Staten har investert 1,73 mrd. i Morrow Batteries

Gjennom kraftselskaper, klimafond og Innovasjon Norge har staten investert 1,73 milliarder i Morrow Batteries. – Ingen andre enn staten som er dumme nok til å investere i batterier, sier Jan Petter Sissener.

Publisert 4. sep. 2024 18:14
Article lead
FORTVILET: Forvalter Jan Petter Sissener blir lei når han ser hva staten satser på. Foto: Eivind Yggeseth

– Det er helt fjernt og prøve å skjule at dette er statlig kapital. De vet godt at det er offentlige penger, sier forvalter Jan Petter Sissener til Finansavisen.

Kraftselskapet Å Energi eier 50 prosent av batteriselskapet Morrow Batteries i Arendal, etter investeringer på godt over 1 milliard kroner. Dette selskapet eies av Statkraft, som igjen er heleid av den norske staten. Videre har klimafondet Nysnø, også statseid, investert over 85 millioner kroner i Morrow. Som om ikke dette var nok, har Morrow også mottatt 345 millioner kroner i støtte fra Innovasjon Norge. Samtidig ber batterifabrikken om et lån på ytterligere 1,5 milliarder kroner fra staten.

– Ingen andre som er dumme nok

Med dette gir staten effektivt penger på begge sider av bordet: først gjennom direkte investeringer via Nysnø og Å Energi, og deretter gjennom tilskudd og støtte fra Innovasjon Norge. Dette skaper en situasjon der staten i praksis er både investor og støttespiller.

Jan Petter Sissener mener dette er en grunnleggende feiltilnærming og beskriver det som «helt fjernt».

– Det er vel ingen andre enn staten som er dumme nok til å investere i en batterierifabrikk i Arendal. Vi har ingen komparative fortrinn her, sier han og legger til:

– Det er helt patetisk med de strømprisene vi har at kjempeoverskuddene skal brukes til å utvikle en batterifabrikk. Jeg blir bare lei meg.

Å Energi har investert om lag 1,3 milliarder kroner i batterifabrikken, mens Nysnø har kommittert 85 millioner kroner. Sammen med tilskuddet fra Innovasjon Norge kan det summeres til en investering på 1,73 milliarder kroner. Og det før et potensielt lån på ytterligere 1,5 milliarder kroner.

Går til å dekke aksjegambling

Finansavisen har tidligere skrevet hvordan Morrow dekket ansattes tap i et feilslått aksjeprogram. De ansatte fikk kjøpe rabatterte aksjer med gunstige lån i 2022, men som følge av havari i verdiutviklingen endte de opp med store tap. Morrow kjøpte tilbake alle aksjene til gammel kurs, og følgelig slettet både tapet og aksjelån.

– Da ville jeg også kjøpt aksjer hvis staten kom og reddet meg. Det er dine og mine skattepenger som subsidierer dette, men en skal ikke tro at alle er like dumme. Noen følger faktisk med, sier han med en tydelig pekefinger mot hva han ser som manglende styring og ansvarlighet i statlige investeringer.

Finansavisen har vært i kontakt med Nærings- og fiskeridepartementet onsdag, men har ennå ikke mottatt noe svar.