– Det er ikke lett å bli motivert til å drive et firma når skatten for meg som eier blir så høy sammenlignet med inntekten min, sier Birger Førre, daglig leder og eier av Førre Trevarefabrikk, bedre kjent som Førre Vindu.
Bedriften holder til i Tysvær kommune i Rogaland.
– Jeg har vært så solidarisk, eller lite lur, at jeg ikke selv har tatt ut høyere lønn enn de ansatte, sier Førre. De 25 ansatte i Førre Trevarefabrikk har en lønn på rundt 500.000 kroner i året hver.
– Av en bruttolønn på 51.000 kroner i måneden får jeg nå utbetalt 23.000 kroner etter at formueskatt og inntektsskatt er trukket fra, sier bedriftseieren.
– Det er klart at motivasjonen min til å drive bedrift daler litt da, sier han.
121.000 i formuesskatt
For 2023 fikk han en formuesskatt på 121.000 kroner. Den er knyttet til at han eier 40 prosent av aksjene i bedriften Førre Trevarefabrikk og morselskapet Førre Eiendom.
– Vi har drevet virksomhet i 75 år, har 25 ansatte og produserer vinduer og dører av norsk kjerneved, forteller han.
Produksjonen krever store og kostbare maskiner som bedriften eier. Dermed får bedriften en stor verdi når den skal verdsettes skattemessig.
Det er 65 aksjer i selskapet, og mens verdien pr. aksje skattemessig ble satt til 319.520 kroner i 2020, var den på hele 476.182 kroner pr. aksje i 2023. Det gir en økning for hele aksjeposten fra 20,8 millioner kroner i 2020 til 31 millioner i 2023.
Det er altså endringen i verdsettelsesrabatten på aksjene, sammen med økningen i formuesskattesatsen, som har sendt Førres formuesskatteregning i været.
– Vi har drevet forsiktig, og er en solid bedrift uten noe særlig gjeld. Jeg synes nå vi burde fått skryt og belønning for det, i stedet for en ekstra regning, sier han.
Nedgang i etterspørsel
Førre Trevare hadde i 2022 en omsetning på nesten 62 millioner kroner.
– Vi er opptatt av å bruke norsk tre og norsk glass, så langt det lar seg gjøre. Vi er ikke den billigste produsenten av vinduer, men har rettet oss inn mot et segment med høy kvalitet og mye kundetilpasning, slik at vi også kan ta litt mer betalt for varene, sier han.
Ikke noe utbytte
Men nå har nedgangen i etterspørselen etter byggevarer også truffet denne bedriften.
– Omsetningen falt til 52 millioner kroner i 2023. Ved å være veldig forsiktige med kostnadene klarte vi å gå omtrent i null i fjor, sier han.
Men for Birger Førre utgjør det et problem:
Da kan han ikke ta noe utbytte.
Dermed må hele formuesskatteregningen betales av hans egen lønn.
Summen av skattene
For eiendommen som bedriften ligger på har også eiendomsskatten til kommunen økt kraftig, fra 115.000 kroner til 240.000 kroner. Denne belastes via et selskap som Førre eier 50 prosent av, men som påvirker bedriftens leiekostnader.
– Det er summen av dette som blir altfor mye, sier han.
– Hvis jeg som eier skal ha en lik lønn som de ansatte etter skatt, må bedriften ha et overskudd på minst en million kroner. Det er fordi bedriften må skatte av overskuddet, og når det deles ut utbytte må jeg betale 37,84 prosent skatt på det igjen, sier han.
– Så du burde gitt deg selv mer lønn?
– Det hadde nok blitt riktigere om jeg tok ut en lønn på 750.000 til 800.000 kroner. Men jeg har vært opptatt av at det skal oppfattes som rettferdig av de ansatte, og jeg synes heller ikke det er riktig at stat og kommune skal drive lønningene til værs på grunn av høye skatter, sier han.
Rammer de små
Ole Erik Almlid, adm. direktør i NHO, hører mange historier av denne typen om dagen.
– Økningen i formuesskatten rammer ikke bare de aller rikeste og eierne av de virkelig store bedriftene. De aller fleste bedrifter i Norge er små eller mellomstore, mange er familiebedrifter og en svært stor andel av dem holder til i distriktene.
– Og det er mange av disse eierne som nå sliter med økningen i formuesskatten, som gjør at de må ta ut et større utbytte som heller burde vært brukt til investeringer i bedriften, sier han.
RAMMER DE SMÅ: – De aller fleste bedrifter i Norge er små eller mellomstore, mange er familiebedrifter og en svært stor andel av dem holder til i distriktene, sier adm. direktør Ole Erik Almlid i NHO. FOTO: NTB
– Førre Trevare gikk omtrent i null, så der er det ikke noe utbytte å ta ut for 2023. Likevel må eieren betale formuesskatten. Hva tenker du om det?
– Uten at jeg kjenner bedriften selv, så er det slike historier som viser at formueskatten gjør det vanskelig å være norsk eier. Formuesskatten er skrudd sammen slik at den ikke påvirkes av om bedriften går med overskudd eller underskudd, ettersom formuesskatten ikke er en beskatning av bedriften, men av eierens formue. Men når eiernes formue ligger i bedriften, og ikke som masse penger på konto, blir det vanskelig, sier han.
Ingen skam å snu
Almlid håper at det i neste statsbudsjett blir en endring.
– Både eierbeskatningen og utbyttebeskatningen er blitt skjerpet de seneste årene, og nå bør dette reverseres.
– Det er ingen skam å snu, sier han med oppfordring til regjeringen.
– De aller fleste bedriftseiere vil jo helst eie og drive bedriftene sine selv, ikke selge til en utenlandsk eier. Derfor er det på tide at vi får bort formuesskatten på arbeidende kapital, sier han.
