Mange roper om boligkrise, og regjeringen har startet boligdugnad. Men de som vil bygge i Oslo blir møtt med avslag og krav om omprosjektering. Endeløse prosesser blir forlenget ikke bare av avslag, men også krav om nye opplysninger som utløser ny behandling.
Plan- og bygningsetatens bidrag til regjerings boligdugnad var krav om at enhver gammel sokkeletasje som skulle leies ut plutselig måtte oppfylle alle krav som selvstendig bolig. Der var det jurister som stoppet kommunen før det ble iverksatt.
På andre områder, som terrengendringer, ramper, mønehøyder, arkeologiske undersøkelser, uteareal, støy, utkragende bygningsdeler, lysgraver, parkering og treplanting har Plan og bygg kjørt sine egne regler. På samtlige områder har Statsforvalteren slått tilbake. Kommunens avslag til eiendomsutviklere har vært ulovlig. Siste kapittel kom 3. juni der Statsforvalteren knuste kommunens krav om at all påkrevd uteareal må kvalifisere til hvit støysone.
Statsforvalters 10 piskeslag mot Plan og bygg
1. Praksis for beregning av terrengendringer. Slaktet av Statsforvalter
2. Praksis om anlegg under terreng. PBE mente alt under 0,5 meter under terreng uavhengig av om det var tilført noe var å regne som anlegg. Slaktet av Statsforvalter.
3. Måling av høyder til gesims/møne samt totalhøyde. PBE mente man ikke skulle regne fra bunn av kjellertrapp. Slaktet av Statsforvalter.
4. Krav til arkeologiske undersøkelser. PBE krevde at tiltakshaver skulle betale for undersøkelser. Slaktet av Statsforvalter.
5. Krav til uteareal på 8x8 meter. PBE mente et trinn inntil huset eller en murt benk innenfor området var å regne som fastmontert. Slaktet av Statsforvalter.
6. Støykrav. PBE mente alt uteareal skulle være i hvit støysone. Statsforvalter mener kommuneplanen er for uklar til at alt skal være i hvit sone
7. Krav til bebygd areal, BYA. PBE mente utkragende bygningsdeler, som trapp utenfor fasadelivet skal medregnes i BYA. Slaktet av Statsforvalter.
8. Praksis om kjellertrapper og lysgraver. PBE mente man trengte dispensasjon fordi dette ikke var en bygningsdel. Slaktet av Statsforvalter.
9. Parkeringsnormen. PBE mente den til enhver tids gjeldende parkeringsnorm skulle gjelde. Statsforvalter slaktet at PBE kunne operere med en slik dynamisk reguleringsbestemmelse for flere år siden.
10. Krav til replanting av trær. PBE har krevd replanting. Statsforvalter har slått fast at det ikke kan kreves.
– Endeløs inkompetanse
André Falchenberg er én av mange utbyggere som har irritert seg over at Plan og bygg har motarbeidet boligbygging i Oslo.
– Alle reguleringsbestemmelsene Plan- og bygningsetaten har drevet frem av betydning er nå blitt slaktet av Statsforvalteren. Det er ingenting igjen av det etaten har praktisert ettersom alt de har gjort har vært galt, sier Falchenberg.
Han ramser opp vedtak etter vedtak hos Statsforvalteren, og kommer raskt opp i ti temaer der Plan- og bygningsetatens fanesaker er blitt dømt nord og ned.
– Alt av tunge bestemmelser er så og si opphevet at Statsforvalteren. Hvis man ser det i sammenheng blir det mye verre. Hensikten med reguleringsbestemmelser er jo at innbyggerne skal vite hva man har å forholde seg til, sier han.
– Det viser en endeløs inkompetanse som aldri stopper. Det er nye ting hele tiden, og skyldes at de har fått en ja-lov til å bli en nei-lov. For å få det til må man konstruere problemer. Loven sier egentlig at man kan endre terrenget opptil 3 meter. Så må kommunen lage dilldall-regler. Rekken er endeløs over udugelighet i Plan- og bygningsetaten.
– Man hører om andre etater med skandaler, som NAV. Men de har fått et regelverk de skal tolke. Da er det lettere å forstå at det blir rot, men for Plan- og bygningsetaten har de selv laget reglene, så de har ikke noen å skylde på. Hva har de forsøkt å oppnå med denne galskapen? spør Falchenberg.
