Eier for milliarder – kan løftes av togboom
Linstow og Awilhelmsen-konsernet sitter på eiendom for 8 milliarder kroner i Estland, Latvia og Litauen. Nå kan et stort EU-prosjekt øke verdiene.


TALLINN, ESTLAND: – Rail Baltica-prosjektet skaper definitivt en vekstimpuls i regionen. For oss er det veldig positivt at vi har våre største eiendomsprosjekter i direkte tilknytning til de nye jernbanestasjonene, sier Frode Grønvold, Baltikum-sjef i eiendomsselskapet Linstow.
Linstow tilhører Awilhelmsen-konsernet, der Arne Alexander , Peter Preben og Bent Christian Wilhelmsen er eiere.
De arvet sin far Arne Wilhelmsen for tre år siden.
Størst i Baltikum
Finansavisen møter Grønvold på det som er et lite stykke Norge i utkanten av den estiske hovedstaden. Ikke så rent lite stykke, faktisk.
Kjøpesenteret Ülemiste eies av Linstow, og er størst i Baltikum: 125.000 kvadratmeter, hvorav 72.500 kvadratmeter er butikkareal.
Til sammenligning ville det ha ruvet godt også i Norge. Eiendomskonsernet Thon påstår at det eier Skandinavias største kjøpesenter: Sørlandssenteret, som er på 172.000 kvadratmeter.
I kjølvannet av Sovjetunionens fall var det flere norske selskaper som reiste i østerled for å etablere næringsvirksomhet til en befolkning som hungret etter et vestlig forbruksmønster.
Reitangruppen eier fortsatt hundrevis av kiosker i Baltikum. Varnergruppen satset, men fikk det ikke helt til.
Høy tetthet av Circle K-stasjoner og Rimi-butikker er vitne om norske utenlandssatsinger, selv om eierne er byttet ut.
– Har klart seg bra
– Jeg er ingen upartisk observatør her, men jeg må si at Linstow har klart seg relativt bra i Baltikum. I forhold til risikoen har vi levert avkastning som forventet, sier Grønvold, og oppsummerer dermed over 25 års arbeid.
Selv har Grønvold bodd i Riga siden 1998 etter å ha pendlet mellom Oslo og Baltikum i noen år.
Han ble sendt ut for å speide etter forretningsmuligheter innen næringseiendom, og mulighetene lå oppe i dagen.
– Det fantes ikke moderne handel og kjøpesenter. Det var markeder i friluft og små hjørnebutikker hvor du kjøpte kjøtt i én disk og melk i en annen. Det kommersielle potensialet var enormt, sier Grønvold.
Han har en grad i markedsføring fra Handelshøyskolen BI, og jobbet to år for Narvesen før han begynte i Linstow.
– Følte oss velkomne
Linstow startet forsiktig, og finansierte de første investeringene med egenkapital.
– På den tiden fantes det ikke noe utviklet bankvesen i Baltikum. I dag blir investeringene finansiert slik de vanligvis blir i Norge, med lån fra lokale banker, sier han.
Første satsing var en egen kjøpesenterkjede. På grunn av mangel på lokale tilbydere ansatte Linstow sine egne renholdere, vaktmestere og vektere samt eget operatørselskap for hotellene.
Noe av det som ga mersmak, var måten de ble møtt på.
– Vi følte oss velkomne, og det gjør vi fortsatt. De baltiske landene er generelt veldig positive til å ta imot utenlandske investorer. Så er det en utfordring med byråkrati og en opplevelse av at ting tar tid, men slik er det også i kontakten med myndigheter i Norge, sier Grønvold.
– Vi har ikke hatt saker i domstolene i Baltikum, og vi blir fortsatt ansett som en langsiktig og seriøs aktør, legger han til.
Eier seks hoteller
I dag eier Linstow seks hoteller i Baltikum: To i Estland, to i Latvia og to i Litauen. Tre av dem er store konferansehoteller, og samlet kapasitet er over 2.000 rom.
De er driftet av Radisson under merkenavnene Radisson Blu, Radisson og Park Inn.
I tillegg kommer to kjøpesentre: Ülemiste i Estland og Origo, rett ved sentralstasjonen i Riga.
– Samlet verdi av kjøpesentrene er 4 milliarder kroner, mens hotellene er verdt opp 3 milliarder kroner. Så vi har eiendommer for over 7 milliarder kroner i Baltikum, sier Grønvold.
Det utgjør omtrent halvparten av eiendomsverdiene i Linstow, opplyser han. 60 ansatte i Linstow jobber med Baltikum.
– Bygger SEB-hovedkontor
– For tiden bygger vi SEBs nye hovedkontor for Baltikum i Riga. Det er et prosjekt til 40 millioner euro. I tillegg ønsker vi å utvide Ülemiste de kommende årene, legger han til.
Lønnsomheten varierer fra eiendom til eiendom.
Blant de store mulighetene i regionen trekker han frem områdene rundt Rail Baltica-prosjektet. Prosjektet er ment å styrke togforbindelsen mellom Baltikum, Polen og Tyskland. Banen skal stå ferdig i 2030, og har en kostnadsramme på 8 milliarder euro.
– Tallinn er den første stasjon på den nye toglinjen. Her eier vi både hotell og landets største kjøpesenter. Riga er neste stasjon. Der har vi kjøpesenter, kontor og hotell, og vi er i ferd med å bygge ut ytterligere en sentral eiendom. Slik fortsetter det sørover, sier Grønvold.
– Så dere skal vokse i Baltikum?
– Vi har ønske om å vokse, men det som virkelig har endret seg mest på 20 år, er konkurransebildet. Markedet er mer profesjonalisert på alle områder, og vi møter sterk konkurranse, særlig fra lokalt eide aktører, svarer han.
– Men typisk ligger vi på 6,5 til 7,5 prosent direkte avkastning, mens du i Norge typisk ligger på 4,5 til 5,5 på tilsvarende eiendommer. Så det er høyere avkastning enn hjemme, men fremover må vi nok jobbe hardere for å finne de rette prosjektene, legger han til.
Knut Løken, som nylig tok over som adm. direktør i Linstow, bekrefter at Baltikum har vært og vil fortsette å være en viktig del av Linstows satsningsområde i årene fremover.





