– Vi tok kontakt med NRC for 18 måneder siden. Vi mente de var på feil kurs, og ønsket å gjøre grep. Vi var tydelige på hva vi mente var konsekvensen, og det ser vi i dag. Vi har vært skeptiske til utviklingen i NRC i lang tid. Samtidig er det et ufattelig spennende selskap i et marked som er veldig bra, så ingen grunn til ikke å lykkes i et voksende marked, sier Kristian Lundkvist.
For fem år siden rømte han selskapet. Det samme gjorde kompanjongen Øivind Horpestad og også hovedeier Jan Haudemann-Andersen. Samtidig har han bygget opp Noric Infrastructure Group i Inin Group.
– Absolutt beste løsningen
– Det er flere årsaker til at vi har fulgt nøye med på det som har skjedd i NRC, og det er pussig måten de har gjort ting på. Vi er involvert i en annen aktør, og leverer 10 prosent margin, så vi opplever at markedet er sterkt. Det har aldri vært bedre. NRC er i en fin og unik posisjon, så vi har tenkt industrielt. Det var nærliggende å se på et samarbeid. Vi var også klare på at vi hadde kapital i ryggen, sier Øivind Horpestad.
Sammen med et konsortium la de 70 millioner på bordet for NRC, og var dermed den klart største tegneren i NRC-emisjonen.
– Vi ville ha 30 prosent av selskapet. Det var fordi vi så at det ville vært industrielt riktig for oss og selskapet. Vi mener vi hadde den absolutt beste løsning for selskapet. Selskapet var da eierløst med mye institusjonelle eiere, uten industrielle, sier Kristian Lundkvist.
– Planen var å støtte den sittende administrasjonen, men det trengtes opprydding for det var skapt for mye distanse mellom ledelse og gutta på gølvet. Men det sittende styret var ganske negative til oss, mens ABG mente vi hadde vært det foretrukne valget, sier Kristian Lundkvist.
Erstattet av Sveaas
– Vi har også hatt dialog med toneangivende aksjonærer i NRC for få å støtte for en aktivistrolle, og vi har gjort mye analyser før vi har ventet på at det skal komme en mulighet. Da de åpnet skapet, og likene falt ut var det naturlig å restarte interessen. Vi hadde gjort analysen fra før, så det var bare å puttet inn de nye tallene. Vi er jo også i bransjen i dag, og prater med bransjen, så vi har fulgt selskapet tett uten å ha gjort noe aktivt etter å bli avvist i forrige runde, sier Lundkvist.
– Vi ville at dagens aksjonærer skulle være med, og vi ville hente mer kapital. Likevel ble vi nullet. Styret bestemte tildelingene, så de tildelte Sveaas. Styret ønsket ham og ikke oss inn i manesjen, sier han.
– Kistefos hadde egentlig en tegning på 20 millioner, men den ble uppet på slutten på grunn av rykter om at vi lå i boka med en så stor tegning. Det var en feig og enkel tegning for å få oss ut på.
– På en måte skal vi tilbake i manesjen, men det var ikke nødvendigvis det selskapet ønsket. De ville ikke bli sett i kortene, sier Lundkvist.
Interesse på 15-16 kroner
– Vi er veldig overrasket over måten styre og ledelse håndterte dette fra en kurs på 12 til 7-8 og videre til 2,50 i stedet for å kjøre book building. Selv fikk vi ingen aksjer, og vi har en mistanke om at det er en grunn til det. For vi ville ha gjort store endringer i styre. Det er de som nå har tatt denne beslutningen.
– Først og fremst burde emisjonen ha vært gjort før, på en høyere kurs. At de har valgt å ta inn Christen Sveaas er det ingenting galt med. Han er flink, sier Øivind Horpestad.
– Vi syntes NRC hadde utviklet seg trist de seneste årene, og mistet banekompetanse samtidig som de hadde breddet seg ut i feil retning, sier han.
– Da vi tok kontakt med styret, og viste hvordan vi tenkte, kom vi med forslag for at de ikke skulle å miste mer kompetanse, slik at det gikk mer utforbakke. Vi hadde konkrete tiltak vi kunne bidra med. Styret viste interesse, men NRC valgte likevel å gjøre noe annet, sier Horpestad.
– Hva var børskursen da?
– Den var kursen 15-16 kroner. Kursen vaket så på 12 kroner. Selskapet hadde ikke så stort likviditetsbehov, men når du tar så store nedskrivninger burde du ha snakket med aksjonærer, obligasjonseiere og långivere på forhånd, og gått ut og hentet kapital. Du lar ikke aksjen sige ned til fire kroner. Da destruerer du verdier, sier Horpestad.
Sto klare med 120 mill.
– Vi ønsket også at emisjonen skulle være større, og vi var klare til å investere 120 millioner. Vi ville ha 30 prosent, men ikke mer, da vi ikke ønsket å komme i tilbudsplikt, dog heller ikke mindre.
Lundkvist vil ikke si hvem andre enn ham og Horpestad som er i konsortiet.
– Det er ikke så vanskelig å tenke seg hvem det er. Det er noen av de gamle NRC-gutta.
– Når det gjelder Sveaas så tror jeg det er en mer finansiell investering enn en industriell for ham. Han har regnet på baksiden av konvolutten, og da er det en gave til ham.
– Vi var ikke foretrukket. De var nok redde for en takeover. Vi mente at vi kunne bidra til å få selskapet på rett kjøl samtidig som vi var vennligsinnet, og ønsket å bygge videre på jobben som var gjort. Vi mener imidlertid det er mangler som vi ønsket å bidra til å forbedre, sier han.
– Christen Sveaas kan helt sikkert gjøre god jobb. Vi kritiserer ikke ham, men det sittende styret. For vi oppfatter at også tilretteleggerne har vært ryddige. Dette handler mer om en styre- og administrasjonsbeslutning, sier Lundkvist.
– Hva er planen nå?
– Mange har dialog med oss, men nå har vi ingen plan. Vi vil imidlertid følge godt med fremover.
– Beskjeden om at vi ikke hadde fått aksjer kom på morgenen dagen etter emisjonen, sier Lundkvist.
