20 norske motemerker fikk i fjor en samlet omsetning på litt over en milliard kroner, og kunne notere seg for et resultat før skatt på 122 millioner kroner.

Et av merkene som bidro med sterke tall er ByTiMo.

– Nå har vi holdt på i snart 20 år, og vi har hatt både gode og dårlige år. Vi vokste litt for fort, slet med likviditeten i en periode og var gjennom en stor valutasmell. Men noen sånne runder lærer du av, forteller Tine Mollatt.

Hun startet ByTiMo i 2004, og har drevet selskapet sammen med datteren Elisa de siste årene. Mor og datter eier fortsatt 80 prosent av selskapet selv.

Tidligere i år flyttet de inn i nye kontorer på 1.200 kvadratmeter i Bogstadveien. Vi finner Mollatt bak et brunt trebord. Lokalene er innredet med hjemmekoselige møbler, store planter, stoffer i mange farger – og ikke minst klær. Luftige, fargerike og mønstrede kjoler henger rundt omkring i lokalene. Noen av plaggene er fra vårens kolleksjon. Andre er helt nye, og skal snart ut til butikker over hele verden. Klærne fra ByTiMo selges i 250 butikker verden rundt. Både fra deres egne butikker i Oslo, men også fra Nordstrøm i USA, Harvey Nichols og Liberty i London.

– Vi kan ikke vokse så mye mer her i Norge, så det er i utlandet vi skal bygge videre, sier Mollatt.

I 2018 omsatte ByTiMo for 50 millioner kroner, og hadde 3,5 millioner i overskudd. I fjor steg omsetningen til det norske aksjeselskapet til 120 millioner kroner, med 21 millioner i resultat før skatt. Bedriften har i tillegg to datterselskap i utlandet, som gjør at den totale omsetningen i fjor var på 134 millioner.

– Strategien vår de siste fem-seks årene har vært å gi gass, men samtidig å holde litt igjen. På den måten er det lov å trå feil, og jeg orker ikke risikere å tape alt. I dag gjør vi mange flere beregninger og konsekvensanalyser enn vi gjorde før, sier Mollatt.

Jobber for å bli større i utlandet

Fra de nye lokalene til ByTiMo i Bogstadveien jobber det over 30 ansatte. For øyeblikket befinner datteren, Elisa, seg i New York, for å selge inn produktene deres til butikker under New York Fashion Week. Deretter reiser hun til London. Og så til Paris.

– Vi har mange kunder i utlandet, men nå jobber vi med å bli enda mer kjent utenfor Norge. Vi har en målsetning om å få innpass hos flere store aktører ute i verden. Vi merker for eksempel at Midtøsten er et veldig up and coming-marked for oss.

– Hva er det viktigste hvis man skal lykkes i Norge med å bygge et brand?

– Å ha et tydelig DNA og verdigrunnlag. Spesielt for å lykkes over tid, for det tar jo veldig lang tid å få et fotfeste i denne bransjen. Samtidig er kunnskap om bransjen alfa omega. Det ser fint og flott ut her i lokalene våre, men det er veldig mye som ligger bak, utdyper Mollatt.

– Hvordan blir 2023 for dere?

– De urolige tidene preger oss også. Alt koster mer, så vi har ett eneste mål for 2023: Å opprettholde inntektene fra 2022. Noen spurte meg om vi kan opprettholde veksten i år, og det har jeg ikke drømt om at vi skal få til. Men vi ser allerede gode prognoser for første kvartal 2024, sier Mollatt.

I begynnelsen solgte ByTiMo kun klær og tilbehør, men de siste par årene har de forsøkt å finne flere bein å stå på. De har lansert brudekjoler, interiørvarer som keramikk, puter og lampeskjermer – og nylig begynte de i tillegg å selge stoffer.

– Er det mest for å gi noe mer til konseptet deres, eller kan dere faktisk tjene penger på disse delene av driften?

– Vi tjener faktisk godt på interiør, og har også klart å tjene penger på stoffene.

Smykkegründere håver inn

Den norske motescenen inneholder alt fra kjoler og klokker, til sko og smykker – og flere norske smykkemerker har hatt kraftig vekst de siste årene. Norske Tom Wood ble startet opp for ti år siden av gründerne Morten Isachsen og Mona Jensen, og smykkene deres selges over hele verden.

Både i Japan, Sveits, Sør-Korea, USA og Frankrike. I dag står kundene i Norge for kun 20 prosent av inntektene, mens Japan er blitt deres største marked. I fjor omsatte de for totalt 136 millioner kroner, med et resultat før skatt på 43 millioner. Det samlede overskuddet de siste fem årene er på 99,3 millioner kroner.

Gründerne Ophelia Ness Alickaj og Sara Vlatkovic har også opplevd rakettvekst med smykkemerket Crystal Haze Jewelry. I 2020 begynte de å satse for fullt på smykker, og nå finnes produktene deres hos over 200 forhandlere verden over. I fjor omsatte de for 34 millioner kroner, med et overskudd på 13 millioner.

Et annet, norsk merke som har fått mye oppmerksomhet den siste tiden er Pearl Octopuss.y. Designeren og gründeren Cathrine Børter står i bresjen av selskapet, som hun startet i 2018. I dag finnes smykkene i butikker i blant annet Australia, Hong Kong, Japan og Danmark. I fjor omsatte de for 6 millioner, med et resultat før skatt på 2,3 millioner.

