– For Venstre fremstår dette som ren symbolpolitikk, som ikke løser hovedproblemet med regjeringens skattepolitikk: Stadig høyere særskatter på norsk eierskap av bedrifter som skremmer vekk private norske eiere fra å investere i bedrifter i Norge, sier Alfred Bjørlo.
Han er representant for Venstre i Stortingets næringskomité.
Onsdag morgen foreslo Finansdepartementet endringer i reglene for utflyttingsskatt, med tolv års frist på å betale skatt til Norge.
Skattlegger verdiendringer
– Regjeringen vil sikre at verdier som opparbeides mens man bor i Norge, faktisk blir skattlagt her, og at skatten blir betalt, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) i en pressemelding.
Departementet vil at verdiendringer som har oppstått mens eier har vært bosatt i Norge, skal skattlegges.
Et hovedgrep i forslaget er å begrense utsettelse med betaling av fastsatt utflyttingsskatt til tolv år. Den som skal betale skatten, gis valget mellom å betale skatten umiddelbart i rentefrie rater over tolv år, eller ved utløpet av tolvårsfristen med tillegg av renter. Hvis skattyteren flytter tilbake med aksjen innen tolv år, bortfaller eller tilbakebetales skatten.
– Heler ikke skaden
– Dette er som å behandle et komplisert benbrudd med Paracet: Det lindrer smertene på kort sikt, men heler ikke skaden. Skadene regjeringens skattepolitikk allerede har gjort, kan etter Venstres syn bare repareres ved å kutte særskattene på norsk eierskap. Det vil ikke Ap og Sp, og SV kommer konstant til å presse på for å piske norske eiere av bedrifter enda hardere, sier Bjørlo.
Han frykter en ytterligere konsekvens av forslaget: Reell forskjellsbehandling av nordmenn i Norge og nordmenn som har flyttet ut gjennom en tvangsskatt etter tolv år.
– Det vil vil gjøre at store eiere vil realisere aksjer og dermed bidra til et mindre stabilt eierskap, sier Bjørlo.
– Det er for Venstre helt utrolig at regjeringen i dagens sikkerhetspolitiske situasjon ikke er mer opptatt av å legge til rette og heie på norsk eierskap av bedrifter – og i stedet prøver å finne på stadig nye grep for å piske norske bedriftseiere til å være lydige mot en stadig mer rød og sosialistisk skattepolitikk, legger han til.
Han presiserer seg at han har uttalt seg på grunnlag av medieomtale, og at partiet vil ta stilling først når forslaget er til behandling i Stortinget.
– Blir et betydelig problem
– Det er ikke første gang det kommer brå og vidtrekkende skattegrep fra regjeringen. Hva betyr det for Norges omdømme ute?
– Uten å ta stilling til ett og ett forslag: Det er helt klart at summen av alle regjeringens brå skattegrep rettet mot næringslivet, er i ferd med å bli et betydelig problem for Norge som investeringsland, svarer Bjørlo.
Etter lang tids dragkamp var Venstre og minipartiet Pasientfokus med på å sikre flertall for regjeringens forslag om grunnrenteskatt på havbruk.
– Som en næringslivsleder sa til meg nylig: «Etter 40 år i norsk næringsliv, er 2023 det første året hvor "politisk risiko" var et stort tema rundt styrebordet», sier Bjørlo.
– Norge er også ekstra sårbare fordi vi står utenfor EU, og dermed allerede er et litt sært «utenforland» i Europa. Et land som Sveits håndterer det med å være en trygg og stabil havn for investeringer og eierskap, legger han til.
