorbeskyttelsen mer formalisert.
– Dette er good news, sier adm. direktør Sebastian Martens Harung i folkefinansieringsselskapet Kameo, som i all hovedsak formidler lån til boligbygging.
Han mener vedtaket er en gamechanger for bransjen.
– Vi kommer til å satse betydelig når dette er på plass. Vi ser for oss at vi blir mer en konkurrent, men også et supplement til nisjebankene.
I romjulen sa Harung til Finansavisen at han følte det var som «å være nummer 165 og få beskjed om at man stadig rykker frem i køen». Da hadde Kameo talt opp 165 saker som ifølge regjeringens hjemmesider var «vedtatt i EU, men ikke innlemmet i EØS-avtalen samt forslag under behandling og utkast til kommisjonsrettsakter under komitebehandling».
Reglene om folkefinansiering, som ble vedtatt i Brussel allerede i 2020, var blant dem.
Langt større beløp
I Sverige og Danmark ble EUs regelverk innført ved lov i november i fjor. Kameo, som har virksomhet i hele Skandinavia, mener det særnorske regelverket gjør denne finansieringskilden unødvendig liten.
– I Sverige er halvparten av prosjektene våre på over 50 millioner kroner. I Norge har vi ennå denne millionbegrensningen som ikke treffer veldig bra, sier Harung, og viser til at privatpersoner og institusjonell kapital behandles likt.
Det blir det altså en endring på.
«Folkefinansieringsforordningen er en del av arbeidet med å gi små- og mellomstore foretak tilgang til kapital fra andre kilder enn tradisjonelle banker. Digitale plattformer gir nye finansieringsmuligheter. Ved å bruke nettplattformer kan potensielle investorer, også privatpersoner, investere beløp for å finansiere bedrifter», heter det på regjeringens hjemmesider.
Mer boligbygging?
Kameos konkurrent FundingPartner omtaler også implementeringen i positive ordelag. I en pressemelding kaller adm. direktør og gründer Geir Atle Bore den «en seier for investorer, bedrifter og bransjen som helhet».
– I dagens marked, der bankene har strammet til ekstra hardt, er det blitt ekstra tydelig at folkefinansiering fyller et reelt behov for de små og mellomstore bedriftene i Norge. Med dette vedtaket kan vi skaffe finansiering til enda flere bedrifter, uttaler Bore.
Vilkårene for bankfinansiering av boligprosjekter er blitt stadig tøffere i takt med renteøkninger og svakt nyboligsalg. Harung mener folkefinansiering kan bidra til realisering av flere boliger.
– Med tanke på alt som har stått i avisene den seneste tiden om boligbygging, er timingen god for å tilrettelegge for mer finansiering. Norge er veldig bankfokusert, men ute i den store verden utgjør bankfinansiering bare 50 prosent av all finansiering til næringslivet, hevder han.
Å droppe bank til fordel for folkefinans, kommer riktignok med en pris. En lånerente på 11 prosent er ikke uvanlig.
