– Hvis jeg skulle ta et veddemål på Feds endringer, ville jeg sagt uendret rente ut 2024 og inn i 2025. Og med mindre det skulle smelle et eller annet sted, tror jeg de vil stanse rentekuttene tidlig.
DNB Markets' kredittstrateg Ole André Kjennerud mener at markedet fortsatt priser inn for store rentekutt, og det selv etter å ha mistet mye av troen på kutt så langt i år.
I rentemarkedet prises det inn nesten to kutt fra Fed i år, og to kutt til fra ESB, som nylig kuttet renten en første gang.
– Jeg tror ikke så mye på rentekutthistorien, sier Kjennerud.
– ESB har startet å kutte, men jeg tror ikke de ser behov for å kutte så mye videre som markedet forventer. Aktiviteten er på vei opp. Det samme gjelder Sverige, hvor vi ser tegn til at de er forbi sin resesjon. Hvorfor de da skal kutte så mye som tidligere tenkt, det forstår jeg ikke.
«Godt over 3 prosent»
Kjennerud mener historien er lik også i Norge og USA:
– Det går bedre i økonomiene. Det er et tegn på at vi takler rentene, og et signal på at normalrentene ligger høyere enn vi tidligere har tenkt.
Kjennerud viser til at korte fremtidsrenter både i Norge og USA ligger «godt over 3 prosent» over en tiårsperiode.
– Markedene har tatt inn over seg at pengepolitikken vil utøves på en annen måte det kommende tiåret, mener han.
Hvis sentralbankene skulle fortsette å heve sine anslag for nøytralrenten, ville det kunne slå ut i enda høyere markedsrenter noen år frem, men fordi nøytralrenten er en uobserverbar og litt ullen størrelse, tror ikke Kjennerud tror utslagene vil bli sterke.
Har hevet gulvet
I forrige uke hevet Norges Bank sitt anslag for nøytralrenten, rentenivået som hverken bremser eller stimulerer økonomien. Det samme har Fed gjort to ganger i år. I juni ble anslaget for nøytralrenten hevet fra 2,6 til 2,8 prosent, etter at anslaget ble hevet fra 2,5 til 2,6 prosent i mars.
Norges Bank tok litt hardere i, og hevet sitt anslag med 0,5 prosentpoeng, til intervallet 2–3 prosent, målt ved pengemarkedsrenten. Gitt at forventet inflasjon holder seg tett på målet på 2,0 prosent, innebærer dette en nøytral realrente i pengemarkedet på null til 1 prosent.
Også andre sentralbanker er i ferd med å heve sine tilsvarende anslag. I 2021 viste medianen av ulike metoder for å anslå nøytralrenten et nivå nær minus 1 prosent (realrente) for eurosonen. Nå er anslaget noe over null prosent.
Budskapet er: Renten skal trolig ned fra dagens nivå, men ikke til like lave nivåer som under pandemien. Rommet for rentekutt er redusert, blant annet fordi økonomiene har vist at de takler uvanlig høye renter bedre enn de fleste, også sentralbankene, hadde trodd.
Renter flater ut
«Når økonomien uunngåelig kjøles ned, vil det komme færre rentekutt, og rentenivået det neste tiåret kan bli høyere enn det foregående tiåret», sier Troy Ludtka, seniorøkonom for USA i SMBC Nikko Securities America, til Bloomberg.
Forward-kontrakten for femårige renter de neste fem årene har flatet ut på 3,6 prosent. Det er ned fra 4,5 prosent for ett år siden, men fortsatt mer enn ett prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet det siste tiåret, og fortsatt klart over Feds eget estimat på 2,8 prosent.
Hvis faktisk nøytralrenten har steget, og Fed gradvis justerer sitt anslag opp, betyr det at dagens styringsrente på over 5 prosent ikke virker veldig innstrammende. Da skal det heller ikke store rentekutt til før Fed mener at renten er blitt stimulerende. Med andre ord: Rentegulvet ligger trolig høyere enn investorene har trodd.
– Er rentebudskapet ditt til kundene «Get used to it»?
– Et stykke på vei. Jeg tror for eksempel ikke at kredittpåslagene i svensk eiendom blir fullstendig normalisert. Utstederne må tilpasse sin kapitalstruktur til et nytt rentenivå, sier Kjennerud.