Fra EY til klesgründer

Langs strandlinjen på Lysaker Brygge ligger hovedkontorene til flere kjente, norske merkevarer. Holzweiler. Camilla Pihl. Ella&Il. Gründerne bak sistnevnte, Rikke Holmen-Jensen og Lene Holmen-Jensen, åpner døren inn til kontorene sine – med store glassvinduer, høyt under taket og plass til titalls personer.

Kontoret er minimalistisk innredet med moderne møbler i svart og hvitt. Langs veggene står det mange stativer fulle med klær. Ullgensere, skjørt, skjorter og kjoler. Stort sett i nøytrale farger og i klassiske modeller.

– Merkevaren vår er i hovedsak bygget på to ting: Gode kvaliteter og god passform. Ikke for trendy, men laget for å vare. Klærne våre skal ikke gå ut av motebildet. Jeg tror det er grunnen til at vi har fått det til, sier Rikke.

Gründerne har like etternavn fordi de er svigerinner, ikke søstre. De startet Ella&Il for snart ti år siden. Lene er siviløkonom og har erfaring fra EY. Rikke har bakgrunn fra handelsbransjen, og var med på å etablere merket Superdry i Norge.

– Da vi startet opp var det jo noen norske merker, men langt ifra like mange som i dag. Det har kommet mange flere i løpet av de siste ti årene, og vår opplevelse er at kundene synes det er gøy å handle norsk, sier Lene.

For to år siden omsatte de for 37 millioner kroner. I fjor steg tallet til 84 millioner, med et resultat før skatt på 4,3 millioner.

– Men jeg er fortsatt like nervøs nå som for ti år siden, før et innsalg til en kunde, sier Rikke.

De har egne butikker på Stabekk og på Vinderen, men selger også klærne i 100 andre butikker i Norge. Nylig tok de merkevaren utenfor Norges grenser for første gang, og har kommet inn i rundt 20 butikker i Sverige.

– Vi har nådd ut bredere og bredere for hvert år. Da vi startet opp for snart ti år siden tenkte vi allerede da at vi ville gå internasjonalt, men forsto at vi måtte begynne å bygge opp merkevaren i Norge først. Nå er kundebasen vår blitt såpass sterk her at det neste steget var å gå inn i Sverige, utdyper Lene.

På eiersiden finner vi kun to navn. Rikke og Lene. De to gründerne har fortsatt fullt eierskap.

– Vi har ingen store investorer i ryggen, derfor kan vi heller ikke satse alt. Vi må vokse steg for steg. Det betyr å ha kontroll på varelageret og ikke ta for store sjanser, forklarer Rikke.

– Det er et tøffere marked i klesbransjen nå, som for alle andre bransjer. Vi merker både valutaendringer, økte råvarepriser og stigende rente. Når sluttkunden har mindre penger å bruke, blir det tøffere for oss også, istemmer Lene.

Ni år etter oppstarten har de vokst til 30 ansatte. Tolv av dem holder til på hovedkontoret på Lysaker.

– Hva vil dere oppnå i årene som kommer?

– Å ta et større, internasjonalt steg. Både i Tyskland og Nederland har vi merket interesse, sier Rikke.

Satser på det norske markedet

Fra Riddervolds plass på Briskeby i Oslo har klesdesigneren Cathrine Hammel holdt til i en årrekke. Inngangsdøren i Skovveien leder inn i et lyst butikklokale. Hammel viser oss rundt i butikken, ikledd eget design. Nærmere 25 år har gått siden hun bestemte seg for å satse på sitt eget klesmerke.

– Da jeg begynte å holde på med dette var det ikke populært å være norsk klesdesigner, og det var mange færre aktører. I dag er bransjen mye mer profesjonalisert. Vi hadde ikke noe særlig kompetanse i Norge på den tiden, og det var kanskje den største utfordringen. Det har vært en lang vei å gå, forteller Hammel.

I dag selges Cathrine Hammel i butikker over hele Norge, via nett og i Hammels egen butikk på Briskeby.

– Gjennom årene har vi hatt en relativt jevn vekst, men vi hadde en dupp i omsetningen i 2020. Da kuttet vi ut det meste av internasjonalt salg. Både fordi pandemien kom og vi ikke kunne møte kundene våre, men også på grunn av andre ting. For hva tjener vi egentlig på salget fra utlandet? Det koster å ha en agent i utlandet, et showroom i Paris og frakt og retur mellom Norge og andre land, utdyper Hammel.

I fjor omsatte Cathrine Hammel for 27 millioner kroner, med et resultat før skatt på 2 millioner. Året før var omsetningen på 22 millioner kroner.

– Å droppe internasjonalt salg gjorde at vi ga fra oss mange millioner i omsetning, men det var nødvendig. I det siste har vi jobbet spesielt mye med å effektivisere driften, og vi har gjort en del kutt og harde grep. Det vil vise seg på regnskapene fremover og gjøre bunnlinjen enda bedre, forklarer Hammel.

Nå er planen å satse fullt på det norske markedet i tiden fremover.

– Akkurat nå selger vi aller mest i Oslo-området. På lengre sikt skal vi nok satse i utlandet igjen, men da skal vi gjøre det på en smartere måte. Internasjonalt har vi et stort potensial, og vi ønsker jo at flere skal oppdage oss.