Høsten 2010 banket han og medgründeren, Esben Beck, på dørene til flere selskaper i oppdrettsnæringen med sitt nye produkt. En laser som kan ta knekken på lakselus.

– Mange synes produktet vårt var ustyrtelig morsomt. De syntes det hørtes science fiction- og Star Wars-aktig ut. Kanskje for godt til å være sant. Markedet sa dette aldri ville gå, fortsetter han.

Men det er lenge siden folk har ledd av dem nå.

I løpet av de siste årene har et kobbel av kjendisinvestorer satset på bedriften Breivik leder. Både Aksel Lund Svindal, Grunde Eriksen i Altitude Capital, Kjetil Holta i Holta Invest, Geir Hjellvik, Rune Rinnan med sitt Televenture og Norsk Innovasjonskapital har gått inn i Stingray Marine Solutions.

Teknologiselskapet har akkurat åpnet en flunkende ny fabrikk i Groruddalen i Oslo. 200 millioner er investert i nye bygg og fasiliteter.

I fjor omsatte selskapet for over 360 millioner kroner. I år skal de passere 800 millioner. Neste år er målet å nå over 1,2 milliarder kroner.

– Det går veldig fort oppover nå.

Breivik sitter bak et svart bord på et moderne møterom. Stilige lamper henger på veggene. Polerte glassdører rammer inn rommet. Utenfor er det nymotens møbler i ulike soner. En stor kantine. Ping pong-bord. Et musikkrom. Det snakkes om brettspillkvelder blant de ansatte.

Er du veldig stille, kan du også høre dunkende musikk ved resepsjonen. Er det noen som har fest her klokken halv ni på morgenen?

– Nei, det du hører er treningsstudioet vårt. Vi har en ganske heftig gym her. Fra seks til ni på morgenen kan de ansatte trene, og fra tre på ettermiddagen igjen.

Laser med maskinlæring og kunstig intelligens

Ideen bak Stingray kom først i 2009. Breivik og medgründer Beck hadde begge erfaring fra flere andre startuper og oppstartsselskaper. Det var sånn de møttes. Og plutselig fikk Beck en idé som lyn fra klar himmel. De ville lage en laser som kunne ta knekken på lakselus. 

– Det aller første Esben gjorde var faktisk å søke etter noe lignende i patentdatabasene. Han ble overrasket over at ingen andre hadde gjort dette før.

Neste steg var å patentere ideen, allerede før de hadde produktet. Deretter gikk de i gang med å utvikle teknologien.

– Det er jo ikke alle som patenterer teknologien sin. Mange bare kjører på og tenker at ingen skal klare å kopiere dem. Men vi ville ikke satse på det. I 2010-2011 fikk vi innvilget patentet. Ikke bare på en laser som står og skyter på lus, men vi har retten på hele metoden om å fjerne eksterne fiskeparasitter med lysfotoner. 

Laseren blir plassert i merdene og i stedet for å bruke medikamenter, klarer laseren deres å gjenkjenne lakselus og ta livet av dem. Det kan være opptil mellom 20 og 30 lasere på et enkelt oppdrettsanlegg. Målet er at oppdrettsselskapene skal bruke teknologien til å få sunnere fisk, optimalisere driften, kutte kostnader og være mer bærekraftig. Teknologien de har utviklet bruker maskinlæring og kunstig intelligens til å oppdage og treffe lusene.

– Vi begynte jo med den type teknologi lenge før den store trenden vi ser nå. I begynnelsen var vi fire-fem personer og gikk all-in. Vi pantsatte hus og hjem og alt vi hadde for å starte opp dette her.

På kundelisten har de både Mowi, Salmar og Nordlaks.

– Over 50 prosent av selskapet eies av de ansatte og tidligere ansatte. Nå har vi 109 tidligere og nåværende kolleger som er aksjonærer i selskapet.

Vokste opp med havindustri

De siste tiårene har Breivik bodd i Oslo, men han kommer opprinnelig fra Sunnmøre.

– Jeg vokste opp med både viltfiske og oppdrett i familien. På Sunnmøre hadde jeg skipsindustri og undervannsteknologi rundt meg på alle kanter. Jeg har alltid vært tidlig ute med teknologi, og det hadde nok sammenheng med at jeg vokste opp i et miljø der det var en voldsom teknologiutvikling. Ulstein og Kleven var de to hjørnesteinsbedriftene i området, og de holdt på med skipsbygging og undervannsteknologi i verdensklasse.

Breivik fikk sin første datamaskin i 1982. Han var også en av dem som sto i kø utenfor Apple Store i London før jul i 2007 for å kjøpe den første iPhonen da den kom til Europa.

– Allerede i 8-års alderen begynte jeg å programmere på Commodore 64. Det avslører vel at jeg har begynt å bli voksen. På videregående var det to ting som gjaldt. Fotball på Hødd og å jobbe på Ulstein.

– Hva foretrakk du?

