Boligprisveksten i Norge fortsetter, og prisene er opp hele 8,2 prosent hittil i år. Det viser ferske tall fra Eiendom Norges boligprisstatistikk.

I mai var oppgangen på 0,9 prosent nominelt, hvilket også ga en sesongjustert vekst på 0,6 prosent.

Sistnevnte er 0,3 prosentpoeng sterkere enn det eksempelvis Norges Bank hadde ventet på forhånd.

Det vil altså si at den samme sterke tendensen man så på vårparten i boligmarkedet både i fjor og året før, gjentar seg. Begge de to foregående årene falt dog prisene markant på høsten. Men i år har prisene steget enda mer i årets første fem måneder enn de gjorde i 2022 og 2023.

– Det er helt utrolig, er sjeføkonom og daglig leder i Akershus Eiendom, Kari Due-Andresens spontane reaksjon på mai-tallene.

Psykologi viktig

Hun mener det fremstår som at husholdningene er mer optimistiske som en følge av at mange tror vi nå er på den såkalte rentetoppen.

– Så den psykologiske effekten er større enn det faktum at det nå er dyrere enn på mange år å betjene et boliglån?

– Ja, det kan virke litt sånn. I fjor ble rentetoppen hele tiden skjøvet frem i tid, som gjorde mange usikre. Nå har det vært en mye større optimisme i markedet. Interessen har vist seg å være god med tanke på volumet av omsatte boliger – som er blant det høyeste registrerte siste ti år.

– Det fremstår som om forventningene om fremtiden er viktigere enn ståa her og nå når det kommer til rentenivå. Mange tenker at det verste nå er tilbakelagt. 

– Presset i boligmarkedet har vært høyere enn det både vi, og flere andre har antatt.

Due-Andresen trekker også frem vekst i reallønningene, og det faktum at nyboligmarkedet har vært omtrent dødt den seneste tiden, som to andre, mulige forklaringer på det sterke bruktboligmarkedet.

Økende tilbudsside

– Nyboligmarkedet har dog våknet noe i det siste. Det kan være med på å dempe presset i bruktmarkedet fremover, fremhever hun.

Samtidig påpeker også Due-Andresen at det er lagt ut et høyt antall boliger for salg i mai, hvilket igjen tilsier en dempet prisvekst fremover.

– Antallet boliger lagt ut for salg i mai er helt i toppen de siste årene, og det er ikke utenkelig at prisutviklingen vil roe seg til høsten.

Historisk pleier boligprisene å falle noe i juni og juli, før de tar seg opp i august. Deretter har prisene falt fra september og utover – i hvert fall om vi kun ser på de nærmeste foregående årene.

– Vi trodde det skulle bli svakere på høsten i fjor enn hva det ble. Nå er jeg også litt overrasket over trykket i markedet. Men sesongmønsteret er ganske tydelig.

– Den økende tilbudssiden tilsier ikke at prisveksten skal fortsette i dette tempoet fremover, i hvert fall, poengterer hun.

Likviditet

På spørsmål om det er bærekraftig med en såpass sterk prisvekst i år, når boliglånsrenten er høyere enn på lenge, svarer sjeføkonomen at hun håper både husholdningene og bankene har regnet godt på det likviditetsmessig. 

– Men kredittveksten er blitt ganske lav, og vi ser i utgangspunktet ingen større ubalanse her, fremheves det videre.

Hvor lenge husholdningene vil tåle nåværende rentenivå mener hun dog ikke er like godt å si:

– Det kan jo være at renten ikke settes ned med det første, så det er nok lurt å planlegge økonomien utifra nåværende rentenivå også litt frem i tid. Samtidig er det ikke mye som tilsier at styringsrenten skal opp, i det minste.

Regionale forskjeller

Den sterkeste veksten hittil i år finner vi i Bergen og Stavanger, med en oppgang på henholdsvis 11 og 10 prosent. 

Sterkest sesongjustert vekst i mai er det dog Skien og Porsgrunn som har, hvor prisene steg 2 prosent korrigert for sesongvariasjoner.

– Vi ser ganske tydelig at den lokale økonomien og arbeidsmarkedet påvirker boligprisene markant. I Stavanger skyldes det oljesektoren, og Bergen ser nok også noen innslag av dette. Det sterke arbeidsmarkedet trekker opp hele regionen, påpeker sjeføkonomen.

Hva gjelder Skien og Porsgrunn er ikke oljen særlig dominerende. Men de er likevel å betegne som industribyer, fremhever hun. 

– Om det er Googles planer om å bygge datasenter i Skien som gjør at prisene stiger er ikke godt å si. Men vi ser i hvert fall at etterspørselen er god og den lokale økonomien det samme.