Norges Banks mulige kronekjøp for å holde verdien av valutareservene stabile er å regne som en valutaintervensjon, sa sjefanalytiker Kristoffer Kjær Lomholt i Danske Bank til Finansavisen fredag.
Valutastrateg Magne Østnor i DNB Markets sa samtidig til Finansavisen at det ikke har stort å si hva Norges Bank selv kaller det, når nettoeffekten blir samlet netto kronekjøp litt raskere enn ellers, noe som må antas å virke kronepositivt.
– Vil kommunisere tydelig
Finansavisen har stilt sentralbanksjef Ida Wolden Bache fire spørsmål om de mulige kronekjøpene, og om disse kan oppfattes som en intervensjon.
«Hvordan Norges Bank velger å finansiere overskuddet til staten, er ikke en del av pengepolitikken. Valget vil være styrt av hvordan vi vil at vår balanse skal se ut for å ha beredskap i valuta og samtidig nå målene i likviditetspolitikken. Når valget er tatt, vil vi kommunisere dette tydelig til markedet», svarer Bache i en epost til Finansavisen.
«Skulle det bli aktuelt å gjennomføre salg av valutareserver for å finansiere overskuddet til staten, vil det bli gjort på en måte som gir minst mulig utslag i valutamarkedene. Dette er også slik vi gjennomfører valutatransaksjonene på vegne av staten», fortsetter hun og presiserer at det ikke ennå er tatt noen beslutning om hvilken løsning Norges Bank velger.
Finansavisens spørsmål til sentralbanksjefen
– Forutsatt at Norges Bank senere lander på det såkalte alternativ 2, der det selges unna fra valutareservene for å holde disse omtrent konstante, venter Norges Bank at det i så fall vil ha en effekt på kronekursen, alt annet like?
– Tror Norges Bank at sentralbankens valutatransaksjoner der det ikke er en direkte motpost, altså det mulige salget av ca 82 milliarder kroner for statens konto i 2025 og det mulige kjøpet basert på valutareservene fra og med 2025, gir større kronekursutslag enn valutatransaksjonene for Oljefondet, der det i forkant er kjøpt kroner for minst det samme beløpet?
– Regner Norges Bank noen av disse valutatransaksjonene for intervensjoner?
– Hvis ikke, akter Norges Bank å foreta seg noe for å motvirke den mulige oppfatningen i deler av markedene om at disse transaksjonene er å regne for intervensjoner?
– Voldsom sensitivitet
– Det er en voldsom sensitivitet for alt sentralbanker gjør i markedet, sier sjeføkonom Kjetil Martinsen i Swedbank.
– Man er vâr på om det er noen nye politikksignaler for man vet at sentralbankene har store muskler, hvis de først ønsker å gjøre noe. Det er derfor man sier «don’t fight the Fed». Det er derfor markedsaktører gjerne følger etter sentralbankene hvis de ønsker å intervenere, sier han.
– Men jeg synes det er en veldig streng tolkning å kalle Norges Banks mulige kronekjøp for å holde valutareservene konstante for en intervensjon, understreker han.
– Norges Bank har vært veldig tydelige, opptil flere ganger, på at de ikke har noe mål for kronekursen. Terskelen for å gripe inn i valutamarkedet for å påvirke kronen, av hensyn til inflasjonsmålet, er nok himmelhøy.
– For mange hatter
– Jeg tror Norges Bank i så fall går i markedet av kommersielle hensyn. Hvis de kjøper kroner, så er det ikke fordi de egentlig ønsker det, men fordi endringer Finansdepartementet har bestemt tvinger dem, mener Martinsen.
– Jeg har derfor full tillit til at Norges Bank i så fall gjør det med gode intensjoner, og ikke med mål om å påvirke kronekursen. Hvis de hadde ønsket det, så ville de måttet vært i markedet i en helt annen skala.
– Problemet for Norges Bank er imidlertid at de har så mange hatter, noe jeg tror de ikke egentlig ønsker.
Likevel kronepositivt?
Martinsen utelukker likevel ikke at eventuelle kronekjøp fra Norges Bank kan komme til å påvirke kronekursen.
– Det er åpenbart at de mulige transaksjonene i seg selv kan ha noen porteføljeeffekter. I tillegg kan markedsaktører tenke at dette er en god anledning til å kaste seg på.
Overfor Finansavisen trakk Nordeas Kristoffer Kjær Lomholt paralleller til Riksbanken, som det siste året har hedget sine valutareserver.
– Det er noe helt annet. Riksbanken gjør dette fordi de vurderte at tidspunktet var godt og at nivået på svenske kroner var svakt. Det er en helt annen intensjon enn hva Norges Bank muligens legger opp til her, mener Martinsen, som selv tipper at Norges Bank ikke tar hele på den pålagte justeringen ved å kjøpe kroner. Et alternativ Norges Bank selv peker på er økte kortsiktige tidsinnskudd fra bankene.
