Dagligvarekjempen Orkla startet som et rent gruveselskap på midten av 1600-tallet. Men siden den gang er malm blitt byttet ut med Grandiosa, Toro-suppe og sjokolade fra Nidar. I 2014 gikk det internasjonale gruvekonsernet Northland Resources konkurs i både Norge, Sverige og Finland. Året etter gikk Sydvaranger Gruve i Kirkenes konkurs, og over 350 personer mistet jobben. Høsten 2016 gikk True North Gems konkurs, før Leonhard Nilsen & Sønner kjøpte konkursboet.

– Kobbergruven på Røros var en hjørnesteinsbedrift, hele Kongsberg er bygget opp rundt sølvgruven og Kirkenes hadde ikke vært det samme uten Sydvaranger. Men gruveindustrien har ikke fått så mye fokus de siste årene, og det har ikke kommet så mange nye prosjekter, sier Anita Hall, generalsekretær i Norsk Bergindustri.

Kikker vi inn i morgendagens spåkule for å se en fremtid med grønnere løsninger, finner vi mye elektronikk som trenger batterier. Det betyr et økende behov for mineraler og metaller fra gruvedrift.

– Alt vi har i vår moderne hverdag, som mobil eller pc, bruker råvarer fra bergindustrien. Men det tror jeg ikke folk flest er klar over. Vi er helt avhengige av gruver som utvinner mineraler, og behovet øker og øker, blant annet fordi vi skal gjennom det grønne skiftet. Batterier til elbiler, solceller og vindmøller krever mineraler.

– Samtidig blir gruvene tomme etter hvert, og derfor trengs det også nye gruver.

I dag kontrollerer Kina majoriteten av mineralene som brukes i Europa, og EU har tatt grep.

– Kina leverer det aller meste av mineralene vi trenger, og dette representerer en stor sikkerhetsrisiko for vår verdensdel. EU har på rekordtid utformet og behandlet en ny lov som skal sikre mer utvinning i Europa og kontroll på forsyningskjedene. Det gir Norge store muligheter. Vi vet at det finnes enorme mengder mineraler i berggrunnen i Norge, som er anslått til å ha verdier på flere tusen milliarder kroner, sier hun.

– Den siste tiden har industrien kommet mer på radaren og vi opplever at både politikere og samfunnet forøvrig gir den mer oppmerksomhet, legger Hall til.

Bransjen har vært i hardt vær

I dag har vi fortsatt noen gruveselskaper notert på Oslo Børs, men færre enn før. Nye sektorer har de siste tiårene tatt over rollen som gruveselskapene hadde før i tiden.

– Gruver har vært viktig for norsk industri, men mange virksomheter er blitt nedlagt. I dag er vi heller en energinasjon. Sjømat- og shippingsektorene er også blitt veldig sterke de siste årene, sier Øivind Amundsen, adm. direktør ved Oslo Børs.

– Går vi 25 år tilbake i tid var det flere gruveselskaper notert på børsen. Men vi har noen enda, fortsetter han.

De siste årene har flere nye gruveselskaper kommet til, med et mål om å bli en del av det grønne skiftet. Skal vi tro aktørene i bransjen, er det mer enn bare olje og gass å hente fra Norges dypeste kriker og kroker. Børsnoterte Nordic Mining vil utvinne litium som kan brukes i batterier, og Green Minerals vil hente kobber fra havbunnen.

– Vi ser fremdeles at det er mulig å hente kapital til gruveselskaper, og det er interesse fra investorene, men nå legges det mer vekt på at gruvene drives på en bærekraftig måte. Fremover har vi en økende pipeline av nye noteringer. Vi har dialog med et gruveselskap som kanskje skal noteres i løpet av året, sier Amundsen.

I mai skal Stortinget behandle et forslag om hvordan vi kan få fart på mineralutvinningen i Norge igjen.

Men samtidig kommer det kritikk mot gruveindustrien. Mange er imot nye gruveprosjekter, for eksempel der det er gitt tillatelse til deponering av gruveavfall til sjøs, såkalte sjødeponier.