– Begge deler. I tillegg var jeg mye på gården til besteforeldrene mine, hvor vi jobbet døgnet rundt. Besteforeldrene mine lærte meg at det ikke ble noe fotball før jeg hadde vært i fjøset eller dratt opp garnet. I praksis jobbet jeg nesten døgnet rundt fra jeg kunne gå. Fra jeg var fire år tok morfar meg med på sjøen om natten for å fiske.

Kjøpte sine første aksjer på barneskolen

Vi spoler tilbake til 1981. Breivik er bare syv år og kjøper sine første aksjer.

– De første sparepengene mine gikk til aksjer. Jeg hadde syklet langs veiene på jakt etter flasker jeg kunne pante. Etter hvert fikk jeg jobb på det lokale verftet. Alt jeg fikk inn av penger i barndommen gikk til aksjer.

– Hvor kom den interessen fra?

– Faren min hadde vært litt interessert i aksjer. Han fôret meg med to ting. Donald Duck og Kapital, og det var sånn jeg lærte å lese på slutten av 70-tallet.

Interessen fortsatte ut i ungdomsskolen og på videregående. Han ble mer og mer aktiv, og klarte etter hvert å tjene litt penger på den uvanlige hobbyen.

– Jeg hadde utrolig glede av å geeke med aksjer gjennom barne- og ungdomsskolen. Folk trodde jo jeg var klin gal. I friminuttene sto jeg i telefonkiosken ved skolegården og snakket med meglere i Christiania Markets. Det ble kø av ungdommer utenfor telefonkiosken. De andre var fly forbanna på at jeg okkuperte den hele tiden.

– Etter hvert hadde jeg bygget meg opp ganske greit med kapital. Jeg hadde over 150.000 kroner da jeg var 16 år. I 1990 var det mer enn en årslønn for foreldrene mine. Jeg fikk et råd fra en megler om å putte pengene mine i Oslobanken og Fokus Bank. Det gikk jo til helvete. To tredjedeler ble bare barbert bort. Det er ganske brutalt.

Det unge Breivik derimot synes var enda verre enn å tape selve pengene, var å fortelle moren hva som hadde skjedd.

– Jeg ventet nesten et helt år før jeg turte å si det til henne. Det var påske og jeg måtte fortelle det, fordi hun måtte sette det på selvangivelsen. Fordi jeg var så ung måtte det på selvangivelsen til en av foreldrene.

– Jeg sa at jeg hadde en god og en dårlig nyhet. Den gode nyheten er at du kommer til å få så stort skattefradrag at alt du har betalt inn i skatt det siste året, kommer du til å få tilbake. Den dårlige nyheten er at jeg har tapt nesten alle pengene mine. Det var en av de tøffere samtalene jeg har hatt med en av mine nærmeste i mitt liv. Da var ikke mor lett å ha med å gjøre. Selvfølgelig med god grunn. Men det var bare å lære av det og komme seg opp på hesten igjen. Det var en tøff lærdom.

Han snakker varmt om oppveksten og verdiene han lærte som ung. Han lærte å jobbe hardt. Stå på. Men med en gang han fikk muligheten, forlot han Sunnmøre.

– Jeg var aldri i tvil om at i det minuttet klokken slår og gymnaset er ferdig, da skulle jeg bort fra den øya der. Og det var ikke til forkleinelse for noe av det jeg hadde opplevd de første 19 årene av livet mitt. Men jeg hadde en veldig sterk utforskertrang. En sult etter å gå videre med alt jeg hadde lært frem til da.

Ti år siden produktet ble lansert

Høsten 2014 ble laseren til Stingray lansert. Klart for det kommersielle markedet. De hadde lanseringen på Akvariet i Bergen. 14. oktober, 2014. Klokken 14.00.

– Det var mange smale blikk. Folk var skeptiske.

Det samme året skulle daværende fiskeriminister, Elisabeth Aspaker, komme på besøk i lokalene, som var like borte i veien her.

– Lysrørene hadde gått overalt i bygget, men vi hadde faktisk ikke penger til å kjøpe nye. Derfor måtte vi på Finn.no for å finne brukte lysrør før ministeren kom på besøk. I ettertid er det en artig historie.

De første årene gikk mye av tiden til teknologiutvikling. Deretter begynte de å vokse. Det gikk saktere i begynnelsen, men de siste årene har veksten skutt fart. 

– Nå har vi passert 150 ansatte. I løpet av resten av året skal vi ansette 50 til. Jeg er ikke så opptatt av å rekruttere folk med topputdannelser eller toppkarakterer. Jeg er mer opptatt av motivasjonen. Vi har flere selvlærte og noen som enten har skippet ut etter ungdomsskolen eller gått praktiske fag. Jeg trenger ikke ti stykker som er en kopi av meg selv.

– Hvordan er du som leder?

– Jeg tror de fleste i organisasjonen her vil si at jeg er ekstremt pirkete og at jeg legger meg borti alt. Jeg liker bedre å si at jeg har et øye for detaljer. Men jeg vet jo at de som jobber i produksjonen synes det kan være litt ubehagelig når jeg kommer. Jeg finner alltid noe å pirke på.

