– Jeg kan ikke se gode grunner til at realrenten i Norge langsiktig vil komme under 2 prosent, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i SpareBank 1 Markets.
Med en inflasjon på 2 prosent og bankenes påslag oppå dette igjen, betyr det boliglånsrenter litt opp på 5-tallet.
– Og en langsiktig likevektsrealrente på 2 prosent ville til og med være lavere enn før, for man må ta litt høyde for svakere befolknings- og produktivitetsvekst, sier Andreassen.
– Jeg tror at 4 prosent er et bedre anslag for nøytralrenten enn Norges Banks anslag på 2–3 prosent. Og det tilsvarer en boliglånsrente på i overkant av 5 prosent.
Andreassen viser til at det ikke er tegn til at kapitalavkastningen i bedriftene er lavere, til tross for høyere renter enn de er blitt vant til.
Jekker opp anslag
I vår har Fed to ganger hevet sitt anslag på nøytralrenten, renten som hverken virker innstrammende eller stimulerende, fra 2,5 til 2,8 prosent. Gitt en inflasjon på målet, 2 prosent, betyr dette en realrente på 0,8 prosent. Målt ved markedets femårsrente fem år frem (5y5y), som nå ligger rundt 3,6–3,7 prosent, og en inflasjon som for tiden er 2,5 prosent, ligger implisitt markedets oppfatning av langsiktig likevektsnivå for realrenten klart høyere, og i hvert fall godt over 1 prosent, og enda høyere om markedet tror at inflasjonen vil synke til 2 prosent.
Ved rentemøtet forrige uke løftet Norges Bank sitt anslag til «mellom 2 og 3 prosent» for pengemarkedsrenten. ESB har antydet at nøytral realrente trolig ligger høyere enn de til nå har anslått, null prosent, men uten å tallfeste dette.
Dermed tror sentralbankene fortsatt at styringsrentene skal et godt stykke ned fra i dag, selv om de ikke skal ned til nivåene under pandemien.
– Renten som var riktig under pandemien trenger ikke være riktig nå, mener Andreassen.
– Det vet sentralbankene. Men det ville være livsfarlig for dem å komme med et bastant anslag på nøytralrenten, og innrette sin pengepolitikk etter det.
Gradvis videre opp
Andreassen tror sentralbankene gradvis vil justere sine anslag for nøytralrenten opp.
– De ser at markedsforventningene har steget en god del, etter å ha vært på sitt laveste i historien, og sentralbankene dilter etter dette. Så vil de, og bør de, observere hvordan økonomiene takler renten, mener han.
– Hvis de ser at inflasjonen kommer ned til målet uten at vi får for svak vekst og for lav ledighet, hvorfor skulle de da kutte renten mye?
Årsaken til at sentralbankene trolig har anslått nøytralrenten for lavt en periode er at hele Vesten var i gjeldskonsolidering etter finanskrisen.
– Husholdninger i de fleste land har ønsket å nedbetale sin gjeld. Rentene kunne vært hva som helst, og de ville likevel kvittet seg med gjeld. Men nå er gjeldsnedbyggingen langt på vei over, og vi må regne med at renten virker mer som normalt igjen.
– Mindre inflasjonsfokus
På leting etter hvor høyt nøytralrenten nå ligger, tror Andreassen at sentralbankene vil legge mindre vekt på inflasjonen, og økt vekt på veksten og ledigheten.
– De er på jakt etter indikasjoner på om renten nå er innstrammende eller ikke, tror Andreassen.
– De må gå gradvis frem. Den eneste feilen de har gjort til nå, er å kaste blår i øynene på folk ved å gi dem feilaktig tro på at renten skal mye ned igjen. Det at folk tror at høye renter er veldig forbigående, er en viktig grunn til at renteeffekten har uteblitt.
