I februar i fjor, under noteringsbølgen på Oslo børs, ble Cambi ASA børsnotert på Euronext Growth. I førersetet satt hovedaksjonær Per Lillebø.
I forkant av noteringen var emisjonskursen satt til 14,40 kroner, som priset selskapet til to milliarder kroner. Ved første handelsdag startet kursen på 16,80 kroner, og selskapet hadde en markedsverdi på 2,3 milliarder kroner.
Eirik Fadnes
Stortingets talerstol blir din. Hvilken sak tar du opp? Fremme biogassbransjen for å nå Norges klimamål. Støtteordningen bør reformeres for å styrke biogassbransjen i Norge, ved å tillegge insentiver knyttet til biogassen fremfor investeringsstøtte.
Ferien du aldri glemmer? Jeg har veldig mange gode ferieminner, men den jeg husker best fra barndommen var da vi besøkte bestefar og tante i USA da jeg var åtte år, med tur til Epcot-senteret, Disneyworld og Hollywood.
Din dårligste investering? En kamerat og jeg kjøpte en maskin for å lage hjemmelaget vin tidlig i studietiden for å spare penger. Den ble brukt én gang.
Har du en bok du vil anbefale? «Stille» av Susan Cain – interessante syn på interaksjonen mellom ulike mennesketyper, både privat og i arbeidsgrupper på jobb.
Din første jobb. Fortell! Min første deltidsjobb var i en malerforretning fra jeg var 15-16 år hvor jeg startet på lageret, og etterhvert måtte gi råd om alt fra malerteknikker, tapeter, gardiner og tepper.
Men mye er skjedd siden den gang. Aksjekursen har sunket jevnt og trutt. 1,5 år etter børsnoteringen er kursen på 6,30 kroner pr aksje. I dag har selskapet en markedsverdi på én milliard kroner. 67 år gamle Lillebø har trukket seg fra sjefsrollen. I stedet er han en aktiv styreleder.
Og toppjobben er det Eirik Fadnes som har overtatt.
Startet opp for 30 år siden
Vi møter Fadnes hjemme i tomannsboligen hans på Nordstrand, nærmere bestemt i Pareliusveien. Her bor han med sin kone og to små gutter. 42-åringen har slått seg ned ved et brunt spisestuebord i tre med utsikt over hagen. Nytraktet kaffe står klart på kjøkkenet. På den ene veggen henger et kunstverk av den norske kunstneren Gunnar S. Gundersen.
– Det der var en 40-års gave fra mine foreldre. Jeg er glad i kunst altså, sier den ferske konsernsjefen.
I april kom beskjeden om at Fadnes skulle overta sjefsrollen i det børsnoterte selskapet. To måneder senere tiltrådte han i den nye stillingen.
Cambi blir ofte kalt et slam- og avløpsselskap. Noen sier heller et industriselskap. Andre mener det går under teknologiselskap. Det er i bunn og grunn en god miks.
For 30 år siden begynte selskapet å bruke sin egenutviklede teknologi til å prosessere og behandle avfallsmateriale fra kloakk og avløp. I dag jobber de med infrastruktur over hele verden, og har omtrent 140 ansatte.
Du tenker kanskje ikke så mye på det. Hvor går egentlig kloakken? Svaret er at det går til et renseanlegg i nærheten av der du bor. Og det er der Cambi kommer inn.
– I enhver by, i alle fall i den vestlige verden, har man vannrenseanlegg, men det kan være anlegg som er bygget på teknologi fra 1860-årene, forteller Fadnes.
Det norske selskapet åpnet sitt første anlegg på Hamar i 1995. Tre år senere landet de sin første internasjonale avtale, i London.
Det tok ti år fra vi begynte å jobbe i USA til vi fikk vår første, amerikanske kunde: Washington D. C.Eirik Fadnes
– Vår teknologi gjør at du får et sluttprodukt som er tilnærmet luktfritt og fritt for smittestoffer. I dag snakker vi også om gjenvinning av viktige næringsstoffer, energigjenvinning og fornybar energi. Den beste løsningen er å sirkulere viktige næringsstoffer som for eksempel nitrogen og fosfor tilbake til jordsmonnet. Og vår løsning muliggjør dette på en trygg måte. Uavhengig av hvilken avhendingsmetode som benyttes gir vi det laveste karbonfotavtrykket, fortsetter Fadnes.
Oppvokst i nord og på Vestlandet
Fadnes ble født i Tromsø, hvor han tilbrakte livets seks første år sammen med foreldrene og to søstre. Deretter flyttet hele familien til Førde og ble der noen år, før de igjen flyttet – denne gangen til Stord.
– Man sier gjerne at barn av yrkesmilitære og leger flytter mye, og min far er det siste. Det var han vi flyttet etter. På Stord bodde vi gjennom tenårene, og foreldrene mine bor der fortsatt, sier Fadnes på tydelig vestlandsdialekt.
– Den flytteprosessen jeg husker best var da jeg skulle begynne på ungdomsskolen. Å være 13 år og flytte til et helt nytt sted var tungt. Men det gikk over. Kanskje det er derfor jeg er så rastløs den dag i dag med tanke på å flytte rundt. Jeg har ikke et hjem der jeg alltid har bodd, fortsetter han.
