Mandag 11. mars kommer inflasjonstallene for februar. Norges Bank venter en ubehagelig økning fra 4,7 til 5,3 prosent, og at kjerneinflasjonen øker fra 5,4 til 5,5 prosent.
Det er ikke økonomene i de største bankene enige i.
De store dagligvarekjedene har etter nyttår innført ulike former for prisfrys og priskutt, men bare på et utvalg av varene. Trolig ville disse varene uansett hatt lav prisvekst, etter at internasjonale matvarepriser har fortsatt ned.
– Normalt øker matvareprisene en del i februar, men i fjor steg prisene mindre enn vanlig, blant annet fordi Kiwi lot være å prise om en rekke varer den måneden, understreker seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets.
Han viser også til at Rema-kjeden har hoppet av det tradisjonelle mønsteret der prisene i hovedsak kun justeres to ganger årlig.
– Dessuten steg matvareprisene mer enn vanlig i januar, noe som kan peke i retning av mindre oppgang i februar, tror Aamdal.
Polet vs. IKEA
– Etter at matprisene steg 1,6 prosent i februar i fjor, tror jeg de holdt seg mer uendret i februar i år. Jeg anslår 0,5 prosent månedsvekst, sier seniorstrateg Dane Cekov i Nordea Markets.
– Dette alene er nok til å trekke ned årsveksten i kjerneinflasjonen med 0,15 prosentpoeng, sier Cekov.
For andre priser er bildet mer blandet.
– Vi vet for eksempel at Vinmonopolet har hevet sine priser med 1,7 prosent, og at Ruter og andre transportselskaper har økt sine priser, men også at IKEA har kuttet prisene på ganske mange varer, sier Cekov.
Liten strømeffekt
Fallet i strømprisene i år slår lite ut i konsumpristallene, ettersom strømstøtten uansett tar brorparten av prisendringer utover 73 øre/kWh.
– Jeg synes det ser ut til at strømprisen i KPI har falt omtrent like som som på samme tidspunkt i fjor, og dermed påvirker de ikke KPI i særlig grad, antar Aamdal.
Ifølge Cekov har spotprisene falt med omtrent 23 prosent for landsgjennomsnittet, mens nettleien har økt.
– Jeg tipper at SSBs tall vil vise et fall på 5 prosent på strømprisene i KPI.
Joker: Kroneprisen
I fjor sommer var prisveksten på importerte kjernevarer rundt 7 prosent. I januar var takten sunket til 4,5 prosent.
– Det er nok særlig lavere prisvekst ute som har bidratt til det, samt at kronen ikke svekket seg videre gjennom andre halvdel av fjoråret, mener Aamdal.
– Men prisveksten på import av tradisjonelle varer steg i fjerde kvartal, noe som kan tyde på at fallet i importprisene i konsumprisindeksen er i ferd med å dempes, mener han.
Kronekursen er en joker, også for inflasjonstallene bak oss.
– Kronekursen svinger mye, men har flatet ut i år. Det betyr at importerte priser flater ut på et høyere nivå enn vi trenger for å få en inflasjon på 2 prosent. Norges Bank er ikke betrygget av dette, tror Cekov.
– Inflasjonen ned
Cekov lander på at tolvmånedersveksten i KPI-JAE sank til 5,0 prosent i februar, mens tolvmånedersveksten i KPI sank til 4,5 prosent.
Begge deler er godt under Norges Banks prognoser for februar, men Cekov tror ikke at slike inflasjonstall vil slå synlig ut i Norges Banks argumentasjon.
– Til nå har Norges Bank brukt sitt skjønn til å holde rentebanen nede. Nå tror jeg heller de vil holde igjen motsatt vei, selv om inflasjonsmålingene havner lavere enn de har lagt til grunn.
Aamdal har ennå ikke tallfestet sine inflasjonsanslag for februar, men:
– Jeg tror årsveksten i både KPI og KPI-JAE blir lavere i februar enn i januar.
