Finansdepartementet og Skatteetaten har sendt Finansavisen to svar i to ulike saker som er direkte motstridende. For der Finansdepartementet svarer at eksterne faktorer ved et formuesobjekt er et argument for lave skattemessige verdier, svarer Skatteetaten at slike faktorer ikke får betydning.
Den eneste forskjellen er at Finansdepartementet snakker om landbrukseiendommer, mens Skatteetaten snakker om aksjer.
Det går ut over aksjonærer i Bjerke Travbane Eiendom. Det er vedtektsfestet at aksjonærene ikke har rett på utbytte eller har rett på formuen i selskapet. Likevel må aksjonærene betale full formuesskatt som om de hadde full tilgang. Når det gjelder landbrukseiendommer mener Finansdepartementet at langt mindre inngripende faktorer gir grunnlag for store skatterabatter.
Null verdi - full skatt
Til tross for at det kan ligge milliardverdi i Bjerke Travbane Eiendom har Oslo tingrett slått fast at vedtektene forhindrer at aksjonærene kan få tilgang til verdiene. Det menes at aksjene er null verdt.
Derfor tilbys småaksjonærene kun en symbolsk sum for aksjene når Det Norske Travselskapet ønsker å kjøpe ut småeierne.
Begrensninger i aksjonærenes rettigheter (rett til utbytte osv.) ikke får betydning ved formuesfastsettelsen Skatteetaten
Til tross for at aksjene er unoterte, slik at kun de bokførte verdiene legges til grunn, blir aksjonærene formuesbeskattet av 231.848 kroner pr. aksje, ifølge en aksjonær Finansavisen har vært i kontakt med. Han er eier av én slik aksje.
Travselskapet mener aksjene har null økonomisk verdi, men tilbyr likevel 30.000 kroner pr. aksje. Skatteetaten skal ha avvist å legge begrensningene fra vedtektene til grunn. Det bekrefter etaten også overfor Finansavisen.
– Konsesjonsregler
Skatteetaten forklarer at for ikke-børsnoterte fordeles selskapsformuen likt på aksjenes pålydende.
«I praksis betyr dette at selskapsformuen fordeles likt på aksjene i forhold til aksjenes pålydende på verdsettelsestidspunktet. Det følger av det som er sagt over at begrensninger i aksjonærenes rettigheter (rett til utbytte osv.) ikke får betydning ved formuesfastsettelsen. Dette gjelder både for børsnoterte og ikke-børsnoterte aksjer.»
Jordbrukseiendommer har særtrekk som gjør det krevende å fastsette formuesgrunnlag som gjenspeiler reelle omsetningsverdier. Det er for eksempel konsesjonsregler som setter restriksjoner Finansdepartementet
Men når Finansdepartementet bes svare på Finansavisens spørsmål om hva som er rimeligheten av at rike personer skal få store kutt i formuesskatten bare fordi de har råd til å kjøpe gårdseiendommer, bruker departementet langt mindre inngripende begrensninger i sin argumentasjon:
Som generelt utgangspunkt bør formuesverdier i størst mulig grad baseres på antatt omsetningsverdi. Jordbrukseiendommer har særtrekk som gjør det krevende å fastsette formuesgrunnlag som gjenspeiler reelle omsetningsverdier. Det er for eksempel konsesjonsregler som setter restriksjoner på fri omsetning og store variasjoner knyttet til jordbrukseiendommers avkastningsverdi.
Store skatterabatter
Da Fearnley-megler Knut Georg Barth kjøpte storgården Vøyen i Vormsund for 28,75 millioner kroner fikk han samtidig et kutt i formuen på 27,4 millioner kroner.
Tilsvarende gjelder for en rekke andre gårder. Gården Ask Søndre i Lier lå for salg med en pris på 19,5 millioner og en skatteverdi på 175.000, et jaktterreng i Suldal lå for salg for 17,5 millioner med skatteverdi på bare 31.575 kroner. Gården Hovet i Hallingdal lå ute fore 16,9 millioner med skatteverdi på 52,027 kroner, mens gården Lundamo i Trøndelag lå ute for 14,5 millioner og skatteverdi på 86.000.
Skatteverdien på gården til sjefen i Finansdepartementet, Trygve Slagvold Vedum, er ikke offentlig tilgjengelig, og Vedum har ikke ønsket å opplyse om denne, men finansministeren har i alle år stått oppført med null i formue, og følgelig heller ikke betalt formuesskatt.
