– Det finnes flere bransjer som driver omfattende produktutvikling, men neppe noen som har like lange løp som i biotek. I hele denne perioden betaler man formuesskatt på aksjene i selskapet som driver utviklingen. Skatten er direkte skadelig for ambisjonene om å styrke norsk legemiddelindustri, sier Jónas Einarsson, daglig leder i investeringsstiftelsen Radforsk.
Einarsson er også styreleder i Ultimovacs, som forrige uke krakket på børsen.
Kreftstudien til Ultimovacs var blitt omtalt som en «gamechanger», men det var også blitt varslet om katastrofe dersom den ikke gikk som ventet.
Nettopp det siste ble gjort kjent torsdag 7. mars. Aksjekursen dundret ned over 90 prosent og påførte aksjonærene milliarder i tap – milliarder som ganske mange av dem har betalt formuesskatt av.
– Alt går tapt
– Det er mye å si om Ultimovacs og deres studie, men det er en kjensgjerning at ting noen ganger ikke går som planlagt i tidligfase biotek. Da får vi dette utfallet, ved at nærmest alle verdiene går tapt, sier Einarsson.
Einarsson er utdannet lege fra Universitetet i Oslo, og har rundt 25 års erfaring fra skjæringspunktet mellom medisin, legemiddelutvikling, kommersialisering av forskning og investeringer i tidlig fase.
Han understreker at formuesskatten er en viktig sak for helsenæringen.
– Verdiene man har betalt skatt av, er rene papirverdier. Aksjekursen er et veddemål på om selskapet lykkes. I tilfellet Ultimovacs har man altså betalt skatt løpende, for deretter å se verdiene gå opp i røyk, sier Einarsson.
– Det er supersensitivt
Konsernsjef Michael Engsig i kreftselskapet Nykode er enig i beskrivelsen av formuesskatten som direkte skadelig.
Rundt ti ansatte i Nykode er innsidere, og de sitter også med aksjer i selskapet som de naturlig nok må betale formuesskatt av.
Den skatten må dekkes ved lønnsinntekt – eller ved salg av aksjer. Men det siste er ikke noe godt alternativ, forsikrer han.
– Det er supersensitiv informasjon. Innsidesalg i Nykode blir selvfølgelig børsmeldt, og konsekvensene blir ofte kursfall, sier Engsig.
– I store, internasjonale legemiddelselskaper er det helt rutine at innsidere kjøper og selger aksjer. Men i tidligfaseselskaper vil det bli misoppfattet av markedet som et salgssignal, legger han til.
– Det nytter heller ikke hvor grundig man forteller at salget foregår fordi man skal dekke formuesskatten. Dersom man ikke er rik på forhånd er resultatet at ansatte må ta opp lån for å få råd til å sitte med aksjer i norsk biotek. Det er helt hårreisende, sier Einarsson.
– Faller på stengrunn
– Hvorfor tar dere opp dette nå?
– Det har vært en kjempeutfordring lenge. Vi har tatt det opp med politiske beslutningstakere stadig vekk, men det har falt på stengrunn hver gang, svarer Einarsson.
Det er bare syv måneder siden Engsig var vertskap da næringsminister Jan Christian Vestre var på besøk sammen med helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol. De fikk bruke Nykodes laboratorium til å presentere regjeringens såkalte veikart for helsenæringen.
Dette var en pakke på 41 tiltak som skal bidra til ny giv, lønnsom næringsutvikling og bærekraftige helse- og omsorgstjenester.
Tiltak nummer 11 lyder: «Føre en aktiv næringspolitikk som bidrar til gode, samlede rammevilkår som legger til rette for private investeringer og videre vekst».
– Vestre forteller gjerne at han tar imot innspill i næringspolitikken, men dagens regjering ser ikke ut til å ville fjerne formuesskatten til tross for alle skadevirkningene. Vi ønsker å få frem at skatten ikke bare rammer noen få, super-rike nordmenn, sier Einarsson.
– Skremmes ut av landet
De seneste par årene har en strøm av mer og mindre velstående nordmenn flyttet til Sveits.
Einarsson og Engsig er ikke i tvil om følgene dersom Sveits-flyktningene slår rot i andre land: Arvingene kommer ikke til å investere i norsk biotek.
– Formuende familier har vært en viktig kilde til finansiering for vår bransje. Jo flere velstående nordmenn som blir skremt ut av landet, jo verre blir det for neste generasjon biotek-selskaper å hente fra denne finansieringskilden. Man investerer der man befinner seg, og arvingene kommer ikke lenger til å være norske, sier Einarsson.
Sverige og Danmark har store farma-miljøer. Begge land har null formuesskatt. Danmark kan i tillegg skilte med en egen forskerskatt på inntekt på 33 prosent. Den er rettet mot utenlandske arbeidstakere som har kompetanse landet trenger.
Ordningen bidrar til at Nykode stadig styrker seg i Danmark, Engsigs hjemland.
– Jeg liker Norge, og setter pris på snøen og vinteren. Men for mange er ikke det et godt nok argument for å flytte hit. Formuesskatten i Norge og forskerskatten i Danmark taler i Norges disfavør, sier Engsig.
