Slik er det ikke i USA. 

Der blar mange opp for kunst og kultur, uten at det blir sett på som negativt. Idet dette skrives, ble det for eksempel kjent at The Art Institute of Chicago har mottatt en rekordstor gave hele på 75 millioner dollar, over 800 millioner kroner. Beløpet skal gå til en utvidelse av museet. Giverne er ekteparet Aaron I. Fleischman og Lin Lougheed. Fleischman drev tidligere et advokatfirma i New York og er nå investor. 

Kapital kan nå fortelle at en rekke profilerte og formuende samlere i Norden har bidratt med over 100 millioner kroner. Hva har de støttet? Jo, et for de fleste helt ukjent museum i USA: Buffalo AKG Art Museum. På listen står “halve” finans-Norge. Mange av bidragsyterne er på Kapitals liste over Norges 400 rikeste. Vi har fått alle navnene på støttespillerne, kalt patrons i USA. Med er mer enn 70 familier og stiftelser. Til sammen er de gode for mange, mange milliarder kroner.  

Hagen, Reitan, Bonnier

– Da jeg hadde fått inn ti millioner dollar og lukket initiativet, var det mange som kom til meg og sa: “Hvorfor har du ikke spurt meg?”, sier den finske direktøren Janne Sirén ved Buffalo AKG Art Museum.

Blant filantropene er det en rekke toppnavn fra næringslivet og mange styrtrike personer. På listen står blant andre Stein Erik Hagen, Reitan-familien, den svenske mediefamilien Bonnier og finske Björn Wahlroos, tidligere styreleder i Nordea og omtalt som “en av Nordens mektigste finansaktører”.

Sentralt i “kapitalinnsamlingen” står finansmannen Jan Petter Collier, medgründer i meglerhuset ABG Sundal Collier. Collier har samlet på kunst i omtrent 40 år og er privat sponsor på Henie Onstad Kunstsenter i Bærum.

– Som en drøm 

Anledningen til at Kapital skriver om USA-prosjektet er en ny bok om Colliers kunstsamling. Boken The Collier Collection (Orfeus Publishing) er laget i forbindelse med at meglerhuset ABG Sundal Collier er 40 år. Kapital skrev om jubileet og boken tidligere i september i et stort intervju med Collier, hvor tittelen i bladet var “Seddelpresseren”. 

Etter at Collier ble en holden mann under jappetiden har han ikke bare studert og beundret kunst i gallerier, museer og hos kunder i inn- og utland. Han har også skaffet seg en betydelig kunstsamling. Store deler av den henger på meglerhusets åtte kontorer rundt omkring i verden.

Collier fortalte første gang om prosjektet i USA i et portrettintervju i Kapital 2020. Da sa han at det var “som en drøm” å høre om museets satsing på nordisk kunst. 

– Jeg mener at nordisk kunst og kultur burde bli sponset av mange flere i Norden, og da tenker jeg både på private og det offentlige, sier Collier til Kapital nå.

Selv har finansmannen naturligvis selv også bidratt til prosjektet i USA og har fått navnet sitt på en vegg på museet i Buffalo, en såkalt Patron Wall.

Summen som er hentet inn, er øremerket satsing på nordisk kunst i form av utstillinger og ikke minst innkjøp. I denne saken forteller museumsdirektør Sirén mer inngående om hva prosjektet Buffalo AKG Nordic Art and Culture Initiative består i, og hvordan han har fått så mange personer i Norden til å delta.

Fødselshjelper 

Den USA-bosatte finnen Sirén er på et kort Oslo-besøk når Kapital møter ham hos ABG. Sirén og Collier har kjent hverandre siden et tilfeldig møte hos Galleri Riis for fem år siden. Siden har de hatt mange samtaler om kunst.

På veggene i meglerhuset henger mange av bildene til Collier. Mange tror at det er meglerhuset som eier samlingen, men den tilhører Collier privat. 

