Blå økonomi er blitt et viktig tema, og mange selskaper har valgt teknologi for havet som sin spesialitet. Noen tar i bruk havet for å utvikle nye energikilder. Som vindmøller. Andre utvikler teknologi som skal benyttes under havoverflaten.

Nortek Group har håvet inn på havteknologi de siste årene. Fra 2018 til 2022 hadde selskapet et samlet resultat før skatt på 356 millioner kroner.

Bedriften startet opp på 90-tallet, men den største veksten har kommet de siste årene.

– Blå økonomi og havnæringene er blitt en stor trend. Vi merker at det har fått mye mer fokus den siste tiden, men jeg føler fortsatt at Nortek er en liten og godt bevart hemmelighet, sier Finn Ivar Marum, adm. direktør i Nortek Group.

De jobber både med oseanografiske instrumenter, som måling av havstrøm og bølger, og undervannsnavigasjon. I 2022 omsatte hele Nortek Group for 453 millioner kroner, med et resultat før skatt på 105 millioner. I 2018 var omsetningen på 258 millioner kroner.

– I selskapets historie har vi vokst hvert eneste år, bortsett fra ett år, og vi har i tillegg god lønnsomhet. Vi brukte årene i pandemien til å posisjonere oss for vekst og Nortek har doblet seg i størrelse de siste fem årene gjennom organisk vekst, uten oppkjøp. Dette er ikke et ungt selskap lengre, men vi er fremdeles et ganske entreprenørisk selskap med en kultur som henger igjen fra da dette var et oppstartsselskap, forklarer Marum.

Undervannsselskapet er del av konsernet General Oceans, som blant annet eier flere utenlandske havteknologiselskaper. Johan H. Andresens Ferd eier 25 prosent av konsernet. Nortek Group har 160 ansatte fordelt på ni land. Norske kunder står kun for 20 prosent av omsetningen, mens USA og Kina er de viktigste markedene deres.

– Hoveddelen av omsetningen vår er per i dag fra oseanografi. Undervannsnavigasjon har kommet til de senere årene og står for 30 prosent av omsetningen. Men det er fra sistnevnte mye av veksten vår kommer fra. Klimaendringene skaper endringer i havet og det har vært med på å øke interessen for havteknologi. Fornybar energi som havvind øker også behovet for vår teknologi. Kun en liten del av våre produkter brukes innen olje og gass, men også der merker vi en oppsving.

Toppsjefen forteller at teknologiselskapet hadde en vekst i fjor på rundt 15 prosent. Det vil si at omsetningen lå på omtrent 520 millioner kroner.

– Hvert år deler vi ut en bonus på 15 prosent av EBIT til alle de ansatte, og det fordeles likt. I 2023 delte vi ut 20 millioner kroner i Norge, sier Marum.

Det gir en EBIT på cirka 130 millioner i 2023 for den norske delen av selskapet.

– Fremtidsutsiktene ser veldig positive ut og vi har god fart inn i 2024.

Fra oljebransjen til havteknologi

– Selskapene i porteføljen vår er forskjellige med tanke på modenhet og fokus, men deler en underliggende strategi om å levere bærekraftig og effektiviserende teknologi til havbaserte næringer, sier Ole Falk Hansen, adm. direktør i Nekkar.

Selskapet er børsnotert på hovedlisten til Oslo Børs og har en markedsverdi på 1,05 milliarder kroner. I løpet av de siste 12 månedene har aksjen steget 44,9 prosent. Skeie-familien, med Bjarne Skeie i spissen, eier flere bedrifter innen olje- og offshoreindustrien og er største eier av Nekkar.

– I dag er dette et industrielt teknologiselskap som eier og utvikler virksomheter, hardware og software. Datterselskapene våre drives som selvstendige selskaper under paraplyen vår, men vi jobber også med noen egne teknologiprosjekter.

I 2018 gjorde selskapet, som da het TTS Group, en helomvending. Noen kalte det et offshore-mareritt. Bedriften byttet navn, majoriteten av virksomheten ble solgt til finske MacGregor og en ny strategi ble lagt.

– TTS Group var et stort, industrielt selskap innenfor shipping, olje og gass. For seks år siden satte vi et mål om å bli en ledende aktør innenfor teknologi til havbaserte næringer. Tanken var å overføre kompetansen som var opparbeidet i oljebransjen og den maritime sektoren til digitale tjenester og produkter på havet, forteller Falk Hansen.

Nekkar begynte å satse for fullt på havteknologi med digitalisering, robotisering og bærekraftige løsninger. I dag har de en portefølje på fem teknologiselskaper: Intellilift, Techano Oceanlift, FiiZK, Skywalker og Syncrolift. Sistnevnte har vært med fra tiden som TTS Group. Resten er enten startet opp av Nekkar eller oppkjøp gjort i løpet av de siste årene.

– Syncrolift er verdensledende innenfor skipsløftesystemer. Det har vært et viktig selskap for oss, som leverer bra hvert år. Siden vi er på børs hadde det vært vanskelig å bygge opp nye virksomheter uten å ha noen løpende cashflow.

