I februar pekte Finanspolitikkutvalget på en rekke problemer i dagens finanspolitikk. Blant annet pekte «Rådgivende utvalg for finanspolitiske analyser» på behovet for å tilpasse handlingsregelen til dagens situasjon, hvor Oljefondet er blitt langt større enn ventet, slik at regelen åpner for langt større oljepengebruk enn økonomien tåler.
– Å fortsette den høye utgiftsveksten vi har bak oss vil øke behovet for vridende skatter i fremtiden, advarte utvalgets leder, professor Ragnar Torvik.
Utvalget kritiserte spesielt CO2-kompensasjonsordningen for å være dyr og for å gi helt feil incentiver.
– Bør kuttes mye
På ett punkt ser det ut til at utvalget får gjennomslag mandag, når statsbudsjettet for 2025 legges frem: Den midlertidige arbeidsgiveravgiften burde ikke vært innført, og burde derfor også fjernes raskest mulig.
Torvik, som også ledet Skatteutvalget, ser også et lite håp om delvis gjennomslag for to andre klare forslag fra de to utvalgene.
– Skatteutvalgets klareste konklusjon var at skatten på arbeid burde reduseres, og den burde reduseres mye, sier Torvik.
– Argumentene for dette er blitt sterkere etter at utvalget la frem sin innstilling. I Perspektivmeldingen peker regjeringen selv på at vi står foran en betydelig mangel på arbeidskraft. Da er det enda viktigere at skattesystemet gjør det mer lønnsomt å jobbe.
Torvik peker også på mangelen på arbeidsinnvandring som vil oppstå når Ukraina skal gjenoppbygges.
– Så når regjeringen selv mener mangel på arbeidskraft er en hovedutfordring blir spørsmålet hva de gjør med det.
Torvik mener signalene regjeringen har kommet med tyder på en viss senking av skatten på arbeidsinntekter:
– Så der har jeg et stort håp om gjennomslag.
– Det siste man burde gjøre
Torvik utelukker ikke at regjeringen også trimmer ned CO2-kompensasjonsordningen:
– Men i så fall blir det trolig en beskjeden justering, tror han.
– Regjeringen kan redusere offentlige utgifter veldig mye hvis den slutter å subsidiere arbeidskraft slik at den sitter fast i gammeldags industri. Det er det siste man bør gjøre. Vi bruker titalls milliarder på å hindre at arbeidskraft forlater denne industrien.
Torvik er heller ikke optimistisk når det gjelder næringspolitikken ellers:
– Politikerne har fått det for seg at de skal bestemme «vinnernæringene», som batterifabrikker. Her burde markedet heller ordne opp. Men å subsidiere «vinnere» er blitt for lett når man har veldig mye penger å bruke.
– Ikke stramt
Den raske veksten i Oljefondets verdi, 3.000 milliarder kroner mer enn ventet bare i år, gjør også handlingsregelen til en lite stram finanspolitikkregel.
– Handlingsregelen er trimmet ned slik at 2,7 prosent i praksis er normalen. Men nå er det så mye på Oljefondet at selv det er drøyt. Derfor er handlngsregelen som en krittstrek for finanspolitikken lite relevant.
Torvik ser imidlertid for seg situasjoner der det fortsatt kan være aktuelt å strekke seg til 2,7 prosent, for eksempel hvis et samlet Storting vedtar å øke støtten til Ukraina massivt.
– Mandag vil finansminister Trygve Slagsvold Vedum temmelig sikkert si at fordi uttaket er under 2,7 prosent, så er finanspolitikken stram. Er det en stram finanspolitikk?
– Nei. Man kan ikke bedømme hvor stram finanspolitikken er ut fra hvor mye vi bruker fra Oljefondet, slår Torvik fast.
– Vi har lav og stabil arbeidsledighet, så det er ingen grunn til en løs finanspolitikk nå. I stedet fører rommet i handlingsregelen til en ineffektiv pengebruk, blant annet til CO2-kompensasjon og næringsstøtte, mener NTNU-professoren.
– Jeg vil heller si at budsjettene bakover i liten grad bærer preg av stramme prioriteringer. Jeg håper at politikerne klarer å være tøffere i prioriteringene fremover. Vi bruker mye penger på tiltak som reduserer omstillingsevne og verdiskaping i norsk økonomi.
Helt feil skattelette
En av de ferske budsjettlekkasjene går på å bruke 4 milliarder kroner på lavere moms på vann- og avløpstjenester. Dette faller ikke i god jord hos Torvik:
– Det er ekstremt lite effektivt å bruke momssystemet til inntektsomfordeling, mener Torvik.
– Vedum viser til at kommunale tjenester nå får samme nivå som momsen på mat. De ti prosent rikeste bruker fem ganger mer på mat enn de ti prosent fattigste. For hver krone de fattigste får, får dermed de rikeste fem kroner, sier han.
– Det er også ineffektivt å tukle med selve momssystemet. I stedet burde man gi penger mer direkte til de som rammes. Det kunne man gjøre ved å øke arbeidsfradraget i inntektsskatten for lave og middels inntekter. Det er mer effektivt, og det øker samtidig arbeidstilbudet.
Torvik peker samtidig på statens proveny fra grunnrenteskatten:
– Det er bra å trekke inn grunnrenteskatt, men en viktig motivasjon for det er at pengene går til å senke skadelige skatter, først og fremst lønns- og kapitalskatt. I stedet har man brukt pengene til å øke offentlige utgifter, konstaterer han.
