Vi hører om det hele tiden. Fremtidsplanene til norske bedrifter er alltid et aktuelt tema i næringslivet. Hvor store kan selskapene bli, og hvor raskt kan de akselerere veksten?

Men det er ikke uvanlig at forventningene nedjusteres og målene utsettes.

Det børsnoterte teknologiselskapet Elliptic Labs ble notert ved Oslo børs for tre år siden. Da gikk de ut med et hårete mål om å nå 500 millioner kroner i omsetning i 2023.

Det skulle vise seg å være vanskeligere å nå enn først antatt.

I februar i år ble ambisjonen om en halv milliard i omsetning utsatt, etter at selskapet hadde inntekter på kun 52 millioner i 2022. Målet ble skrotet, og nå er planen å oppnå 500 millioner i 2024 eller 2025.

– Vi har i stor grad lykkes med å få innpass hos de store aktørene i flere enorme markedssegmenter, men det er vanskelig å beskytte seg mot store, globale trender som har påvirket hele teknologisektoren de siste kvartalene, sier Laila Danielsen, adm. direktør i Elliptic Labs.

De utvikler sensor- og ultralydteknologi som brukes i blant annet mobiltelefoner.

– Hvorfor har veksten gått saktere enn planlagt?

– Hovedgrunnen er salgssvikten og den økte usikkerheten som i økende grad har truffet våre kunder i både smartphone- og PC-markedene gjennom det siste året. Dette fallet fortsatte med styrke inn i 2023. Kundene våre er usikre på hvor lenge dette vil vare, og da ønsker de å ta ned varelagrene sine for å redusere kostnader og risiko. Det fører igjen til at det vil ta lengre tid å fase inn nye produkter, utdyper toppsjefen.

Teknologiselskapet samarbeider blant annet med PC-produsenten Lenovo. De bruker de norske sensorene på 18 av datamaskinene sine.

– Vi tror jo at dette bare er en utsettelse av målet til 2024-2025. Det trengs PC-er i fremtiden også, og vi har kontrakter med tre av de fem største produsentene i verden. I tillegg har vi kontrakter med tre av de fem største smarttelefonprodusentene.

– Hvordan går det i bransjen deres nå?

Som nevnt fortsatte den nedadgående salgstrenden for PC-er og telefoner inn i 2023, men de store aktørene og våre partnere rapporterte alle bedre tall enn markedet fryktet. Det forventes i dag at markedet vil begynne å hente seg inn mot andre halvdel av 2023.

Elliptic Labs har den siste tiden jobbet med å utvikle en AI-basert plattform. Det blir et av fokusområdene fremover.

– Vi skal jobbe med å forbedre vår AI Virtual Smart Sensor Platform ytterligere. Ved å forbedre brukeropplevelsen, redusere kostnader og risiko og minimere miljøpåvirkningen for våre kunder kan vi styrke vårt tilbud og tiltrekke oss flere kunder og partnere, forklarer Danielsen.

Selskapet Epiguard sa til Finansavisen for tre år siden at etterspørselen etter produktene deres hadde skutt i været, og at de skulle omsette for mellom 80 og 100 millioner i 2020. Det målet klarte de. I 2020 omsatte bedriften for 99 millioner. Men så snudde det, og inntektene falt kraftig. I 2021 omsatte Epiguard for kun 17,6 millioner kroner, med et underskudd på 14 millioner.

Hadde et prosjekt i Ukraina

Under børsnoteringen av Cambi ved Euronext Growth i februar 2021, kommuniserte selskapet et omsetningsmål på 600 til 850 millioner i 2022. Nå er fjorårets tall klare, og målet ble ikke nådd. Cambi endte med en omsetning på 440 millioner kroner, med et underskudd på 12,7 millioner.

– I fjor ble flere av våre kunders prosjekter forsinket, noe som resulterte i utsatt levering, installering og igangkjøring av våre anlegg. Enkelte ordrer ble signert senere enn forutsatt. Cambis kundemasse består i stor grad av offentlige kunder som gjør at vi som selskap kan bli påvirket av politiske prosesser som påvirker tidslinjene vi forventer, sier adm. direktør Eirik Fadnes.

Bedriften utvikler teknologi og leverer systemer for å prosessere og behandle avfallsmateriale fra kloakk og avløp, og jobber med infrastrukturprosjekter over hele verden. Bedriften hadde blant annet et prosjekt i Lviv i Ukraina, som brått ble satt på vent i fjor som følge av invasjonen.

– I tillegg ble vi, som de fleste globale selskaper, påvirket av betydelige forstyrrelser i verdikjeden på en mengde produkter og tjenester, drevet av ringvirkningene fra en global pandemi og Russlands invasjon av Ukraina, forteller Fadnes.

– Hva er forventningene til 2023?

– I år kommer vi til å levere betydelig vekst sammenlignet med 2022. Vi har igjen god fremdrift på prosjektene som ble forsinket i fjor, i tillegg til at vi signerte rekordmange nye ordrer mot slutten av fjoråret. I årets første kvartal var omsetningen 210 millioner kroner og overskuddet endte på 48 millioner.