– Har fått enorm effekt
Siste fanesak for Plan og bygg har vært støy. Det handler om Silurveien 8 i Oslo der kommunens avslag nå er kjent ugyldig av Statsforvalteren.
– Statsforvalteren konkluderer med at det er tvilsomt om dette i det hele tatt er avslagshjemmel. Etaten begynte å praktisere at alt uteoppholdsareal skulle være i hvit støysone. Det har fått enorm effekt. Hvis utearealet er på 200 kvadratmeter og du samtidig skal ha et areal på 8x8 meter så påvirker det prosjektet mye.
– Etaten kom til at stort sett alle gater i Oslo er støyutsatt og krever støyprosjektering der utbyggere blir pålagt å bruke mye penger på å utrede dette, sier André Falchenberg.
– Et godt eksempel er lærerens prosjekt i Haakon Tveters vei 20, som Finansavisen har skrevet om. Han ville ikke hatt et problem med 8x8 meters uteareal, men det gikk ikke når etaten krevde at hele utearealet måtte være i hvit støysone. Det har vært massevis av slike prosjekter, sier han.
Den 29. mai fortalte Finansavisen om lærer Ola Dyrhaug Mo, som bodde i et hus fra 1950-tallet med 10 kvadratmeter godkjent uteareal på en stor tomt. Tre nye rekkehus ville skjermet hagen og gitt 394 kvadratmeter uteareal. Men det mente Plan og bygg ga for dårlig livskvalitet.
«Russisk rullett», sa Mo, som fikk ødelagt sitt prosjekt av kommunens støykrav. Få dager etter har Statsforvalteren slått fast at kommunen gjorde feil. Men det er for sent for Dyrhaug Mo, for søknaden var innsendt under amnestiperioden for småhusplanen. Nå er den for lengst over.
– Fullstendig galskap
– Hvis en villavei i Ski ikke trenger støyutredning, hvorfor trenger den det da i Oslo? Plan og bygg har laget sitt eget kart slik at eiendomsutviklere må bruke mye penger på å motbevise det, sier André Falchenberg.
Han viser til den sterke motstanden gjør at utbyggere ikke får bygget boliger i det tempoet de selv og byen har behov for.
– Glomar Eiendom fikk hele sitt prosjekt ødelagt i krysset mellom Ringhusveien og Lambertseterveien. Nå ligger prosjektet brakk, som et typisk eksempel på hvilken konsekvens etatens praksis har fått, sier Falchenberg.
– Selv fikk vi avslag i Oberst Rohdes vei 16. Hvis dette hadde vært kjent ville vi fått prosjektet godkjent. I tillegg har Plan og bygg krevd inn gebyrer. Isolert sett har slike enkeltkrav vært vanskelige nok, men når du i tillegg skal oppfylle alle de andre kravene får de stor betydning, sier han.
Falchenberg viser også til en rekke små prosjekter der Plan og bygg har krevd voldsomme utredninger for nærmest bagateller.
– Det er fullstendig galskap. Folk som har søkt om å få sette inn et vindu i andre etasje har fått krav fra Plan- og bygningsetaten om å flomutrede eiendommen sin til en kostnad på 50.000. En kar skulle sette inn dør i en blokk og fikk krav om geoteknisk undersøkelse, sier Falchenberg.
– Prikken over i-en er at kommunen har laget en regulering der det står at man må forholde seg til den enhver tid gjeldende parkeringsnormen. Statsforvalteren har allerede for flere år siden gitt etaten beskjed om at man ikke kan lage slike dynamiske bestemmelser. Da burde etaten ha tenkt seg om, men etaten har ikke endret noe, og fortsatt står det samme på etatens egen hjemmeside. De har ikke giddet å endre etter Statsforvalterens beskjed, sier han oppgitt.
Finansavisen har oversendt all Falchenbergs kritikk til Plan- og bygningsetaten. Tilsvaret fra etatens pressekontakt Atle Jan Larsen lyder som følger:
«Vi tar Statsforvalterens tilbakemelding til etterretning, og vil se nøye på de vurderingene Statsforvalteren har gjort i saken i Silurveien 5».
