Oslo er kjent for sitt pressede boligmarked, og spesielt unge mennesker opplever en stadig tøffere kamp for å finne et sted å leie. Samtidig er det vanskelig å tjene penger på utleie med høye utgifter.
Den økende boligmangelen har ført til kreative løsninger i utleiemarkedet, hvor små leiligheter omgjøres til kollektiv med flere soverom.
Arkitekt og utleier Antonio Barbin er en av flere som har bitt seg merke i sistnevnte. Han har i løpet av den seneste tiden kommer over flere eksempler på leiligheter han mener er hyblifisert i oppsiktsvekkende stor grad.
– Ett av de mest ekstreme tilfellene, er en annonse på Finn for en leilighet på 36 kvadratmeter på Grünerløkka.
– Her var det presset inn tre soverom, og boligen blir markedsført for salg med leieinntekter på 25.000 kroner i måneden.
Han kaller denne typen løsninger uholdbare og rett og slett uetiske.
– Å skvise inn tre soverom på 36 kvadratmeter vitner om et desperat forsøk på å maksimere leieinntektene, uten å ta hensyn til leietakernes bokvalitet, fremhever Barbin.
Desperat leiemarked
Av andre eksempler nevner Barbin en 62 kvadratmeter stor leilighet på Sinsen/Rosenhoff, som har fire soverom, et kjøkken og ingen stue. Den blir markedsført for salg for 5,48 millioner, og er i dag utleid for 30.000 kroner i måneden.
– Utleieboliger må være hjem, ikke bare tak over hodet. Det er kritisk at vi som utleiere tar et større ansvar for de som er avhengige av leiemarkedet. Vi må tilby rom hvor leietagere kan trives og utvikle seg.
Videre nevner han også en leilighet i Vika med hele 9 soverom, som også Finansavisen har omtalt tidligere.
I Gyldenløves gate 2 på Frogner selges en leilighet med syv soverom, ett kjøkken og ingen stue for 9,29 millioner. I Bernt Ankers gate 33 i sentrum leies en leilighet med like mange soverom ut for 8.900 kroner i måneden pr. rom. Heller ikke her er det noen stue.
For 7.900 kroner i måneden kan man sikre seg et rom i et bofellesskap med plass til åtte personer i Uranienborgveien.
Over lengre tid har Barbin sett flere leiligheter som blir gjort om til kollektiv på utleiemarkedet i Oslo.
– Dette vitner om et desperat utleiemarked i hovedstaden, påpeker han.
Studenter og unge i etableringsfasen står ofte i en sårbar situasjon i boligmarkedet. De fleste har begrensede økonomiske ressurser, og mange er avhengige av deltidsjobber for å klare seg. Leieprisene i Oslo har i flere år økt betydelig, noe som har gjort det vanskelig å finne rimelige alternativer.
– Dette presset har gitt grobunn for utviklingen av kollektiv, der utleiere forsøker å maksimere antall beboere på minst mulig plass. Selv om kollektiv kan være en god løsning for mange, må det stilles høyere krav til kvaliteten på disse boligene.
Barbin mener slike løsninger går på bekostning av privatliv, trivsel og psykisk helse.
– I et samfunn der vi stadig snakker om viktigheten av mental helse og gode boforhold, er det avgjørende at vi også retter et kritisk blikk mot de faktiske forholdene i utleiemarkedet. Det er en risikabel utvikling når kortsiktig gevinst settes over langsiktige bokvaliteter. Det er ikke bare studentene og unge i etableringsfasen som lider under slike forhold, men også byens langsiktige attraktivitet og boligsituasjon generelt.
Langsiktighet over kortsiktig gevinst
Etterspørselen etter små leiligheter i Oslo er skyhøy, og mange utleiere står overfor fristelsen av å maksimere leieinntektene ved å skape flere rom på et lite areal.
Selv har Barbin analysert egne utleieboliger og funnet at han, med enkle grep, kunne utformet nye planløsninger som ville gitt mulighet til å legge til opptil ti ekstra rom.
– Dette kunne resultert i økte leieinntekter på mellom 700.000-800.000 kroner i året, forklarer han.
– Det er åpenbart at det er økonomisk fristende å øke antallet leietakere pr. kvadratmeter, men likevel velger jeg å avstå fra det. Jeg tror vi må vurdere konsekvensene av dette på lengre sikt.
Utleiere bør ikke bare fokusere på å maksimere inntektene, mener han.
– Vi bør også bidra til å opprettholde en viss standard i boligmarkedet med gode soverom og fellesarealer. Som arkitekt ser jeg det som en del av mitt ansvar å sikre at de leilighetene jeg leier ut gir beboerne en mulighet til å leve godt.
– Jeg tror også at vi som utleiere må ta et større samfunnsansvar, særlig i et marked der mange er prisgitt utleie fordi de ikke har råd til å kjøpe egen bolig.
Myndighetenes rolle og nødvendige tiltak
Også myndighetene har en viktig rolle i reguleringen av utleiemarkedet.
– Et ulønnsomt utleiemarked gjør at private utleiere finner kreative måter å dekke utgifter på, som går på bekostning av beboerne. Det bør stilles krav til hvordan utleieboliger utformes og markedsføres.
Barbin etterlyser reguleringer som setter minimumskrav for boareal pr. beboer og sikrer at boligene som tilbys i markedet oppfyller høye krav til bokvalitet.
– Det er på høy tid at vi begynner å diskutere hva som faktisk er akseptable utleieboliger, og hvordan vi som aktører i utleiemarkedet kan være en del av løsningen på den økende boligmangelen uten å gå på akkord med de grunnleggende behovene for et godt liv.
