– Vi har betalt ned 478 millioner i gjeld det siste året, og regner med å få en ebitda i 2024 på 100 millioner kroner, sier Jan Sigurd Otterlei, adm. direktør i eier av Otterlei Group.
2022 og 2023 har vært blytunge år for investoren, som det seneste året har måttet selge unna mye virksomhet og slå kontormøbelprodusenten Bosvik i Risør konkurs.
Bosvik-konkursen kostet selskapet 30 millioner.
Otterlei slo seg opp på etableringen av Otrum i 1985. Selskapet produserte interaktive TV-systemer til hoteller. I 1998 ble det børsnotert, og i 2001 ble Telenor hovedeier.
Otterlei har siden 2000 vært privatinvestor.
| (Mill. kr) | 2023 | 2022 |
| Driftsinntekter | 999,9 | 1.364,1 |
| Driftsresultat | −81,2 | −45,1 |
| Resultat før skatt | 277,4 | −93,4 |
| Årsresultat | 277,4 | −94,4 |
- Investeringsselskap eid 91 prosent av Jan Sigurd Otterlei.
- Har mesteparten av inntektene fra industrisektoren. Eier blant annet Kristiansands Skrue og Mek. Verksted, Norac og Byggmesterhus.
Store salgsgevinster
2023-regnskapet for Otterlei Group viser klare tegn på storsalgene – hele 423 millioner er bokførte gevinster fra virksomhetssalg. Driften er fortsatt kraftig i minus med 81,1 millioner kroner.
I juni i fjor solgte Otterlei Adax, et industriselskap som produserer panelovner. Adax er det selskapet i Otterlei-konsernet som har tjent godt med penger. Irske Glen Dimplex kjøpte det, og ga Otterlei Group en regnskapsmessig gevinst på 206,1 millioner og en umiddelbar likviditetstilførsel på 372,0 millioner, skrev styret i 2022-årsrapporten.
Bryggerieiendom leid tilbake
I tillegg fikk selskapet en gevinst på 160 millioner da det foretok en salg og tilbakeleie-operasjon for en bryggerieiendom i Arendal. Den ble solgt til det finske eiendomsfondet United Bankers Nordic Property Fund for 185 millioner kroner i bytte mot en 20-års leieavtale med garantert leie fra Otterlei til fondet.
Jeg er enig i at innkjøp fra utlandet er blitt dyrere, men det er ikke bedre å kjøpe hele produktet ferdigprodusert utenlands Jan Sigurd Otterlei, Otterlei Group
Fortsatt eier han driftsselskapet i Arendal Bryggeri, hvis inntektsvolum i stor grad er fra leieproduksjon, altså at ulike kjeder og andre selskaper kjøper øl og mineralvann fra arendalsbryggeriet med egne merkevarenavn.
– Her er kapasiteten stor, og vi har mulighet til å øke produksjonen betraktelig, sier han.
Likevel er underskuddene store. I fjor hadde selskapet inntekter på 96,6 millioner, som ga et underskudd på 12,9 millioner. De seneste ni årene har selskapet tapt 74 millioner.
Otterlei sa til Finansavisen i juni at produksjonen i 2024 forhåpentlig kommer opp i 14–15 millioner liter, som vil gi inntekter på 140 millioner. Men heller ikke det vil gi pluss i bøkene. For å få det, må volumet ifølge Otterlei opp i 20 millioner liter.
– Planen er å drive bryggeriet videre, men Otterlei Group har garantert for leieforholdet i hele leieperioden. Om bryggeriet legges ned, må vi finne annen bruk av eiendommen. Det er en attraktiv eiendom 50 meter fra E18 og tett på Arendal sentrum, sa Otterlei i juni.
Økte bryggekostnader
Nylig var bryggerisjef i Grans Bryggeri i Sandefjord, Morten Gran, intervjuet av NRK. Han fortalte at de sliter tungt med den svake kronen. Den gir dyrere innkjøp ettersom mye av innholdet i blant annet øl importeres. Også emballasjekostnadene har økt kraftig.
– Fordi kronen er svak, blir det ekstra dyrt. For eksempel har prisen på ølbokser gått opp 20–30 prosent de siste årene som følge av kronesvekkelsen, sa Gran.
– Jeg er enig i at innkjøp fra utlandet er blitt dyrere, men det er ikke bedre å kjøpe hele produktet ferdigprodusert utenlands. Det er mye av kostnaden som er lønnskostnader, og da får man effekten på dette også fremfor at norske bryggerier betaler norsk lønn som ikke får valutaeffekten, sier Otterlei.
Svakere marginer enn konkurrenter
I fjorårets rapport skriver styret at marginene i 2022 og 2023 har vært svakere enn det sammenlignbare bedrifter har, og at det fremover skal legges fokus på å få opp disse.
– Dette gjelder spesielt industri, hvor Kristiansands Skruefabrikk & Mek Verksted nå leverer gode tall og øker ordrereservene. De leverer mot olje, offshore og forsvar, sier Otterlei.
I fjor økte selskapets inntekter med 50 prosent til 148,2 millioner, mens resultatet gikk fra et resultat før skatt på minus 15,4 millioner i 2022 til et pluss på 1,2 millioner i fjor.
Har slitt med likviditeten
Otterlei-systemet har vært involvert i flere rettsstrider det seneste året, hovedsakelig mot seg selv.
– Vi har slitt veldig med likviditeten. Når vi har betalt 478 millioner kroner ned på gjeld, burde man tro at likviditeten var bedre, men vi har hatt blant annet selgerkreditt på bryggeriet, sier han, altså at deler av oppgjøret for kjøpet kommer etter at salget er gjennomført.
For å øke kontantbeholdningen har Otterlei-systemet tatt opp to lån med folkefinansiering. Dette er lån som privatpersoner kan investere i, omtrent på samme måte som å kjøpe aksjer i gråmarkedet.
– Vi hadde et lån som ble tatt opp for to år siden for å kjøpe et bygg i Tønsberg. Dette ble refinansiert for ett år siden. I fjor høst tok vi opp et nytt på 25 millioner for å finansiere selgerkreditten på bryggeriet. Det løper til 1. oktober, og blir nedbetalt da. Etter det har vi ikke mer slikt, sier han.
Selskapet har også en stor eiendomsmasse i Norge, Danmark og Litauen.
– Vi har rundt 60–70 millioner i leieinntekter, og bruker tre av fire bygg vi eier i Litauen selv. I Norge er det en fordeling på 50/50 mellom egenbruk og utleie til andre, sier han.
Tror på 100 mill. ebitda
– Vi regner med å få et resultat på 100 millioner ebitda (resultat før skatt og avskrivninger, journ. anm.) på 100 millioner i år, sier Otterlei.
– Hva blir resultatet før skatt i år?
– For industridelen, som er den viktigste i selskapet, har vi et resultat på 30 millioner etter første halvår. I konsernet er vi akkurat i null på driften, sier han.