I desember 2022 bestemte en av Norges største kapitalforvaltere, Storebrand, at de ikke ville investere i selskaper som deponerer gruveavfall i sjø eller selskaper som vil utvinne mineraler på havbunnen. Dette var en del av den nye naturstrategien deres, som legger retningslinjer for hvilke selskaper de kan investere i basert på naturrisiko.

Nordea hadde også solgt seg ut av selskapet Nordic Mining, som fikk tillatelse til å deponere gruveavfall i Førdefjorden i 2022.

– Når man tar ut mineraler vil det i de aller fleste tilfellene være restmasser til overs. Det man ikke får solgt eller nyttiggjort på andre måter, må deponeres på en langsiktig, forsvarlig måte. Deponering kan skje på land eller på havbunnen etter en vurdering av hva som er den mest forsvarlige løsningen. Det er Miljødirektoratet som gir tillatelse til deponiform, sier Hall.

Snart åpner Nordic Mining ny gruve

I 2006 så vi begynnelsen av børsnoterte Nordic Mining. Ideen var å starte et nytt mineralselskap i Norden, og gruveselskapet kjøpte rettighetene til titanforekomsten i Engebøfjellet i Sunnfjord kommune på Vestlandet.

– Siden starten har det handlet om å utvikle forekomster av høyverdige industrimineraler og metaller som er avgjørende for det moderne samfunn. Istedenfor råstoffer som jern, pukk og kalk, fokuserer vi for eksempel på titan og litium, sier Ivar S. Fossum, adm. direktør i Nordic Mining.

I 2007 ble gruveselskapet notert på Euronext Expand, tidligere Oslo Axess. Planen var å ha Engebø i drift fra og med 2012. Men planene ble stadig utsatt.

– I begynnelsen var det lite fokus på nye mineralaktører i Norge, men EU har hatt en gryende politikk på tilgang til mineraler, og det er blitt et stadig større ønske om mer mineralproduksjon i Europa. Vi opplevde at politikerne ikke var helt forberedt på forvaltning av nye mineralprosjekter. Det var mange komplekse problemstillinger som skulle reguleres for første gang av en liten kommune, utdyper Fossum.

Nå, nesten 20 år etter oppstarten, nærmer det seg likevel åpningen av et helt nytt anlegg. Det er nesten 40 år siden en ny gruve ble startet i Norge. Mens Leonhard Nilsen & Sønner satser på rubiner og safirer på Grønland, skal det på Engebøfjellet finnes store mengder av rutil i bergmassene – som brukes til å fremstille titan.

– I løpet av siste kvartal i år skal vi starte opp det nye anlegget.

Våren for to år siden fikk Nordic Mining driftskonsesjon fra Nærings- og fiskeridepartementet. Deretter hentet de 900 millioner kroner som siste finansiering for å starte utbyggingen i Engebøfjellet.

– Nå er vi fullfinansiert, og pengene skal holde til vi får inntekter.

Tor Svellands hedgefond Svelland Capital er på eiersiden med 8,57 prosent av aksjene, verdt over 170 millioner kroner. Den største eieren er Fjordavegen Holding med 14,96 prosent av aksjene. På eiersiden finner vi også Arne Blystad og Sjur Thorsheim.

Siden børsnoteringen har aksjen falt over 80 prosent. Under toppen i 2011 var Nordic Mining-aksjen verdt over 160 kroner. Men det siste året har pilene begynt å snu. Nå er aksjekursen på 20,1 kroner. Selskapet har en markedsverdi på 2,17 milliarder kroner.

– Aksjekursen har vært preget av mye usikkerhet knyttet til prosjektet vårt. Kunne vi få en situasjon hvor myndighetene gikk tilbake på allerede tildelte lisenser? Slike spørsmål skaper stor usikkerhet og preger naturligvis aksjemarkedet.

Fra 2020 til 2022 hadde gruveselskapet et negativt driftsresultat på 150 millioner kroner. De tallene skal forhåpentligvis snu, skal vi tro toppsjefen. Enn så lenge har prosjektet på Engebøfjellet fått en levetid på 39 år. I løpet av de årene skal Nordic Mining få inn en samlet EBITDA på rundt 20 milliarder kroner.

