Mente 95 prosent skatterabatt var for lite
Gårdeiere i Norge betaler formuesskatt av bare 5 prosent av verdiene. Trygve Slagsvold Vedum mente det var for mye da han ga dem mer skatterabatt.


Finansminister Trygve Slagsvold Vedum gikk til frontalangrep i VG på alle dem som vil fjerne formuesskatten. «Den bidrar på en god måte til å utjevne forskjeller mellom fattig og rik. Jeg kommer ikke til å fjerne formuesskatten», sa Slagsvold Vedum.
Det Slagsvold Vedum ikke sa var at han selv bidro til å kutte formuesskatt, men da for de som har de største rabattene i formuesskatten fra før, eiere av norske landbrukseiendommer.
Finansavisen har omtalt hvordan Trygve Slagsvold Vedum aldri i sitt liv har betalt formuesskatt, nettopp fordi hans formue er knyttet til storgården på Stange. Og vi omtalte at 20 av de dyreste landbrukseiendommene til salgs i Norge har en skattemessig formuesverdi på bare 5 prosent av virkelig verdi.
«Utjevne ulikhet»
Likevel kuttet Finansdepartementet i oktober 2023 verdsettelsen ytterligere da verdsettelsen av alle direkte eide driftsmidler med unntak av sekundærboliger og næringseiendom ble satt ned fra 75 til 70 prosent av verdien.
Begrunnelsen var et ønske om å utjevne ulikhetFinansdepartementet
Landbrukseiendommer verdsettes i utgangspunktet til en svært lav historisk fastsatt verdi ganget opp med verdsettelsesfaktoren. Finansavisens oversikt viser at denne verdien kun utgjør mellom 0 og 10 prosent av virkelig verdi.
Sekundærboliger verdsettes i dag til 100 prosent av virkelig verdi. Som følge av kraftig oppkapitalisering gjelder det samme for næringseiendommer.
«Begrunnelsen var et ønske om å utjevne ulikhet i verdsettelse av eiendeler eid i enkeltpersonforetak og driftmidler eid i aksjeselskap», skriver kommunikasjonsrådgiver Helene Megaard på vegne av Finansdepartementet.
Landbrukseiendom har fra før nærmest null i formuesverdiEspen Ommedal
– Fra før nærmest null
Departementet understreker at rabatten ikke gjaldt særskilt for landbruket.
«Skatteytere som driver virksomhet gjennom enkeltpersonforetak får i praksis en mindre omfattende rabatt enn dem som driver virksomhet gjennom selskap, og dermed får aksjerabatten på alle eiendelene», skriver hun.
Departementet har ikke hensyntatt at utgangspunktet for verdsettelsen av landbrukseiendommer er et helt annet enn for andre eiendeler. Likevel er rabatten økt på landbrukseiendommer.
– Landbrukseiendom har fra før nærmest null i formuesverdi. Hvis du sammenligner med verdsettelse av næringseiendom blir konsekvensen det motsatte; økt ulikhet. Det blir det også hvis du sammenligner med verdsettelse av aksjer mer generelt og fiskerikonsesjoner etter kraftig oppregulering, sier skatteadvokat Espen Ommedal.
– Særregler for alt mulig
– Utgangspunktet for næringseiendom og fiskerikonsesjoner er virkelig verdi. Verdsettelsen på landbrukseiendommer er noe helt annet. Dette viser det urimelige i formuesskatten idet ulike grunnlag verdsettes høyst ulikt. Du har særregler for alt mulig, sier Ommedal.
– Schjeldrup-utvalget uttalte i sin tid at hvis man skal ha formuesskatt, så burde all formue verdsettes likt og til virkelig verdi.
– Men skattesatsene måtte betydelig ned, mente Schjeldrup. Da får du ikke effekt av negativ allokering slik du får nå ved at man incentiveres til å kjøpe formuesobjekter bare for å spare formuesskatt, sier Ommedal.
– Dette viser en av svakhetene med dagens formuesskatt, men regjeringen mener åpenbart at dette er berettiget.
Som skatteadvokat har Ommedal kontakt med nordmenn som vurderer å flytte for å redusere formuesskatten.
– Det er fortsatt et jevnt sig av folk som vurderer å flytte til Sveits. Mange av dem som ikke flytter venter på et regjeringsskifte med håp forbedringer i eierbeskatningen, for mange har regnet og sagt de kunne spart mye penger på å flytte, sier han.