– Jeg har sett mye flott kunst på kontorer verden over. Men det er sjelden at det er en privatperson som eier alt sammen, sier Sirén.

Collier har vært viktig for museumsdirektøren.

– Det ble en helt annen fart på givergleden i Norge etter at Jan Petter ringte rundt, fortsetter finnen.

– I startgropen

I Norge har Sirén blant annet besøkt Kunstsilo. Han kjenner oljefondsjef Nicolai Tangen. Før sommeren kåret amerikanske Time Magazine Kunstsilo til ett av de 100 beste stedene å dra i 2024. I samme oversikt var også museet i Buffalo med.

Buffalo AKG Art Museum har vært igjennom en stor rehabilitering og utvidelse for i størrelsesorden to milliarder kroner. Noe av det Time særlig påpeker, er en installasjon av dansk-islandske Olafur Eliasson, et kunstverk som også fungerer som et tak mellom flere eldre bygninger. Prislappen lå et sted mellom 12 og 15 millioner dollar, eller ca. 130 til 160 millioner kroner.

– Det er litt morsomt. Janne fikk ikke lov til å bygge det taket, men det var greit med en installasjon, sier Collier.

Den nordiske satsingen, som er hovedtema i denne artikkelen, har vært drevet parallelt med ekspansjonen av institusjonen.

– Det som er gøy, er at flere og flere amerikanere drar på ferie til Norden, sier Sirén.

– Jeg har aldri fått så mange forespørsler og spørsmål fra andre amerikanske museumsdirektører om nordisk kunst som jeg har fått det siste året. Det ser ut til å være en økende interesse for den nordiske kunstscenen i den amerikanske museumsverdenen. Det hele er bare i startgropen.

– Har dere satt dere noen mål for hva satsingen skal være?

– Vi har ikke satt oss noen spesifikke mål for antall verker vi skal kjøpe, men nordisk kunst står på den årlige kuratoriske agendaen vår. Planen er å ha en utstilling i året som fokuserer på nordisk kunst. De vil variere i størrelse og innhold.

Begynte på arbeidernes dag

I Norge var starten et tilfeldig møte. Det var 1. mai hos Galleri Riis i Oslo tilbake i 2019. I gatene gikk arbeidere med paroler. Galleriet var stengt for publikum. Men som kjent benytter mange en rolig dag til også å gå på jobb. Espen Ryvarden hadde låst opp for sin finske kollega Janne Sirén.

Finansmannen Collier har kjøpt kunst siden slutten av jappetiden da han og kompanjongen Dagfinn Sundal gjorde en kule på å selge meglerhuset til engelske Samuel Montagu. I dag har Collier en stor samling med samtidskunst. Finansmannen leier også en del av Galleri Riis, som har vært en viktig støttespiller for ham i oppbyggingen av samlingen. Bak en dør i det lille utstillingsrommet i galleriet har 74-åringen Collier en slags avansert man cave i form av en mindre 1890-talls leilighet med kunst, kunstbøker, gode stoler og et romslig bord til samtaler.

– Da Janne fortalte meg hvem han var, og at han ville satse på nordisk kunst på sitt museum i Amerika, ble jeg overbegeistret, minnes Collier.

Den norske finansnestoren brukte ikke lang tid på å trekke i de trådene han kunne for å sette sammen en gruppe investorer, de fleste personer han kjente fra før, og som brenner for kunst, slik mange i finans og formuende gjør. 

– Kapital må virkelig ta seg en tur til Buffalo neste gang dere er i New York. Det har blitt skikkelig flott, reklamerer Collier. 

– Veldig gøy

Collier er snar med å ramse opp norske navn som har bidratt. 

– Stein Erik Hagen, Furuholmen, Magnus Halvorsen, Ragnar Horn, Reynir Indahl, Erik Langaker, Øystein Moan, Gert Munthe, Reitan-familien, Christian Sinding. Det er ganske sentrale navn. Det er det samme i Sverige. En av dem er Harald Mix, som startet Altor. Carl Gustaf Ehrnrooth er med. Hans familie er Finlands svar på Wallenberg’ene, forteller han.

