– Dette blir vanskelig å kommunisere, varslet DNB Markets' valutastrateg Magne Østnor da Norges Bank-planene om mulige kronekjøp ble kjent torsdag.
Allerede fredag fikk han rett. Nå omtaler Danske Bank grepet som en valutaintervensjon og utenlandske kunder av norske banker stiller spørsmål om det samme.
Også J.P. Morgan omtaler det mulige Norges Bank-grepet som «noe som ligner på hva Riksbanken har gjort», og som psykologisk kan gi en viss kronestøtte.
– Det må vi forstå, når vi har en sentralbank som skal være aktiv i valutamarkedet av enda en grunn, sier Østnor om de internasjonale reaksjonene.
– Resultatet blir uansett at vi vil kjøpe kroner i en periode hvor mange mener den er for svak. Uansett hva man sier at årsaken er, så er konsekvensen den samme, at det blir kjøpt kroner, utdyper Østnor.
– Hvis Ida Wolden Bache avviser at dette er intervensjoner, så har hun rett i at formålet ikke er å påvirke kursen, men det blir semantikk, for vekslingen vil uansett påvirke kursen.
Fortsatt nettoselger
Torsdag luftet sentralbanksjef Ida Wolden Bache muligheten for at Norges Bank fra neste år vil begynne å selge av valutareservene, altså kjøpe kroner.
Norges Bank vil fortsatt netto netto være kroneselger neste år. Salget av kroner for Oljefondet er akkurat nå rundt tre ganger større enn det mulige kjøpet fra valutareservene, 35-40 milliarder kroner. Perioden med store daglige kronesalg går imidlertid mot slutten. Fra 2024 til 2025 økes statens oljepengebruk med 66 milliarder kroner, og vil trolig øke videre. Motstykket er at Norges Bank neste år skal selge 82 milliarder kroner ekstra fra statens konto over «ubrukte» budsjettmidler.
Men med et mulig kjøp av 35-40 milliarder kroner i tillegg, rykker datoen der Norges Bank går fra å være nettoselger til å bli nettokjøper av kroner litt nærmere.
Østnor anslår at de daglige kronesalgene netto vil synke fra 300-400 millioner kroner i år til kanskje 100-200 millioner kroner neste år.
– Men til forskjell fra kronesalget fra Oljefondet, så vil det ikke være et motstykke i markedet hverken ved salget av de 82 milliardene ekstra eller ved kronekjøpene fra valutareservene, sier Østnor.
– Og over tid vil de daglige kronekjøpene netto kunne bli store.
– Stort skift i retorikken
«Hvis Norges Bank starter å selge valuta og kjøper kroner vil det utgjøre et stort skift i retorikken fra en sentralbank som ellers har avvist ideen om at valutaintervensjoner er en farbar løsning for å motvirke kronesvekkelsen», skriver Kristoffer Kjær Lomholt, direktør for valuta- og rentestrategi i Danske Bank.
– Kan man kalle det en intervensjon også om et kronekjøp ikke gjøres for å styrke kronen?
– Ja, i pengepolitisk forstand er det en intervensjon hvis man påvirker likviditeten via valutakursoperasjoner. Om Norges Bank med dette ønsker å styrke kronen er en annen diskusjon, men en intervensjon er det uansett, sier Lomholt.
– Kjøper mer
– Norges Bank vil vel fortsatt være netto kroneselger neste år?
– Da må du ta med hele regnestykket, sier Lomholt.
– Norges Bank skal selge 82 milliarder kroner for statens konto neste år. I tillegg øker underskuddet på statsbudsjettet med 66 milliarder kroner og SDØEs utgiftsside øker. Hvis du legger sammen alt dette, vil Norges Banks kronesalg øke med 13 milliarder kroner, men så kommer eventuelt de nye kronekjøpene. Dermed vil det netto bli kjøpt flere kroner neste år enn i år.
– Hvis formålet var å styrke kronen, måtte vel Norges Bank ta i bruk store deler av Oljefondet til intervensjoner?
– Jeg er bare blitt mer negativ til norske kroner de siste årene, sier Lomholt.
– Hvis Norges Bank virkelig ønsket å styrke kronen, måtte det en voldsom økning i kronestrømmene til, nok til å matche blant annet sviktende investeringsstrøm fra utlandet. Da snakker vi om virkelig, virkelig store beløp, og jeg tror det ville være en stor politikkfeil, mener Lomholt.
– Kronen er svak av en grunn. Uthulingen av kjøpekraften er bare prisen for at arbeidsledigheten ikke er høyere enn den er.
– Vanskelig kommunikasjon
– Norges Bank ønsker åpenbart ikke at dette skal oppfattes som en valutaintervensjon, men det blir vanskelig å forklare, når de skal selge kroner for staten og samtidig kanskje skal kjøpe kroner for å holde valutareservene konstante, sier seniorstrateg Dane Cekov i SpareBank 1 Markets etter å ha hørt Danske Banks vurderinger.
– Jeg har allerede fått spørsmål fra utlandet om dette er en intervensjon, sier Cekov.
– Men Norges Banks kronesalg for Oljefondet, 300-400 millioner kroner daglig, betyr mer enn de eventuelle nye kjøpene.
Norges Bank skriver tydelig at valutareservene kan brukes til å oppnå pengepolitiske mål.
– Så hvis noen oppfatter at Norges Banks kronekjøp er en intervensjon, og kaster seg på norske kroner, er det ikke nødvendigvis negativt sett med Norges Banks øyne, mener Cekov.
Også rente- og valutastrateg Lars Mouland i Nordea Markets mener det er vanskelig å regne Norges Banks mulige grep som en intervensjon.
– 30 milliarder kroner årlig er «peanuts» i valutamarkedet. Om Norges Bank virkelig ønsket å intervenere, måtte de brukt sin bazooka, Oljefondet.
