– Selskapet har ført samtaler med et sveitsisk, et amerikansk og et tysk selskap, men disse er nå satt på vent på grunn av selskapenes finansielle situasjon, opplyser Erlend Skagseth, styreleder i Apim Therapeutics og partner i Sarsia Seed.
Dagens Næringsliv fortalte i 2010 om den nye kreftmedisinen Apim, som skulle gjøre cellegift mer effektiv. Den nye medisinen skulle ha svært god effekt på flere leukemityper og på prostatakreft, og være unik i sitt slag.
Men 15 år etter stiftelsen av Apim Therapeutics ser ikke selskapet ut til å være i god form økonomisk.
Apim Therapeutics
| (Mill. kr) | 2023 | 2022 |
| Driftsinntekter | 0,0 | 0,1 |
| Driftsresultat | −19,0 | −26,8 |
| Resultat før skatt | −18,5 | −26,4 |
| Årsresultat | −18,5 | −26,4 |
Eiere: Sarsia Seed (27,0 %), Trond Mohn Forskningsstiftelse (18,3 %), Investinor (15,0 %), Birk Venture (Hans Ivar Robinson, 3,0 %), Altitude Explorer (Grunde Eriksen, 2,8 %), Skips AS Tudor (Thomas Wilhelmsen, 2,5 %), Marit Otterlei (2,1 %), Krakr (Kåre Rommetveit, 2,1 %), andre (27,3 %).
«Selskapet har hatt negativ kontantstrøm i en årrekke som følge av at selskapet har vært og fortsatt er i en utviklingsfase», skriver styret i selskapets årsberetning.
I et vedlegg til regnskapet kommenterer revisor at det er usikkerhet om fortsatt drift
I årsberetningen heter det videre at plattformteknologien i selskapet er bekreftet, men at det gjenstår «betydelig arbeid med testing og forsøk med tilhørende dokumentasjon før sluttprodukt kan lanseres».
«Dette er kapitalintensive løp og styret følger likviditetssituasjonen tett», heter det.
– Store forventninger
Sarsia Seed har vært investert siden 2010. I 2017 kom Rune Rinnan fra Televenture, Investinor og Trond Mohn inn på eiersiden i Apim Therapeutics. Senere kom Grunde Eriksen med på laget.
Tidligfasefondet Sarsia Seed i Bergen har satset tungt på biotek, farma, og sykdomslindrende, medisinsk teknologi siden starten i 2006. I Apim Therapeutics er Sarsia største eier, og selskapet ble spesielt trukket frem i et oppslag om Sarsia Seed i Finansavisen for fire år siden.
– Vi har store forventninger, sa Skagseth da.
Da var Apim Therapeutics i avslutningen av fase 1-studier i Australia, og planen var å sende selskapet ut i markedet for å hente mer penger.
– Vi har en eierandel på 32 prosent og ved forrige emisjon var prisingen på 173 millioner kroner. Det var imidlertid før studier, så verdsettelsen er nok vesentlig høyere nå, uttalte Skagseth i 2020.
Krig, pandemi og renter
Men etter fire år med pandemi, krig og høye renter er det sannsynligvis bare ruiner igjen av verdsettingen. I 2023-regnskapet har selskapet en bokført egenkapital på 60 millioner kroner.
Av dette er 48 millioner et langsiktig lån til datterselskapet Therapim Pty Ltd.
I årsberetningen står det at styret har satt i gang en prosess med sikte på innhenting av ny kapital for videre utviklingsløp.
«Aksjonærene har gitt uttrykk for at de vil bidra med ny kapital ved behov for å sikre videre drift av selskapet og det er i tillegg dialog med nye mulige investorer», skriver styret.
Da årsregnskapet ble avgitt i mai var ingen ny kapitaltilførsel formalisert.
«Dersom ledelsen ikke lykkes med innhenting av ny kapital, vil selskapet ikke være i stand til å betjene sine løpende forpliktelser etter 2024», heter det.
Skagseth opplyser at selskapet ble tilført omtrent 6 millioner kroner i ny kapital i januar 2024, og at det er dekning for alle kostnader et godt stykke inn i 2025.
Selskapet har imidlertid en liten juvel gjemt i regnskapet: Et fremførbart underskudd på 134 millioner kroner. Det kan utnyttes dersom en kjøper befinner seg i samme bransje.
Jobber med alternativer
Høsten 2022 var planen å fusjonere Apim med børsselskapet Nordic Nanovector, men transaksjonen ble stanset av generalforsamlingen i Nordic Nanovector.
– Etter at fusjonsavtalen ble nedstemt, har selskapet videreført to ulike strategier både for å finansiere selskapets videre utvikling og for å legge til rette for realisering av aksjene, oppsummerer Skagseth.
Det ene beskriver han som en reversert fusjon med noterte selskaper som har behov for ny klinisk «pipeline» samt finansiering fra spesialiserte venture-kapitalfond.
Skagseth opplyser at det også pågår avklaringer med en standardsettende amerikansk organisasjon som tilbyr å finansiere studier ved amerikanske spesialiserte klinikker innen kreftindikasjonen sarkom.
– En slik fremdrift kan være utløsende for at venture-kapital og spesialistinvestorer involverer seg, selskapets teknologi er på absolutt høyeste nivå, og vi har fortsatt store forventninger sier Skagseth.
Han viser til at det i Australia er gjennomført en fase 1-studie på pasienter som hadde avsluttet all annen behandling, med overbevisende data og klare signaler på effekt.
Skagseth legger til at det er gjennomført to andre studier som skal ha gitt solid grunnlag for videreførte studier.
