For to år siden fikk mange eiere av hus og hytter i Fredrikstad kommune sjokk da de fikk tilsendt regningen for eiendomsskatt for 2022. Dette skjedde etter at kommunen hadde gjennomført en retaksering av alle eiendommene i kommunen. Forrige allmenne taksering ble gjort i 2006.
Taksert for sent
Nå har fire av dem gått til sak mot kommunen. I sluttinnlegget til Søndre Østfold tingrett argumenterer advokat Bettina Banoun i Wiersholm, som fører pilotsøksmålet for de fire bolig- og hytteeierne, for at takseringen der er gjort for sent og dermed ikke er gyldig.
«Kommunen har handlet i strid med eiendomsskatteloven», heter det i sluttinnlegget.
I loven heter det at det skal være allmenn taksering i kommunen hvert tiende år, men at kommunestyret kan avgjøre at ny taksering skal skje tidligere eller senere, men ikke senere enn tre år etter at den siste allmenne takseringen skulle ha skjedd.
Kontorjustering
Et annet alternativ til ny allmenn taksering for kommunen er å foreta en kontorjustering. Det innebærer at kommunen kan velge å øke alle takstene med en prosentsats, som ikke kan være mer enn 10 prosent av det opprinnelige skattegrunnlaget, for hvert år.
Fredrikstad takserte eiendommen forrige gang i 2005, og valgte etter dette fra 2016 i stedet å foreta en kontorjustering.
Spørsmålet retten skal ta stilling til er om kommunen etter flere år med kontorjusteringer hadde rett til å gjennomføre en ny allmenn taksering. Det mener kommunen selv. «Kommuner som har kontorjustert takstene i ett eller flere år står fritt til å bestemme når ny allmenn taksering skal gjennomføres», skriver advokat Hakon Huus-Hansen i KS Advokatene på vegne av Fredrikstad kommune.
Pilotsøksmål
De fire eiendomseierne som nå møter kommunen springer ut fra gruppen Nei til økt eiendomsskatt i Fredrikstad kommune som har tatt initiativ til søksmålet, og som har samlet inn penger til advokatkostnadene. Saken var opprinnelig tenkt som et gruppesøksmål, men ble av praktiske hensyn besluttet gjennomført som et pilotsøksmål. Et pilotsøksmål er et ordinært søksmål, som blir ansett til å være godt egnet til å løse mange like saker, og der resultatet kan leggets til grunn for utenrettslig løsning av de øvrige tilsvarende sakene.
Saken skal gå for Søndre Østfold tingrett 5. mars.
Flere saker
Kommunenes utskriving av eiendomsskatt har ført til flere rettssaker de seneste årene.
Også i 2006 ba eiendomseiere i Fredrikstad-regionen Bettina Banoun om hjelp. I den eiendomsskatteloven som var gjeldende ut 2006 het det at eiendomsskatt kun kunne innkreves i bymessige strøk, men eiendommer på Skjæløy ble likevel ilagt eiendomsskatt. Fredrikstad kommune tapte saken, og måtte tilbakebetale eiendomsskatten for disse eiendomseierne for 2006.
I Oslo kommune gikk et gruppesøksmål om eiendomsskatten for 2019 helt til Høyesterett.
Her konkluderte retten med at Oslo kommune hadde overskredet fristen for utskriving av eiendomsskatt, som er 1. mars. Boligeierne som deltok i gruppesøksmålet, og som hadde klaget på skatten innen fristen, fikk tilbake innbetalt beløp.
Modeller for beregning av eiendomsskatt
Faktortall
Finansavisen har skrevet flere saker om Morten Klevjer, som stilte spørsmål om hvordan Notodden kommune hadde vurdert fritidsboligen hans, og ba om innsyn i faktortallene som la grunnlaget for eiendomsskatten på egen og hyttenaboenes eiendommer. Kommunens nei til dette førte til en rettssak mellom Notodden kommune og staten ved Kommunal- og distriktsdepartementet, der kommunen tapte i lagmannsretten. Saken er anket til Høyesterett.