– Det er mange paralleller og likhetstrekk i næringene vi jobber med, enten vi utvikler en vindinstallasjon eller en oppdrettsmerd. Men samtidig er det helt forskjellige dynamikker i de ulike bransjene, og det er en stor forskjell fra å kun jobbe med offshore, fortsetter Falk Hansen.

I 2022 omsatte Nekkar for 387,5 millioner kroner og med 32,7 millioner i overskudd. Kvartalstallene fra tredje kvartal viser at Nekkar hadde en omsetning på 395 millioner kroner før fjerde kvartal og en EBITDA på 77 millioner.

– Nekkar hadde et godt fjorår og jeg er fornøyd med utviklingen i alle selskapene. Vi løftet oss et hakk oppover med tanke på å bli mer solide og bedre posisjonert til å kapre store internasjonale kontrakter.

– Hvordan ser fremtiden ut for Nekkar?

– Fremover ønsker vi først og fremst å vokse innenfor de områdene vi opererer i dag. Vi har god likviditet, ingen gjeld og langsiktige investorer i ryggen. Det gir oss gode vilkår for videre vekst og fleksibilitet med tanke på å ta nye posisjoner.

Fikk sjokk av ny grunnrenteskatt

Et av teknologiselskapene som har satset på havet er Blue Ocean Technology.

De startet opp i 2012 av Jan Henning Legreid og Hans Runshaug og har utviklet ny teknologi for behandling av slam innen oppdrettsnæringen. Løsningene deres skal være en bærekraftig måte å håndtere avfall fra oppdrettsanleggene som fører til økt effektivitet og lavere energiforbruk.

Blue Ocean Technology har blant annet hatt Salmon Evolution på kundelisten. I tillegg har de flere utenlandske oppdrettere som kunder, for eksempel på Island. Teamet hans har blant annet erfaring fra oppdrettsnæringen og avfallshåndtering i oljebransjen.

– Vi har investert veldig mye i utviklingen underveis, og derfor har vi ikke tjent så mye enda, sier Hans Runshaug, som i dag er adm. direktør i selskapet.

I 2022 omsatte bedriften for 33,7 millioner kroner med et underskudd på syv millioner kroner. Året før var omsetningen på 14,1 millioner kroner og underskuddet på 12,2 millioner.

– I 2022 opplevde vi sterk vekst, men det kom hovedsakelig fra de første kvartalene. Da så vi rekordøkning i antall ordrer og det så ut til å bli et knallbra år for oss. Men så fikk næringen et skattesjokk ut av en annen verden. 

Høsten 2022 kom Regjeringen med et forslag om å innføre grunnrenteskatt på fiskeoppdrett og havnæring. Det fikk lakseaksjene til å stupe. Salmar satte offshoreaktiviteten på vent. Mowi mente forslaget om ny grunnrentemodell måtte trekkes tilbake. Måsøval utsatte Aqua Semi-prosjektet. Lerøy Seafood hevet et stort kjøp.

Men skatten ble likevel vedtatt i mars 2023.

– Bare noen timer etter pressekonferansen i september 2022 begynte vi å se konsekvensene. Grunnrenteskatten ga oss sjokk, selv om vi ikke er et oppdrettsselskap. Jeg tror ingen annen industri har opplevd å få snudd opp ned på rammevilkårene i næringen på samme måte før, forteller Runshaug.

– Alle kundene vi jobbet med satte prosjektene og investeringsbeslutningene sine på vent. Hele næringen ble satt på vent. For vår del ble rundt 50 millioner kroner i omsetning borte.

Runshaug sitter også i arbeidsutvalget for teknologi og service i Sjømat Norge.

– Hvordan gikk 2023 for dere?

– Dessverre har grunnrenteskatten også preget hele 2023. Store deler av leverandørene til oppdrettsnæringen har merket nedgang i omsetning. Noen er fortsatt permittert. Men de største problemene har ikke kommet ennå. For oss endte 2023 med litt høyere omsetning enn vi hadde i 2022. Men den var jo mye lavere enn vi opprinnelig hadde forventet. Nå blir beslutninger skjøvet på og nye investeringer nedprioritert. Vi merker at det fortsatt er stor usikkerhet på grunn av det, fordi flere ting i regelverket ikke er avklart enda. For vår del kommer det til å prege oss i 2024 også. Vi ser at norske selskaper vender nesen mot utlandet. Nå eksporteres mye god, norsk havteknologi ut av landet, utdyper gründeren.

Fremover vil Blue Ocean Technology jobbe spesielt mye med en pyrolysebehandling av slam.

– Prosessen binder co-2, og gir oppdretterne en kostnadsreduksjon ved lavere leveringskostnad på slammet. Teknikken er brukt mye innenfor olje og gass. I dag har vi cirka 14 prosjekter i gang innenfor pyrolyse. Der ligger nok mye av fremtiden vår.

Sommeren 2021 gikk venturefondet Momentum II inn i slambehandlingsselskapet sammen med flere andre investorer som investeringsselskapet til Espen Galtung Døsvig, EGD Capital. Nå er Blue Ocean Technology i gang med å hente mer penger.

– Vi har hovedsakelig én stor, industriell investor som ser på oss. Jeg håper det blir en endelig avklaring på emisjonen snart.