I likhet med Cambi ble også Nordic Unmanned børsnotert under noteringsbølgen vi så i 2020 og 2021. Selskapet ble notert ved Euronext Growth i desember 2020, etter at 50 andre bedrifter var blitt notert samme år. I januar 2021 snakket droneselskapet om et omsetningsmål på 195 millioner i 2021. Men omsetningen endte i stedet på 106 millioner kroner.

– Bakgrunnen for avvikene i 2021 var hovedsakelig store offentlige kontrakter som ble forskjøvet ut i tid. Nordic Unmanned opererer i et segment som fremdeles er i modning. I etterkant av 2021 har flere av disse kontraktene kommet til markedet, og Nordic Unmanned har vunnet flere, som tidligere børsmeldt, skriver Arne Roland, adm. direktør i Nordic Unmanned i en e-post.

Lakseskatten kan bli en utfordring

I januar 2020 var gründerne bak Stingray Marine Solutions med i Finansavisens startup-konkurranse og TV-serie Vext. Da fortalte gründerne at de ville omsette for 150 millioner i 2020.

Men omsetningen ble i stedet rundt halvparten av målsettingen og endte på 70 millioner kroner, med et underskudd på 18 millioner.

– I januar 2020 var det nok de færreste som kunne ane hva som lå rett rundt hjørnet, både i Norge og internasjonalt da covid-19 slo ut for fullt alvor gjennom våren og sommeren 2020, forteller John Arne Breivik, gründer og adm. direktør i Stingray Marine Solutions.

De har laget en løsning for avlusing av laks og ørret med laser. I løpet av 2020 bygget de opp en fiskehelseavdeling med fageksperter, fiskehelsebiologer, veterinærer, bildeanalytikere og forskere.

– Sett i ettertid er det sikkert enkelte ting vi kunne gjort annerledes. Med sterk vekst følger gjerne litt voksesmerter, så om vi skulle gjort noe annerledes ville det kanskje være å ansette flere kolleger tidligere i enkelte avdelinger.

Nå har Breivik igjen tro på sterk vekst for Stingray Marine Solutions. I fjor omsatte de for 247,5 millioner, og i år er planen å omsette for mellom 360 og 380 millioner kroner. Nylig flyttet Stingray Marine Solutions inn i nytt hovedkontor på over 6.500 kvadratmeter i Groruddalen. I tillegg bygger de en ny fabrikk som skal stå klar i september i år.

– Vi forventer og planlegger for ytterligere vekst i årene fremover, og sikrer nå inn nok komponenter og råmateriale for å kunne produsere minst 650 enheter i 2024. Dette budsjetterer vi med at skal bidra til betydelig ny vekst i omsetningen, opp til mellom 650 og 750 millioner kroner i 2024, utdyper Breivik.

– Hva blir de største utfordringene for dere i tiden fremover?

– Vi håper oppdrettskundene fortsetter å investere i Stingrays løsninger, til tross for den ekstra skattebelastningen som har kommet med den nye lakseskatten. På grunn av en sannsynlig reduksjon i investeringsbudsjettene ute hos oppdretterne, blir det ennå tøffere kamp fremover å bli valgt som leverandør og vurdert viktig nok til at de bruker en andel av reduserte budsjetter på det vi leverer, forklarer gründeren.

Våren 2021 gikk kryptoselskapet Harmonychain på børs, med et mål om å omsette for oppunder en milliard innen 2023. Så snudde det. Allerede høsten 2021 gikk selskapet ut og sa at det var vanskelig å si noe om fremtidige, økonomiske resultater. Og i 2021 omsatte Harmonychain for kun 538.000 kroner, med et underskudd på 25 millioner.

Norske Esmart Systems uttalte høsten 2017 at de skulle bli et selskap som omsatte for milliarder. Enn så lenge ser programvareselskapet derimot langt etter milliardene. I 2021 omsatte bedriften for 70 millioner kroner med 123 millioner i underskudd, og fra 2019 til 2021 tapte selskapet 302 millioner kroner.

Pandemien bremset veksten

Askeladden-selskapet Blid åpnet i 2020 sin første filial på Grünerløkka. I august 2020 fortalte adm. direktør Ingrid Lange at ambisjonen var å omsette for 50 millioner kroner innen desember 2021. Men i 2021 omsatte de kun for 11 millioner, med 2,4 millioner i underskudd.

– Ambisjonen jeg uttalte den gangen var å omsette for 50 millioner kroner på årlig basis ved utgangen av 2021, ikke absolutt for 2021. Men det er ikke så lett å tallfeste ambisjoner for oppstartsselskaper med høye vekstambisjoner. Vi fikk en pangstart da vi åpnet dørene, og omsetningstallene var langt bedre enn vi hadde forventet. Dessverre varte pandemien lenger enn vi trodde, og det fikk konsekvenser for kundetilgangen og hvor mange klinikker vi klarte å åpne, skriver Lange i en e-post.

I dag har tannlegekjeden gått fra én til fem klinikker i Oslo. I fjor omsatte selskapet for oppunder 20 millioner kroner.

– For 2023 forventer vi å ha en omsetningsvekst på mellom 90 og 100 prosent. Jeg føler meg trygg på at vi skal runde 50 millioner kroner i omsetning, men det tar bare litt lengre tid. Vi er fornøyde med å ha kommet trygt gjennom tre tøffe oppstartsår og er veldig optimistiske for de neste årene. Det viktigste er at konseptet er bevist, utdyper Lange.