Om to uker flytter Fadnes igjen. Den moderne tomannsboligen i Pareliusveien byttes ut med enebolig. Men denne gangen blir han i Oslo.
– Hva er hjem? Jeg sier jeg kommer fra Stord, men jeg har ikke bodd lenger der enn i Tromsø eller Førde. Hvis vi blir boende i Norge så blir det i Oslo.
Har kunder i 25 land
Lillebø kjøpte opp Cambi i 1992 for 20 millioner kroner, som han hadde tjent på salget av Pemco og Norwegian Oil Trading. Nå sitter han på 59,35 prosent av aksjene i Cambi. Wilhelmsen-familien, gjennom selskapet AWC, har 18,85 prosent av aksjene.
I dag har Cambi kunder i 25 ulike land, fordelt på alle verdensdelene. Blant annet ni anlegg i Norge, syv i Kina og ni i USA. I 2019 fikk selskapet den norske Eksportprisen fra Innovasjon Norge.
– Det tok ti år fra vi begynte å jobbe i USA til vi fikk vår første, amerikanske kunde: Washington D. C. Og da vi først fikk den byen, fulgte flere etter. Men det er veldig lange prosesser. Det er en veldig konservativ bransje hvor det tar tid å introdusere ny teknologi. Nå er vi en moden og anerkjent teknologi internasjonalt, men det er ikke sånn at vi kan starte en dialog med en kunde og så har vi et avtalt prosjekt etter et halvt år. Det er lange prosesser vi snakker om, rundt tre til fem år, forklarer Fadnes.
Storbritannia er det aller største markedet, hvor Cambi har mer enn 20 anlegg.
– Det er det eneste privatiserte markedet for renseanlegg i verden, så de har vært raskt ute med å adoptere vår teknologi på bakgrunn av de økonomiske driverne.
– Er det ikke dyrere for kundene å velge dere over et annet type anlegg?
– Nei, jeg vil påstå det motsatte. Du må gjøre en investering, men behandlingen av slam ved et avløpsrenseanlegg utgjør omtrent 50 prosent av driftskostnadene og vår teknologi kan halvere volumet av sluttproduktet. Så det påvirker driftskostnadene betydelig. I tillegg øker produksjonen av biogass med opptil 40 prosent, som kan brukes i resten av anlegget eller selges, utdyper Fadnes.
Maratonløper
Denne tirsdagen har Fadnes hjemmekontor, slik han ofte har en gang i uken. De har et hjemmekontor i overetasjen og et i kjelleretasjen.
– Det må vi ha, så begge to kan jobbe hjemmefra. Jeg jobber en normal dag for å hente i barnehage, rekke hjem til middag og legge barna. Men det er jo unntaket og ikke regelen om jeg ikke jobber på kveldene. Det blir stort sett at jeg setter meg ved pc-en i syvtiden når barna sover, og logger av i 23-tiden. Det gjør min kone også, så det er ganske greit. Jeg vet ikke helt hvor mange timer jobber jeg i døgnet, men jobben kverner alltid i bakhodet uansett. Det er noe hele tiden, forteller Fadnes.
– Hva gjør du når du ikke er på jobb?
– Utover det å ha to små gutter som tar mye tid, så liker både Celine og jeg å løpe.
Cambi var helt nytt for meg. Jeg hadde aldri hørt om selskapet og kunne ingenting om bransjen heller.Eirik Fadnes
Og det har de gjort mye. Gjennom årene har de reist til blant annet Barcelona, Perth og Singapore for å delta i maraton sammen.
– Vi har brukt det som en mulighet til å reise litt rundt. Og vi løper sammen under løpene, så det blir litt sightseeing og en måte å se nye steder. Det er ikke noe jag etter de beste tidene eller noe sånt. Men vi løper ikke så mye sammen nå lenger, med to barn så blir det litt vanskelig. Og vi har tredemølle i kjelleren så terskelen er lav, men det er noen dager jeg ikke kommer over den likevel.
Fra Aker til Cambi
Da unge Fadnes var ferdig i militæret reiste han til Bergen. Der ble han utdannet til siviløkonom ved Norge Handelshøyskole (NHH), før han gikk videre på revisjon ved Handelshøyskolen BI i Oslo.
– Folk pleide å si at man ikke trengte å bli revisor bare fordi man studerte økonomi, men jeg ble jo faktisk revisor først.
– Jeg tror den største drivkraften for å flytte til Oslo var søsteren min. Hun hadde bodd her i noen år, hadde barn og ville ha litt familie i nærheten. Og så er det jo flest jobbmuligheter her, forklarer Fadnes.
Som student var han sosial og arbeidet mye ved siden av studiene. Det førte til en del skippertak. Og det har fulgt han videre i karrieren.
– Da jeg jobbet i Ernst & Young fikk jeg tilbakemelding fra en partner om at hun var veldig fornøyd, men hun ble nervøs av å jobbe med meg på grunn av måten jeg jobber på. Og hun anbefalte at jeg satte egne frister en til to uker tidligere for å ta høyde for det uforutsette. Det tenker jeg ofte på, selv om det er 14-15 år siden. Det faller meg bare ikke så naturlig å følge rådet hennes, så jeg må minne meg selv på det.
