– Vår erfaring er at Ivar Kotengs beslutning på ingen måte er unik. Vi har gjort en undersøkelse blant kundene som viser at formuende over hele landet struper investeringene både i egne bedrifter og til startups som følge av endrede rammevilkår, sier Christian Dahl, adm. direktør i Formue.
Forrige uke fortalte investor Ivar Koteng i Finansavisen at han hadde gjort én viktig endring i investeringsstrategien. Nå er investeringene utenfor eiendom blitt kuttet. Begrunnelsen er frykten for nye skattesjokk fra statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).
– Vi har et såpass ustabilt skatteregime at vi må tenke oss mye mer om enn tidligere. Før kunne vi bruke hjertet og investere for å skape nye arbeidsplasser, sa Ivar Koteng til Finansavisen.
– Investerer mindre
Formue driver uavhengig rådgivning myntet på formuende privatpersoner, familier og stiftelser, og bekrefter at flere av deres kunder følger Kotengs eksempel (fjorårets tall i parentes):
53 prosent (62 prosent) svarer at endringer og usikkerhet i stor grad eller svært stor grad har påvirket planlagte investeringer kommende 12-24 måneder.
37 prosent (35 prosent) forventer å investere mindre enn før i egen bedrift, og 40 prosent (30 prosent) planlegger å redusere investeringene i oppstartselskaper.
80 prosent (likt) må ta ut mer midler av selskapet for å dekke skatt, hvor 48 prosent (46 prosent) svarer at de må øke uttakene med 30 prosent eller mer.
Undersøkelsen ble gjennomført i august/september i år. Svarene kom inn fra forvaltningsselskapets kunder, som i gjennomsnitt har finansielle formuer på rundt 30 millioner kroner.
– Opptatt av likviditet
– Hva er årsaken til endringen i sentiment?
– De fleste av kundene våre eier bedrifter, og har historisk bidratt med mye kapital utenfor egne selskaper. Nå er de i større grad enn før opptatt av å ha tilstrekkelig likviditet i selskapene de eier for å kunne betale formuesskatt og utbytteskatt.
– Investeringer i nystartede og tidligfasebedrifter, som ofte er langsiktige investeringer, blir dermed nedprioritert fordi man vegrer seg for å binde likviditeten. I tillegg kommer en opplevd usikkerhet rundt fremtidig skattemessig behandling av slike investeringer, legger Dahl til.
Dahl er utdannet jurist, autorisert finansanalytiker og har en MBA i finans fra NHH.
Han jobbet i Handelsbanken fra 2004 til august i år. I Handelsbanken arbeidet han blant annet med internasjonal kapitalforvaltning og kapitalmarkedsvirksomhet.
– Det er viktig for samfunnet at også familier med kapital bidrar til å finansiere dem som våger å satse på å skape morgendagens arbeidsplasser. I stedet er effekten nå motsatt. Familiene trekker seg tilbake og blir avventende, sier han.
– Slør av usikkerhet
Lakseskatt, exit-skatt og formuesskatt er tre endringer under Vedum og Støre.
– Hvilken konkret skatt blir utpekt som mest skadelig?
– Formuesskatten utgjør en stor bekymring for mange, men den siste endringen rundt exit-skatten opplever jeg at mange har reagert særlig sterkt på. Det har kommet et slør av usikkerhet over hele tidligfasesegmentet. Vi møter mange kunder som forteller at tanken på at man i praksis er «innelåst» gir en veldig dårlig opplevelse.
– Dette står i sterk kontrast til en samfunnsutvikling der både kapital og mennesker flyter stadig friere i Europa og resten av verden.
– I samme periode har næringslivet fått rente- og kostnadssjokk. Er det ikke grunn til å tro at det har minst like stor betydning som skattegrepene fra regjeringen?
– I samtaler vi har med eiere er det uforutsigbarheten i rammevilkår og skattetrykket som oftest kommer på bordet. Det er dette som har tatt en negativ vending de siste årene, svarer han.
