ÅLESUND: – Jeg kom hit med én oppgave, og det var å få Vard tilbake i en ledende posisjon som produsent av spesialfartøyer, sier Alberto Maestrini, adm. direktør i Vard.
Konsernet har hovedkontor i Ålesund og er et av de større verftskonsernene internasjonalt, med 8.000 ansatte og verft i Norge, Romania, Brasil og Vietnam.
Vard er et heleiet datterselskap av Fincantieri, som i sin tur har hovedkontor i den norditalienske byen Trieste. Tidligere var Vard en del av Aker Yards og STX.
– Ikke en klok strategi
Maestrini er utdannet teleingeniør, og har jobbet i Fincantieri siden 2003, blant annet som konserndirektør for sjøforsvarsdivisjonen. Det er snart fire år siden Maestrini tok farvel med sitt solfylte hjemland for å bli sunnmørsk verftsgeneral.
– Jeg har ikke noe imot snø og regnfylte dager. Dessuten er det ikke så kaldt. Vinteren har vært langt mildere her enn i Oslo, sier han.
Temperaturen på kaia i Ålesund er et imidlertid ensifret antall varmegrader, mens vindstyrken i sekundmeter er tosifret.
Maestrini berømmer nordmenns pragmatiske lynne, og han skryter høflig av naturen, sjøen og landskapet, som han beskriver som perfekt for løpeturer.
Norsk industripolitikk har han mindre positivt å si om.
– Denne regionen har en levedyktig klynge av bedrifter i maritim industri. Trenden går mot mindre produksjon som gjør at vi risikerer at klyngen blir fattigere og at vi utarmer kompetansen.
– Generelt har jeg sett at interessen i Norge for produserende industri har vært begrenset. I maritim sektor har jeg selv sett mange skipsverft som har transformert seg til designfirmaer, og så skjer all produksjonen i lavkostland, sier Vard-sjefen.
– Jeg tror ikke vi kan leve utelukkende av turisme og mat. Industri er nødvendig for fremtidens velferd. For Norge er det litt annerledes på grunn av oljen i Nordsjøen. Man kunne selvfølgelig ha stolt på oljen, men jeg ville ikke anse det som en klok strategi, legger han til.
– Timingen var uheldig
Industrikonsernet Fincantieri kom inn som majoritetsaksjonær i Vard i 2013, og kjøpte hele selskapet i 2016.
Ser man på Vard-tallene som ligger i Brønnøysund er det underskudd på underskudd.
I regnskapene er imidlertid ikke virksomheten i Romania medregnet, men Vard-sjefen legger ikke skjul på at oppkjøpet har kostet.
– Vard, med sin kompetanse på spesialfartøyer til sjøs, er blitt det tredje benet i konsernet, med sjøforsvar og cruiseskip som de to øvrige. Timingen var imidlertid uheldig. Bare ett år etter oppkjøpet, kollapset olje- og gassmarkedet. Mange selskaper i skipsbygging gikk konkurs, sier Maestrini.
I 2023 omsatte Fincantieri for 7,8 milliarder euro. Av dette sto sjøforsvarsdivisjonen for rundt 25 prosent, cruise for rundt 48 prosent og Vard 13 prosent.
– Fincantieri har brukt 1 milliard euro på å støtte Vard etter oppkjøpet. Dette er investeringer de har gjort etter oppkjøpet for å forbedre infrastrukturen vår og tap vi har hatt på grunn av mangel på oppdrag, sier Maestrini.
– Skyldes sammenbrudd
– Hva skyldes de enorme tapene?
– Det skyldes sammenbruddet i olje og gass. Først nå de siste to eller tre årene har markedet begynt å vokse, og særlig da innenfor fornybar energi. Vi bygger hovedsakelig kabelleggingsfartøyer og servicefartøyer for vindparker, og slik har vi redusert tapene våre veldig mye, sier Maestrini.
Konsernet gir ikke ut detaljerte tall for Vard, men Maestrini opplyser at Vard gikk i «break even» i fjor.
Vards ordrebok beskriver Maestrini som sunn.
– Vi kommer til å rekruttere mer enn 200 personer i Norge i år, spesielt til verftene våre i Brattvåg, Søvik og Langsten. Vi trenger ingeniører, prosjektledere, øvrig teknisk personale og markedsfolk, sier Maestrini.
– Har Vard vært en god investering for Fincantieri?
– Pr. i dag, nei, i hvert fall om man ser det med finansielle briller. Men Fincantieri er en industriell investor. Med den kompetansen som er tilgjengelige her, tror jeg det er en mulighet for at markedet og veksten vil kunne gi en avkastning tilbake til Fincantieri. Spesielt det siste året har Vard vist en veldig positiv utvikling, svarer han.
Vokser på fornybart
– Det er usikkerhet om lønnsomheten i havvind. Er satsingen bærekraftig på lang sikt, sett med økonomiske øyne?
– Beklager, jeg sitter ikke på noen krystallkule. Men all informasjon jeg har tilgang på, indikerer at veksten i fornybar er reell og varig. Spesielt den yngre generasjonen er veldig opptatt av å ha en bedre verden å leve i, og jeg tror at behovet for renere energi er grunnleggende for fremtiden. Jeg tviler på noe stort comeback for kull, for eksempel.
– Så å si samtlige av prosjektene våre handler om fornybar energi, mens ingen handler om olje, sier Maestrini.
– Og for ti år siden?
– Da var det helt motsatt. Så å si alt Vard gjorde handlet om olje og gass.
– Oljeprisen har vært høy i flere år nå. Tror du på et comeback for olje?
– Til en viss grad vil det ta seg opp. Men på det verste lå det tusenvis av fartøyer i opplag. De må brukes opp før man kan begynne å bygge nye.