I tillegg til Ernst & Young har den ferske toppsjefen mange års erfaring fra Aker-systemet. Han jobbet i ulike deler av konsernet.
– Jeg var finansdirektør i et olje- og gasselskap i Singapore, som da var eid av Akastor og senere solgt til Weir Group. Min kone og jeg var der i fire-fem år, og mye av grunnen til det er at vi begge hadde spennende jobber, forteller Fadnes.
Tilbake i Norge fant Fadnes veien inn i Cambi for første gang, som finansdirektør.
– Cambi var helt nytt for meg. Jeg hadde aldri hørt om selskapet og kunne ingenting om bransjen heller. Og jeg skal være helt ærlig å si at det ikke var en lett beslutning å ikke søke seg tilbake til Aker-systemet.
Jeg skal ikke mene så mye om aksjekursen, men vekstmulighetene for Cambi har i alle fall ikke endret seg.Eirik Fadnes
– Hvorfor landet du i Cambi da?
– Det er en global aktør, og verdensledende i sin nisje. Jeg ønsket å fortsette å jobbe internasjonalt. Det var ikke aktuelt å komme til et selskap som kun opererer i Norge.
Et år senere fikk han rollen som daglig leder i Cambi Group, og før sommeren gikk han videre til rollen som konsernsjef i Cambi ASA.
– Det lå litt i kortene, løpende fra 2020, at jeg skulle ta over. Per er fortsatt involvert som styreleder, og vi snakker sammen omtrent daglig. Det gjør overgangen mye lettere.
Sikter mot ny milepæl
I fjor omsatte Cambi for 457 millioner kroner, opp fra 367 millioner året før. I 2021 var resultatet på 11,9 millioner, mot 13 millioner året før.
– Når vi snakker om hva vi forventer fremover snakker vi ikke om omsetning, men ordreinngang. Og de siste tallene som er offentlige tilsier at vi skal ha en guiding på en milliard i perioden 2022 og 2023. De som følger med på Cambi må forstå det langsiktige bildet, og ikke bare se på kvartalsrapporten.
I 2019 leverte selskapet sitt første negative resultat siden 2013.
– 2019 var et år hvor Cambi fikk effekten av manglende ordreinngang fra 2017 og 2018, og vi fikk en dupp i resultatet. Mye tid gikk med til å ordne ting i pipeline og prosjekter. I vår bransje, hvor vi jobber mot offentlig sektor, er det vanskelig å estimere når prosjektene vil gå videre.
– Var du klar over at det var en dupp da du takket ja til jobben?
– Jeg var nok ikke klar over hvordan resultatet ville se ut. Men jeg hadde jo veldig tro på retningen til selskapet. Dette var før sirkulær økonomi og karbonfotavtrykk var høyt på agendaen. Det har vært snakk om lenge, men det var ikke det jeg så på som potensialet på det tidspunktet – det var de økonomiske driverne, sier Fadnes.
Per i dag selger Cambi teknologien sin til kundene sine. De fysiske modulene blir bygget på fabrikken i England, mens hovedkontoret ligger i Asker. Fremover ønsker selskapet i tillegg å eie og drive egne anlegg.
– Vi vil ikke bare selge løsningen, men vi vil også få en større del av verdiskapningen. Det er økonomisk attraktivt for oss å gå inn på en sånn modell. Vi vet hvordan vi skal drifte anleggene optimalt og hvordan vi skal få mest ut av dem. Det blir en stor milepæl for oss å lande den første avtalen.
– Hva er ambisjonen for fremtiden?
– At vi når den milepælen og vokser videre ved å lande flere sånne prosjekter. Jeg vil også at vi skal ta større del i andre prosjekter, som for eksempel å selge reservedeler, gi service, support og annet vedlikehold til en stadig voksende installert base. Jeg ønsker at ettermarkedet skal dekke alle våre faste kostnader. Vi må få en stabil inntjening i bunn, det er målet.
– Cambi gikk på børs i fjor, hvorfor akkurat da? Trengte dere penger?
– Vi vil satse på å eie og drive egne prosjekter, og vi trengte kapital til å gå inn i det. Det var hovedgrunnen.
Det siste halvannet året har markedsverdien til Cambi blitt halvert, fra 2,3 til omtrent en milliard.
– Hvordan skal dere snu aksjekursen?
– Jeg tror nok endel går og venter på det første prosjektet vi skal eie og drive. Jeg skal ikke mene så mye om aksjekursen, men vekstmulighetene for Cambi har i alle fall ikke endret seg. Med den mest ansvarlige og trygge løsningen som er tilgjengelig, og som attpåtil er en økonomisk god investering, er det globale potensialet stort. Med ni anlegg i et land på Norges størrelse, sier det noe om det globale potensialet. Den største flaskehalsen vi har for vekst er å gjøre mulige kunder bevisste på at vårt alternativ finnes. Og så tar det selvfølgelig tid å komme inn i nye markeder.