– 39 år er bare den første fasen, men forekomsten er ikke tom etter det, så det er naturlig å tenke at det vil bli en forlengelse av produksjonen.

Naturvernforbundet og Natur og Ungdom har vært imot prosjektet til Nordic Mining, fordi de har fått tillatelse til å deponere opptil 170 tonn gruveavfall i Førdefjorden.

– Mange ønsker grønn omstilling, men beslutningene rundt å utvinne nødvendige mineraler er veldig trege, selv om det dreier seg om å produsere klimavennlige og nødvendige grunnstoffer for et grønt skifte. Jorda har egentlig mer enn nok av disse råmaterialene, men beslutningene tas for sakte.

Natur og Ungdom og Naturvernforbundet gikk til sak mot staten på grunn av tillatelsene som ble gitt. I september i fjor startet saken i Oslo tingrett. Men i januar ble det klart at staten vant rettssaken, og miljøorganisasjonene ble dømt til å betale 1,4 millioner for sakskostnader.

Vil finne kobber i Finnmark

Et annet prosjekt som har tatt lang tid, er gruveprosjektet på fjellet Nussir i Finnmark.

I over 15 år har selskapet bak, også kalt Nussir, jobbet for å utvinne kobber fra fjellet i Kvalsund kommune ved Repparfjord.

Målet er å utvinne kobber fra verdens første helelektriske kobbergruve. Undersøkelsene til Nussir tyder på at det finnes rundt 80 millioner tonn malm i fjellet, som vil gi omtrent 800.000 tonn kobber. Dette skal være Norges største kobberforekomst noensinne.

I løpet av de siste fem årene har selskapet hatt et underskudd på over 70 millioner kroner. Tidligere har det vært snakk om børsnotering av selskapet, men planene er enn så lenge satt på vent.

Satser på marin gruvedrift

Nordic Mining er ikke alene om å ha slitt på børs etter notering. Aksjen til nykommeren Green Minerals har også stupt. Selskapet ble notert på Oslo Børs våren 2021. Da var selskapet priset til rundt 380 millioner kroner. Men siden den gang har aksjekursen stupt 77,65 prosent. I dag er kursen på 5,70 kroner pr. aksje, og hele selskapet er verdt 83,4 millioner kroner.

– Da vi gikk på børs var det en god tid for grønne selskaper og vekstselskaper, men så gikk det nedover og ble tøft for vekstaksjer generelt. Det var ikke noe vi kunne forutse. Jeg mener vi er priset veldig lavt, sier Ståle Monstad, adm. direktør i Green Minerals.

I motsetning til andre aktører som satser på tradisjonelle gruver på land, jobber Green Minerals med utvinning av ressurser fra havbunnen, også kalt marin gruvedrift. Først var planen er å ha et pilotsystem klart for drift innen 2026. Men dette er forskjøvet et par år.

– Ting har tatt lenger tid enn vi hadde ventet. Nå har vi et mål om et pilotanlegg i 2028 og fullskalaproduksjon i 2030, men det forutsetter funn tidlig i letefasen. Vi er en first mover i bransjen og fronter en ny industri, derfor tar vi belastningen med å være først.

På eiersiden finner vi blant annet investoren Per Øyvind Berge. Monstad har selv investert i selskapet og sitter på 15.870 aksjer. Styreleder Ståle Rodahl sitter også på nærmere 480.000 aksjer, verdt 2,8 millioner kroner.

– Norge var et viktig gruveland før, men vi har ikke vært en gruvenasjon på lenge. Green Minerals er et høyteknologisk selskap, og vi merker at kompetansen hos investorene ikke er så stor. Australske og canadiske investorer er på et helt annet nivå når det gjelder kunnskap om gruver.

Langs Mohnsryggen, som strekker seg på havbunnen ved Jan Mayen til sørspissen av Spitsbergen, skal det være store ressurser av kobber som Green Minerals vil jobbe med. 9. januar i år ble det flertall i Stortinget da de behandlet regjeringens forslag om å åpne opp for gruvedrift på havbunnen på norsk sokkel.

