Det gjelder blant annet gjengen bak startupen Spoor. De utvikler en programvare som bruker kunstig intelligens innenfor vindkraft. Målet med teknologien er å forhindre at fugler blir skadet av vindturbiner. 

– Softwaren kartlegger fugleaktiviteten i vindparker, for å redusere negative konsekvenser for det biologiske mangfoldet. Vi ønsker å fjerne fugler som barriere for utvikling av vindenergi globalt. Og samtidig passe på at det som bygges av vindmøller bygges på forsvarlige steder, sier Ask Helseth, adm. direktør og medgründer av Spoor.

Han startet selskapet sammen med Helge Reikerås.

Startupen ble i fjor høst trukket frem som en mulig fremtidig enhjørning. Med andre ord et privateid oppstartsselskap som blir verdsatt til minst én milliard dollar. I Norge har blant annet Kahoot og ReMarkable allerede fått den ærefulle tittelen. Slush-konferansen i Helsinki lager hvert år en liste kalt «Nordic Showcase», hvor de utpeker ti lovende oppstartsselskaper i Norden som kan bli fremtidens enhjørninger.

Og før jul ble Spoor trukket frem som ett av to norske selskap.

– Statistisk sett er det en krevende affære å drive en startup. Men jeg tror vi er i en god posisjon til å slå de dårlige oddsene. Ambisjonen vår er å bygge en stor og solid eksportbedrift.

Inn kom et amerikansk VC-fond

Tidligere i mai fullførte oppstartsselskapet en kapitalrunde. De hentet fire millioner dollar, eller omtrent 43 millioner kroner. Inn på eiersiden kom blant annet det amerikanske VC-fondet Superorganism, som holder til i New York og San Francisco.

– Det er en viktig investor med en toneangivende posisjon i USA, så det var veldig bevisst fra vår side å få dem inn på eiersiden. Det amerikanske markedet er veldig spennende for oss, men enn så lenge har vi ingen prosjekter der. Dette kan bli vår måte å åpne døren til et enda større, globalt marked, utdyper gründeren.

Amerikanske Techcrunch omtalte saken først. Andre investorer som gikk inn med fersk kapital i startupen er blant annet Futurum Ventures, Ørsted Ventures, Nysnø og engleinvestorene Birger Magnus, Erlend Prestgard, Patrik Berglund og Harald Nordvik.

– Markedet er tøffere nå enn det var tidligere. Men vi er blitt kontaktet av 100 investorer det siste året, så jeg tror vi befinner oss i riktig del av et ellers tøft marked, fortsetter Helseth.

Han ønsker ikke å dele hvor mye Spoor ble verdsatt til i den siste finansieringsrunden.

Den ferske bedriften har allerede hentet penger i flere runder. De startet opp i 2020, og for to år siden hentet de 25 millioner kroner fra blant annet det statlige investeringsselskapet Nysnø og Wiski Capital. Deretter fikk de seks millioner kroner fra Innovasjon Norges miljøteknologiordning. Fra før har også Geir Førres investeringsselskap Firda, Antler og StartupLab investert i startupen.

– Vi merker at mange investorer vil investere i kunstig intelligens og klimateknologi, også fordi finansmarkedet har begynt å fokusere på det i stadig større grad. Det er betydelig mer interesse for dette i dag enn da vi startet opp i 2020.

Store selskaper på kundelisten

På kundelisten har Spoor allerede flere store energiselskaper, som Iberdrola, Ocean Winds, GE Verona, Equinor, Vattenfall, Ørsted, Deep Wind Offshore og Cloudberry.

– Seks måneder etter oppstarten tok vi betalt for et prosjekt for første gang. Siden den gang har det gått slag i slag, og vi har fått større og større kunder. Nå analyserer vi cirka 30 millioner bilder hvert døgn for å kartlegge fugleaktivitet for våre kunder.

I begynnelsen hadde de hovedsakelig norske kunder, men i dag har Spoor prosjekter i store deler av Europa.

– Vi har fått forespørsler fra kunder i både USA, Japan og Korea, men vi er fortsatt et lite selskap og må gjøre noen prioriteringer. Selv om det gjør litt vondt å takke nei.

Etter fire år er to gründere blitt til 20 ansatte, fra ti ulike land. Alle jobber fra kontorene deres i Oslo.

– Hvordan er konkurransesituasjonen?

– Noen har kamerabaserte systemer, slik som oss, men uten egenutviklet kunstig intelligens. Andre har radarbaserte løsninger. Og enkelte kartlegger fugleaktivitet manuelt. Vi hører fra aktører i bransjen at det er et sterkt behov i markedet, så det kommer nok flere konkurrenter på sikt, men jeg er ikke bekymret. Vårt system er unikt, veldig skalerbart og behovet for teknologien vår er globalt.

I 2022 omsatte bedriften for 4,3 millioner kroner og hadde et underskudd på 4,5 millioner.

– 2023-tallene er ikke offentlig ennå, men vi har en ambisjon om kraftig vekst, og ligger an til å nå de målene. Vi er veldig fornøyde.