Sistnevnte er også på listen over verdens viktigste samlere som lages av den amerikanske kunstavisen Artnews. Av nordmenn er det bare Fredriksen-familien som er på Top 200 Collectors List etter at Hans Rasmus Astrup gikk bort i 2021.

– Det har vært veldig gøy. Alle har et mål som er felles, og det er å bidra til å hjelpe nordisk kunst ut i verden, sier Collier. 

Satser på nordisk kunst

Da Collier og Sirén møttes første gang, hadde Sirén vært direktør for det ærverdige USA-museet i seks år. Han hadde lagt en strategi om at nordisk kunst skulle være et nytt satsingsområde. Ikke fordi han opprinnelig var finsk, men fordi de måtte velge seg ett område. 

– Kunstscenen har endret seg enormt. Hvor skulle vi starte, og hva skulle vi velge?

Sirén sammenligner all kunst i verden i dag med en kantarell. På 1800-tallet besto kunsten, i hvert fall i den vestlige verden, av stilken, mens den nå er så stor som hatten på soppen og vel så det.

– Jeg ble overlykkelig da jeg skjønte at Norden ikke var tatt, sier han.

Dessuten var det et heldig aspekt at kunsten i nordområdene heller ikke er så dyr.

Disse er kjøpt inn

Siden 2021 har en rekke nordiske kunstnerne kommet til samlingen til Buffalo AKG Art Museum, men museet hadde noe nordisk kunst fra før. Det er stort sett kunst museet har kjøpt selv. Av de nyankomne navnene er blant andre Ragna Bley, Ida Ekblad, Olafur Eliasson, Olav Christopher Jenssen, Britta Marakatt-Labba, Sandra Mujinga og Torbjørn Rødland. 

Det har også blitt arrangert en utstilling på Buffalo-museet med et knippe nordiske kunstnere, “After the Sun – Forecasts from the North”. På den deltok Bley og Apichaya (Piya) Wanthiang. Kapital har skrevet om begge kunstnerne tidligere. 

Lykke at Norden ikke var tatt

– Mange vil jo lure på om dette er for å heve verdien på egne samlinger?

– Jeg forstår at du spør, men det er ikke tilfellet, sier Collier.

– Jeg gjør dette for at nordiske kunstnere skal få den plassen de fortjener. Men det er jo klart at noen av mine kunstnere vil kunne nyte godt av dette. Skal du hjelpe nordisk kunst, må du gjøre kunsten og kunstmarkedet kjent utenfor Norge, og det skjer best i samarbeid med anerkjente museer.

Collier sier han håper dette vil ri på bølgen av mye annet nordisk som har tatt steget opp i verdensklasse.

– Nordisk kunst trenger hjelp for å bli kjent i verden. Museer og gallerier gjør ikke alltid nok, av ulike grunner. Vi er jo gode på å eksportere idrettsutøvere, mat, forfattere og film, men innen kunst og kultur er det litt å gå på.

Det kommer et lite sukk.

– Tar du kontakt med Sotheby’s eller Christie’s for å høre om de vil selge et nordisk bilde i det internasjonale markedet, sier de oftest nei. Ikke fordi det er dårlig, men fordi det ikke er kjent internasjonalt. Hvis man får vist frem nordisk kunst på museer og gallerier i Amerika, vil den få et slags godkjentstempel som igjen vil påvirke prisnivået, forklarer han.

Største enkeltgave fra Danmark

Opprinnelig var planen å få inn to millioner dollar fra hvert av de fem nordiske landene. 

– Under prosessen, og også gjennom samtaler med Jan Petter og andre sentrale personer, skjønte vi at det viktigste var å nå ti millioner dollar, sier Sireén. 

De fleste giverne er fra Sverige. Den største enkeltgaven kommer fra Danmark. 