– For det grønne skiftet er kobber det desidert viktigste metallet når vi skal bygge om energisystemet vårt til et elektrisk energisystem. Dette kan bli veldig stort. En av de største fordelene ved marin gruvedrift i forhold til landbasert drift, er at vi ikke bygger fast infrastruktur rundt gruvene. Anleggene kan løftes og flyttes videre til andre gruver, forklarer Monstad.

Men gruvedrift på havbunnen får det samme avfallet som gruver på land, og som har vært under stor diskusjon.

– Ingen vil ha en gruve i nærheten av selv, men har alle behov for metallene. I Norge har mye av kritikken i gruveindustrien vært fra lokalbefolkningen rundt gruvene. Våre gruver vil være på havbunnen mellom Norge og Grønland. Men malmen fra oss sendes til eksisterende prosessanlegg på land, utdyper toppsjefen.

Flere nykommere i bransjen

Loke Marine Minerals startet opp i 2019 i Stavanger. De skal satse på utvinning av havbunnsmineraler som kobolt, nikkel, kobber og mangan. Selskapet har blant annet to lisenser i Stillehavet, og har fått Kongsberg inn som investor. Per i dag har de hentet omtrent 250 millioner kroner gjennom to emisjoner. Ifølge Dagens Næringsliv har bedriften vært priset til rundt en halv milliard kroner. Loke Marine Minerals har tidligere sagt at de håper å være i gang med produksjon innen 2030.

En annen aktør i Norge er REE Minerals. De vil jobbe med mineralressurser på Fensfeltet, tre mil nordvest for Skien i Telemark. Selskapet skal satse på utvinning av cerium, lantanum, neodymium og praseodymium – som kan brukes i blant annet vindmølleteknologi og batterier. I 2022 hadde de ingen inntekter, og et underskudd på 22 millioner kroner.

Det australske selskapet Kuniko kom til Norge i 2021, med en plan om å utvinne kobolt, nikkel og kobber fra flere steder i Norge. Selskapet fokuserer på metaller til batterier, som kan brukes i for eksempel elbiler.

Kjente investorer på eiersiden

I januar gikk investor Øystein Stray Spetalen inn i et av Norges største gruveselskaper, Rana Gruber. Spetalen kjøpte aksjer for 20 millioner kroner. Siden 60-tallet har Rana Gruber utvinnet jernmalm fra gruver på Storforshei utenfor Mo i Rana. Jernmalmen leveres til europeiske stålverk, deretter går den videre til bilindustrien og byggebransjen.

Gruveselskapet gikk på børs i 2021 på Euronext Growth, før det gikk videre hovedlisten til Oslo Børs et år senere. Siden noteringen har aksjen steget 22,15 prosent. I dag er kursen på 80,5 kroner og markedsverdien av selskapet er på nærmere tre milliarder kroner.

– Generelt er trenden at råvarer ikke er et dumt sted å være. Når det gjelder aksjen vår har vi levert jevnt og godt i forhold til forventningene, med kvartalsvise utbytter. Det har gitt resultater, sier Gunnar Moe, adm. direktør i Rana Gruber.

De siste månedene har Spetalen trukket seg ut av selskapet igjen. Men på eiersiden finner vi fortsatt Adolfsen-brødrene, Kjetil Holta og Wenaasgruppen. I fjerde kvartal 2023 leverte selskapet rekordhøy omsetning på 620,2 millioner kroner. Resultatet før av- og nedskrivninger var på 350,5 millioner kroner.

– Resultatene fra fjerde kvartal var spesielt høye på grunn av høyere priser, men for øyeblikket er det ikke spesielt stor etterspørsel etter jernmalm. Blant annet på grunn av stopp i byggebransjen. Men vi har 100 prosent avsetning på produksjonen vår.

– Hvordan blir 2024?

– Prisen på jernmalm falt litt på begynnelsen av året. Prisene settes i et spotmarked i Kina fordi det er den desidert største aktøren i dette markedet, og det er litt vanskelig å forutse hvordan det vil bli fremover. Men vi tror 2024 blir et bra år.