– Jeg tror på å kaste folk ut på dypt vann. Oldefar dro med farfar ut på sjøen, og dyttet han ut i vannet, fortsetter han. 

– På ekte?

– Det var sånn vår familie lærte å svømme. Fra oldefar til bestefar og så videre. Det høres jo brutalt ut. Men det er jo en form for kjærlighet. Vokser du opp ved sjøen, må du kunne svømme. Sånn jobber vi her også. Ingenting er så gøy som å se folk bli kastet ut i noe, og lære seg å svømme.

For ti år siden hadde Stingray lokaler på 100 kvadratmeter. I dag har de over 11.000 kvadratmeter fordelt mellom den nye fabrikken og hovedkontoret i Oslo, og en avdeling på Fauske. I den nye fabrikken bruker Stingray blant annet roboter fra Autostore i produksjonen.

– Hva er ambisjonen deres?

– Å sørge for at Stingray forandrer oppdrettsnæringen til det bedre. Det er en av de viktigste næringene i Norge, som også kommer til å være viktig i mange tiår fremover med tanke på en bærekraftig matproduksjon. 

– Farfar brukte å si at du skal ha en sterk rygg for å tåle dårlige tider, men du skal ha en sterkere rygg for å tåle gode tider. Vi har hatt motbakkeløp i over ti år, og vi har lært oss å bli sterke på den motstanden. Nå merker vi at det begynner å bli lettere, men det er fortsatt utfordrende.

Startet med informatikk og økonomi

Da Breivik stakk fra hjembygden idet gymnaset var fullført, ble Molde første stopp. Han skulle studere informatikk. Året var 1993.

– Molde var veldig langt fremme på informatikk og data på den tiden. Satt du på datalaben i Molde var du per definisjon nerd. Men det tok jeg som en ærestittel.

Etter et år valgte han å bytte studie. Informatikk ble for «trivielt». Han kunne for mye fra før. Men i stedet for å begynne på ett nytt studie, begynte han på to studier samtidig.

– I Molde var de også ledende på transportøkonomi. Økonomi og administrasjon og transportøkonomi hadde noen overlappende fag, så jeg tok begge deler på en gang. Samtidig som jeg spilte fotball. Og jobbet på Hydro mellom 20 og 30 timer i uken. Det var bånn gass.

Breivik hadde tydeligvis flere timer i døgnet enn de fleste.

– Det var ikke så mye tid til å reise hjem igjen til øya jeg kom fra. I løpet av alle årene i Molde var jeg hjemme kanskje to eller tre ganger.

Breivik reiste videre til England og University of Derby, på en linje kalt entrepreneurship and innovation, før han flyttet til Bergen. 

– På NHH tok jeg påbygg på utdanningen min. Og det var der jeg startet mitt første selskap. Sammen med tre andre bygde jeg opp et investeringsrådgivningsselskap.

I år 2000 solgte han seg ut og fikk en karriere innen startups, og som styreproff og rådgiver.

Stingray er det femte barnet

På hjemmebane har Breivik fire barn som i år fyller 9, 13, 18 og 20 år.

– Heldigvis har jeg fruen som har vært utrolig flink til å ta godt vare på dem gjennom alle disse årene. Den yngste har jo sagt at jeg innimellom glemmer å nevne mitt femte barn, nemlig Stingray. Og de synes det femte barnet får mest oppmerksomhet. Det gjør jo litt vondt å høre det. Men det er en sannhet ved det.

– Er du en far som kaster barna ut i vannet?

– Nei, ikke bokstavelig talt. Men jeg vil at de skal prøve seg på ting på egenhånd og lære av feilene sine. Men jeg må innrømme at jeg er blitt veldig myk på mine voksne dager. I dag skal det lite til før tårene triller.

Det er ikke blitt mye tid til andre ting enn jobb for mannen fra Sunnmøre.

– Jeg har klart å skvise inn 20 arbeidsår på de siste ti årene. I dag opplever jeg at mange teknologiselskaper har fokus fra første stund på å få enhjørningstatus for eksempel. Vi har heller bygget sten på sten og tatt oss tid til å bygge en solid grunnmur.

– Hva gjør du hvis du faktisk har noen dager fri da?

– Jeg vet ikke hvor mange år jeg har vært abonnent på Sats og EVO uten å trene der. Men i helger og ferier prøver jeg å ta skikkelig fri. Da tar vi med oss barna på opplevelser og reiser. Da kommer de seg ut i verden, lærer seg å reise, får lyst til å reise. Vi har vært på flere kontinenter sammen.

Om et par måneder reiser hele familien på seks til Japan. Sammen skal de reise til Tokyo, Kyoto og Osaka.

– Jeg håper vi får noen minner for resten av livet. Selv har jeg vært i Japan flere ganger tidligere. Det er som å lande på en annen planet. I 2012 var jeg der med kone og en av døtrene våre. Hun var fortsatt i bleie. Vi fikk blant annet en omvisning på børsen i Tokyo, som jeg insisterte på.