– Dette er et av de største private prosjektene som nå planlegges i Norge. Kostnadsrammen er på rundt 25 milliarder kroner, sier Olav Skalmeraas, daglig leder i Norge Mineraler.
Norge Mineraler er et datterselskap av Norge Mining, som siden 2018 har jobbet med å undersøke forekomster av kritiske og verdifulle mineraler fra Bjerkreim i Rogaland.
Forekomsten ligger omtrent to mil nordøst for Egersund. Tidligere har blant andre daværende Hydros gjødseldivisjon snust på muligheten for utvinning, men det har blitt med planene.
– Godt kartlagt
Selv har Skalmeraas bakgrunn fra Saga Petroleum, Hydro og Equinor. Sjef for Norge Mineraler har han vært siden juni 2023.
– Dette er etter hvert blitt en godt kartlagt ressurs. Vi har boret 198 borehull og tatt opp 86 kilometer med kjerneprøver. Det gir grunnlag for et uavhengig ressursestimat på 4,5 milliarder tonn mineralholdig ressurs, sier Skalmeraas.
Noen verdi på forekomsten vil han ikke sette. Det har imidlertid Skalmeraas’ forgjenger Gunnar Holen gjort.
I et oppslag i Finansavisen i 2020 hevdet han å sitte på en forekomst verdt 300 milliarder kroner.
– Forekomster i verdensklasse
– Våre ressursestimater har bekreftet forekomster i verdensklasse av fosfat, vanadium og titan. Dette er kritiske råmaterialer som vil sikre forsyningskjeder til det grønne skiftet, matsikkerhet og industri, sier Skalmeraas.
Selskapet besitter 61 undersøkelsesretter på til sammen mer enn 520 kvadratkilometer i Norge.
Rett før sommeren fikk selskapet 32 utvinningsretter fra Direktoratet for mineralforvaltning. De omfatter totalt 26,3 kvadratkilometer.
Veien er imidlertid lang fra mineralfunn til driftsinntekter. Det vet alle som har fulgt med på Nordic Mining rutilprosjekt i Naustdal og Nussirs planer om å utvinne kobber i Finnmark.
Både Nordic Mining og Nussir har i snart 20 år holdt på i en tilsynelatende uendelig labyrint.
Blant hindringene er en miks av offentlige protester fra miljøbevegelsen, samiske beiterettigheter, svingende råvarepriser samt investorer og kunder som frykter omdømmetap.
– Nesten tverrpolitisk Storting
– Er du skremt?
– Nei. Vi har et nesten tverrpolitisk storting som ønsker at Norge skal etablere seg som sikker leverandør av kritiske mineraler. EU har på rekordtid etablert en forordning om kritiske råvarer, og gjennom EØS-avtalen er den også aktuell for Norge. Målet er ikke mindre grundige utredninger, men at man kan jobbe med flere tillatelsesprosesser parallelt, sier Skalmeraas.
Selskapet har rundt 15 ansatte som jobber fra hovedkontoret i Egersund samt fra kontor på Skøyen i Oslo. I tillegg jobber ytterligere et hundretalls personer fra fem ulike konsulentselskaper med kartlegging, utredning, og dokumentasjon.
Metier, Hatch, Norconsult, SRK og SGS jobber for Norge Mineraler.
– Vi leverer et detaljert arbeid frem til en investeringsbeslutning i 2026. Vi håper å kunne selge de første rundene med råvare i 2029, sier han.
– Hva får deg til å tro at dette bare vil ta fem år når kollegene dine har brukt 20 år?
– Det er fordi vi er grundige i å dokumentere det vi skal søke om. Vi har brukt omtrent 800 millioner frem til nå. Frem til investeringsbeslutningen budsjetter vi med at kostnadene vil ha kommet opp i 1,5 milliarder kroner.
180 aksjonærer
Så langt er arbeidet blitt finansiert av rundt 180 aksjonærer. Gründer er sveitseren Michael Wurmser, som har jobbet som rådgiver for flere gruveselskaper og banker i Asia, Midtøsten, Russland og USA.
I ressursgruppen og styret er det flere personer med erfaring fra internasjonal gruveindustri.
På toppen er et London-registrert, privateid Ltd-selskap, tilsvarende et norsk AS.
– Hvordan skal dere finansiere selskapet fremover?
– I hovedsak er det tanken å benytte konvertible lån. Vi ser ikke for oss å gå på børs på dette stadiet, men vi utelukker ikke en børsintroduksjon når selskapet er kommet nærmere produksjonsfasen.
– Det handler om prissetting av selskapet og at vi samlet sett er bedre tjent med lånefinansiering, svarer Skalmeraas.
Miljøbevegelsens største innvendinger mot Nordic Mining og Nussir er selskapenes planer om å deponere overskuddsmasser i henholdsvis Førdefjorden og Repparfjorden.
– Vi har ingen planer om sjødeponi. Vi ønsker at avgangsmassene i størst mulig grad kan benyttes til betongproduksjon og jordforbedring. Et visst fotavtrykk vil det bli med prosjekter i denne skalaen, men sjødeponi er en vesensforskjell mellom oss og øvrige mineralprosjekter i Norge, sier Skalmeraas.