– Tanken var at vi skulle be om 100.000 dollar som et utgangspunkt, men det var ingen grense for om noen ville gi mer. 

– Hvordan presenterte du dette?

– Nei, jeg snakker ikke om tall. Du kan spørre meg, og jeg kan si at mange nordmenn gav mer enn 100.000 dollar. Tanken er at vi blir et team. Det er det første nettverket av filantroper, i hvert fall på det visuelle-kulturelle området, i Norden. I starten var det vanskelig å få folk til å bli med. Hvem er denne finske fyren som går inn døren min? Etter at byggingen av den nye paviljongen kom i gang, og vi kunne visualisere hvor den nordiske kunsten skulle vises, ble det lettere. 

– Hva tilbyr dere de som har bidratt med økonomisk?

– Vi prøver å holde to møter i året. Det ene er et formelt treff i Buffalo, og det andre et annet sted, for eksempel på en utstilling. Museet er også til stede på messer som Art Basel Miami og The Armory Show i New York. Da sender vi ut invitasjoner og sier du er velkommen dit og dit. Vi opplever at mange av “patronsene” synes det er interessant å møtes på tvers av landegrensene. Men jeg tror nok at den viktigste saken for dem er å kunne være med og tilby en internasjonal plattform for nordiske kunstnere. 

Kan kjøpe mer enn Nasjonalmuseet

Museet i Buffalo har helt andre innkjøpsbudsjetter enn alle norske museer. Årlig kan de handle kunst for mellom fire og fem millioner dollar (43 til 54 millioner kroner). Til sammenligning var Nasjonalmuseets innkjøpsbudsjett for 2023 på ti millioner kroner. De kjøpte kunst for 12 millioner kroner fra ulike land. Museet er tildelt seks millioner kroner fra Sparebankstiftelsen DNB til innkjøp av norsk samtidskunst, fordelt over tre år. 

– Vårt innkjøpsbudsjett er ganske stort sammenlignet med enhver standard, sier Sirén.

Han anslår at et sted mellom 300.000 og én million dollar vil gå til innkjøp av nordisk kunst. Det vil si 3,2 til 10,8 millioner kroner. 

– Vi lager ikke kvoter for hvor mye kunst vi skal kjøpe fra en person, et land eller en region, sier han. 

– Peder Lund har også gitt oss et maleri av Ida Ekblad, forteller Sirén.

Lund driver galleri ved samme navn på Tjuvholmen i Oslo og representerer Ekblad. Det er kjent at Lund blant annet er kunstrådgiver for Selvaag-brødrene og etter alle solemerker også for Monica og Ole Robert Reitan. Lund sitter blant annet i styret for Posten Moderne som skal åpne neste år. Reitan’ene har bidratt til prosjektet i USA nå.

I USA er det skattefordeler ved å gi filantropiske bidrag, eksempelvis til museer. Det bidrar i en viss grad til at så mange velstående støtter institusjonene.

– Er det noen skattefordeler for nordmenn bosatt i Norge ved å støtte et prosjekt som Buffalo?

– Nei, det tror jeg ikke, avslutter Collier.

– Nye støttespillere

Prosjektet i Buffalo er tenkt å vare i 60 år. For å sikre fremtidig og kontinuerlig satsing på nordisk kunst har museet i Buffalo også ansatt en dansk kurator, Helga Christoffersen. Hun sitter i København og har bakgrunn som leder for Art Hub Copenhagen og en sentral kuratorstilling ved New Museum i New York.

– Vi har ambisjoner om å skaffe mer midler fremover og har allerede startet med strategiske møter med eksisterende patrons og håper også å nå ut til nye støttespillere, sier Sirén.

Kapital har vært i kontakt med et knippe som har bidratt. Vi har blant annet spurt dem hvorfor de har sponset satsingene, og hva de selv får ut av det. Stein Erik Hagen formidler til Kapital at han ikke ønsker å kommentere bidraget. Monica Reitan og Christian Sinding har ikke besvart henvendelsene våre innen deadline.