Finanspolitikkutvalgets årlige rapport peker på en rekke svakheter og uheldige valg i statsbudsjettet for 2024, og på viktige langsiktige utfordringer som burde vært prioritert allerede nå.
– Ser du dette som kritikk av særlig de satsingsområdene du og Senterpartiet har fått gjennom i regjeringen?
– Nei, svarer finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).
Han hevder dagens regjering har strammet til i CO2-kompensasjonsordningen, og er uenig med utvalget i at mindre av provenyet fra grunnrenteskattene burde gå til kommunene der de ulike anleggene ligger.
– Lokalsamfunnene skal sitte igjen med sin andel, slik de har gjort i konsesjonssaker i over 100 år, sier Vedum.
Han erkjenner at den midlertidige arbeidsgiveravgiften har langsiktige skadevirkninger:
– Vi var klar over de langsiktige konsekvensene, og derfor har vi gjort avgiften midlertidig. På samme måte vet vi at strømstøtten bidrar til økt strømforbruk, men vi har gjort dette med åpne øyne, for å få ned strømutgiftene.
Refser CO2-ordning
Utvalget refser og ønsker å avvikle CO2-kompensasjonsordningen. Ordningen koster like mye som hele Nansen-hjelpen, altså regjeringens samlede tiltak relatert til Ukraina-krigen, låser fast dagens industristruktur, bremser reelle klimaforbedringer og har uheldige fordelingsvirkninger, mener utvalget.
Regjeringen og SV finansierte en betydelig del av årets budsjettavtale med å bruke ubenyttede tapsavsetninger i Eksfin.
– Det strider mot handlingsregelen og god budsjettpraksis. Da kan man bruke mer penger uten at det fremstår som om man bruker mer penger, sier Torvik.
Utvalget mener det også er feil å bruke en engangsinndekning til å finansiere en varig utgift.
Den midlertidige ekstra arbeidsgiveravgiften burde ikke vært innført, og bør fjernes snarest (se egen sak).
Eksportmål? Hvorfor?
Regjeringens mål om å øke eksporten utenom olje og gass med 50 prosent innen 2030 er uforståelig, og ikke økonomisk forankret.
– Økt eksport bør ikke være et mål i seg selv. Vi har ikke brukt opp valutainntektene, men satt dem i fondet, så det er uklart hvorfor økt eksport skulle være et mål i seg selv, mener Torvik.
Torvik og utvalget kritiserer også generelt holdningen særlig etter pandemien der «det er blitt en forventning om at når noe skjer, skal staten inn og kompensere det».
– De som vil ha næringspolitiske subsidier forsøker å kamuflere dette som klimatiltak. Dette fortrenger tiltak som ville hatt større effekt på klimaet. Det er uheldig!
Billig kraft? Hvorfor?
Utvalget mener det også er feil at det er et selvstendig mål at Norge skal ha tilgang til billig kraft.
– Energikrisen er et resultat av overforbruk, også av energi. Er løsningen da å subsidiere bruk av energi? Nei, det er ikke effektiv politikk.
Kritikken mot strømstøtteordningen gjentas, og forsterkes: «Den nåværende ordningen gir enda svakere incentiver enn før til å spare strøm når strømmen er dyr og har høyest samfunnsøkonomisk verdi».
I Norge er bare 18 prosent av ukrainske flyktninger i jobb. I Danmark er andelen 50 prosent. Fordi det er et mål at ukrainske flyktninger skal kunne returnere til Ukraina, mener utvalget at mer av tiltakene burde være vinklet på rask utplassering i jobb enn på kvalifiseringstiltak, som først gir effekt på lengre sikt.
