– Eierne fant ut at de trengte en interimleder med ett øye som ikke så på den høyre siden av balansen. Da var det ikke så mange å velge mellom, sier Jørgen Waaler (67), daglig leder i CageEye.
På nettsidene står det at bedriften ved å optimere fôrprosessen styrker lakseoppdretternes produktivitet og fiskevelferd på en sunn og bærekraftig måte.
Er det noe som hverken har vært sunt eller bærekraftig de seneste årene, er det imidlertid økonomien i bedriften, som de seneste årene har gått under navnet Bluegrove.
I noen sammenhenger kan det være en fordel å være ganske så enøyetJørgen Waaler, CageEye
CageEye
| (Mill. kr) | 2023 (anslag) | 2022 |
| Driftsinntekter | 16 | 23,1 |
| Driftsresultat | −34 | −83,1 |
| Resultat før skatt | −46 | −86,7 |
| Årsresultat | −46 | −86,7 |
Eiere (pr. januar 2023): Aqua-Spark Coöperatieve (47,6 %), Breed Reply Investments Limited (11,6 %), Epsiro (9,5 %), Casmyr (9,5 %), Trond AS (7,8 %), andre (14,1 %).
– Bare tull
I 2022 skrev Finansavisen at selskapet slet med både kjempetap, gründer-exit og usikker drift.
Selskapet hadde 87 millioner kroner i negativt resultat for 2022, og pådro seg kritiske merknader fra revisor både i 2022 og året før.
Gründeren Bendik Søvegjarto trakk seg i 2022 etter flere år med turbulens.
I august 2020 kjøpte Bluegrove teknologiselskapet Sealab, som lå langt fremme på kamerateknologi.
Transaksjonen gikk imidlertid ikke lydløst for seg: I Finansavisen beskyldte Sealab-gründer Milan Markovic de nye eierne for tyveri, trusler og oppgjør med monopolpenger.
Deretter skal Bluegrove ha inngått strategiske partnerskap med Microsoft og BASF samt et finansieringsmandat med DNB.
Men også her oppsto det krøll.
– Vi er ikke engasjert av dem. At vi har mandat, det er bare tull, uttalte DNB Markets' corporate finance-direktør Per Even Hauge til nettavisen iLaks.
– Kan være fordel
Waaler var konsernsjef i StrongPoint i 16 år.
– Jeg gikk av som pensjonist i StrongPoint i 2018, som 62-åring. Deretter har jeg vært styreproff, og for et år siden fikk jeg telefon fra CageEyes største eier, sier Waaler.
Han ble blind på sitt høyre øye i 1996. Det skjedde etter trøbbel med kontaktlinser med påfølgende infeksjon, og det han beskriver som elendig legehjelp på sykehus.
– Det har ikke plaget meg mye, faktisk har jeg hatt mye moro med det. I noen sammenhenger kan det være en fordel å være ganske så enøyet. Og så har jeg sluttet med kontaktlinser, for å si det sånn, sier Waaler.
Mandatet fra styret og eiere er å få økonomien på rett kjøl og driften i pluss.
– Målet er positiv drift innen utgangen av 2025. Eierne har stilt til rådighet 100 millioner kroner i frisk kapital. Nå er jobben å få båten til å flyte, sier Waaler.
– Har ikke vært fokusert
– Selskapet har holdt på i nesten ti år, og har brent av fryktelig mye penger, nesten 270 millioner kroner. Problemet har vært misbruk av penger, dårlige oppkjøp og lite fokus, sier han.
– Man skulle liksom prøve å konsolidere hele akvateknologibransjen. Men det er mange teknologiselskaper der ute som skal løse laksens problemer, og selskapet har ikke vært fokusert på noe. Det var kameraer, reker, tunfisk, avlusing, fôring, og planer om global ekspansjon uten at man ble best på noe, legger Waaler til.
Nå er produkter og målgruppe spisset: Kun laks, utelukkende dekning i Norge og Chile, kun hydroakustikk som teknologisk base og kun løsninger rundt fôring.
– Det er jo ganske mye i media rundt fiskevelferd om dagen. Så timingen på løsninger som kan avhjelpe det er jo ekstremt god, sier Waaler.
– Stor vilje til å investere
Sammen med produksjons- og kvalitetssjef Sveinung Bye Engh viser han frem noe av utstyret CageEye byr på. Egenutviklet elektronikk blir sydd sammen med software og selges til store lakseoppdrettere som Cermaq og Nordlaks.
– Vårt utstyr lager «realtime» ekkogrammer som sier noe om fiskens appetitt og som til enhver tid viser hvor fisken befinner seg i merden. Spørsmålet ute på fôrflåten er om fisken klarer å fange opp de små pelletene. Når skal du begynne å fôre og når skal du slutte og med hvilke intensiteter? Svaret avgjør mengden fôr som brukes, og dermed både miljøpåvirkning og kostnadssiden hos oppdretterne, reklamerer Waaler.
– Hvorfor har du tro på selskapet?
– Det lurte jeg også litt på, og det fikk jeg svar på etter å ha jobbet her noen uker. Det ene er at hydroakustikk fungerer godt til formålet. Det andre er at jeg ble imponert over kompetansen og ståpåviljen til mine kolleger. Det tredje handler om behovet hos kundene. Det er stor vilje til å investere i teknologi som styrker fiskevelferden, svarer han.
Finansavisen har ikke fått tak i Bendik Søvegjarto.
