Norges Bank vil begynne kuttene senere, kutte raskere og avslutte kuttene tidligere. Det er i hovedtrekk sentralbankens nye planer.
Grunnen til at første rentekutt først kommer i mars eller juni neste år, og ikke i september eller desember i år, er primært at Norges Bank venter høyere inflasjon enn før. Den viktigste årsaken er økte lønnskostnader for bedriftene. Bak det ligger både høyere lønnsvekst enn Norges Bank til nå har trodd og fortsatt fullstendig fraværende produktivitetsvekst (se egen sak).
Selv om første kutt skyves et halvt år ut i tid, vil Norges Bank ta igjen «det tapte» omtrent ved utgangen av 2026, ved å kutte tre ganger i 2025 og så tre ganger til i 2026.
Høyere normalrente
Men så er det slutt. Særlig lavere enn en styringsrente på 2,75 prosent, som vi etter planen når sent i 2027, skal ikke styringsrenten, signaliserer Norges Bank nå. Årsaken er at Norges Bank jekker opp sitt anslag for normalrenten, eller nøytralrenten, med 50 basispunkter. Til nå har anslaget vært en pengemarkedsrente mellom 1,50 og 2,50 prosent, og «trolig i den øvre enden av intervallet».
Nå tallfester sentralbanksjef Ida Wolden Bache intervallet til mellom 2,00 og 3,00 prosent. Med et normalt pengemarkedspåslag tilsvarer det en styringsrente mellom 1,75 og 2,75 prosent. Og Bache antyder at Norges Bank sikter mot den øvre enden av dette intervallet:
– Mot slutten av prognoseperioden vil renten være nær det vi nå vurderer som et normalt leie for styringsrenten et stykke frem i tid. Boliglånsrenten anslås å avta til noe over 4 prosent, sier Bache.
Kutter til 2,75 prosent
– Selv om det er stor usikkerhet forbundet med hva som vil være et normalt rentenivå i fremtiden, må vi altså være forberedt på at rentene ikke skal tilbake til nivåene vi har vært vant til det siste tiåret.
– Nøytralrenten er ikke en størrelse vi kan observere, og det vil alltid være stor usikkerhet, men vi anslår nå at et normalt leie frem i tid for pengemarkedsrenten vil ligge i intervallet 2 til 3 prosent. Det er litt høyere enn intervallet vi har anslått tidligere. Oppjusteringen baserer vi blant annet på at markedsbaserte mål på langsiktige realrenter har steget, men også at våre modellanslag indikerer et litt høyere anslag for normalrenten.
– For lavt anslag
Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets tror at den «sanne» nøytralrenten, renten som hverken bremser eller stimulerer økonomien, ligger klart høyere enn dette.
– Virkningen på økonomien av renteoppgangen vi har bak oss har vært mindre enn alle har trodd. Norges Bank har trodd at renten ville bite mer fordi de har trodd at nøytralrenten var lav. Nå trekker de den logiske konsekvensen at det nøytrale rentenivået ligger høyere enn de har trodd, sier han.
Olsen tror normalrenten har vært anslått for lavt fordi vi kommer fra en periode med ekstremt lave renter. På grunn av pandemien fikk vi helt unormale utslag i økonomien. Da rentene sank, brukte folk mindre og sparte mer. Da renten ble satt opp, økte folk konsumet, og sparingen ble normalisert.
– Renten ble økt fra 0 til 4,50 prosent, men det har gått mye bedre enn ventet, konstaterer han.
– Men vi mistenker at nøytralrenten ligger høyere enn mellom 2 og 3 prosent. Vi tror den godt kan være rundt 4 prosent. Og i så fall er vi allerede omtrent på det rentenivået vi skal ha varig, sier Olsen.
