Politiet er på stedet, og vinker den mørkebrune Toyota-en fremover. En annen lastebil som tydeligvis skal hjelpe til flytter seg noen meter, og med to hjul i grøfta går ferden videre inn i det Afrikanske landskapet.

Fremmed planet

Solen stiger opp over Atlasfjellene som et digert gult øye, og forsyner seg av nattefrosten i det ville landskapet. Slettene strekker seg ut mot horisonten og ligner en fremmed planet, der en nesten forventer å se ukjente livsformer dukke opp blant de mektige steinformasjonene.

I stedet kommer en flokk hunder som tydelig markerer at denne offroaderen ikke er særlig velkommen. Det er på tide å sette kurs opp i høyden.

Samme filosofi

Toyota Land Cruiser er en av disse ikoniske bilene der det holder å svare «Land Cruiser» når noen spør hva du kjører, litt på samme måte som «911» er tilstrekkelig.

Paralellen til Porschen er kanskje ikke så søkt som det i utgangspunktet kan virke. Begge bilene er konstruert med et spesifikt mål for øye, og så utviklet og raffinert gjennom flere tiår, uten at det opprinnelige fokuset har gått tapt.

Ingen racerbil

Porsche 911 i utallige varianter er jo en sportsbil, med imponerende ytelser som høyeste prioritet. Toyota Land Cruiser 250 som bilen på bildene heter veier 2.330 kg, og har en 2,8 liters firesylindret dieselmotor under panseret.

205 hk og 500 Nm sender den av gårde fra 0-100 km/t på 12 sekunder, til en toppfart på 170 km/t. Det er altså ikke noen racerbil, men det går allikevel an å tenke på den som en sportsbil, dersom en aksepterer offroadkjøring som en sport.

Kjøres i stykker

Assisterende sjefsingeniør i Toyota Kohei Nohara, forteller at de har bygget 10,4 millioner Land Cruisere siden 1951. Den har blant annet blitt en favoritt for hjelpeorganisasjoner, FN, og andre som trenger trofast transport i de delen av verden der veinettet av og til glimrer med sitt fravær.

– Vi utvikler bilen etter prinsippet kalt «Kowashikiri». Det betyr i kortet at våre sjåfører tar med prototypen ut i terrenget, og kjører til den går i stykker. Så returnerer de til fabrikken, der neste versjon bygges enda sterkere, forteller Nohara.

Lavserie

Det er betryggende å tenke på når bilen skal settes på prøve i offroad-løypa. Fra et telt nede i dalbunnen markerer to hjulspor veien til toppen av nærmeste åskam. Girkassen settes i lavserie, blå himmel fyller frontruten, og Toyota Land Cruiser demonstrerer hvorfor navnet kler bilen så godt.

Massive oransje steiner passerer tett på hver side, en dyp grøft gir fjæringen noe spennende å gjøre, og løse masser får dekkene til å krafse i underlaget. Dieselmotoren tygger tålmodig i seg høydemeter, og kamera viser hva som skjer foran bilen.

Utfor stupet

– Vil du ha utsikt, må du tåle litt vind, synger Henning Kvitnes i låta «Evig eies kun et dårlig rykte», noe som bekreftes i det toppen nås. En godt innpakket instruktør viser hvordan «Downhill Assist Control» aktiveres, og forklarer at veien videre går utfor kanten av noe som mest av alt ligner et stup.

Det firkantede panseret vipper nedover, sjåføren og passasjeren henger fremover i sikkerhetsbeltet, og bilens avanserte elektronikk holder hastigheten jevnt på tre km/t uten at hjulene begynner å skli. Det gjelder å holde føttene unna pedalene, og la systemet jobbe i fred, til verden igjen er i vater. Etter en kaffekopp og litt Marokkansk bakverk er det på tide å prøve ut lærdommen fra offroad-løypa i Atlasfjellene.

Apekatt og esler

Rovfugler sirkler over den brummende Toyota-en, gjetere passer store saueflokker som brått tar kollektive avgjørelser om at gresset faktisk er grønnere på den andre siden av veien.

Dypt inne i en skog med tjukke grantrær springer en stor grå apekatt foran bilen, og forsvinner i krattet raskere enn Finansavisen trekker kamera. En flokk esler kommer løpende rett mot panseret og bøyer av i siste øyeblikk, før de forsvinner inn i landskapet.

Etter hvert blir utsikten mer majestetisk, og dyrelivet mer sparsommelig. 2.000 meter over havet vokser det store tepper av kulerunde busker som ligner sovende pinnsvin.

Ingen dekning

Og enda høyere opp gir også de tapt for digre steinrøyser. Her finnes det ikke noen dekning på telefonen, og heller ikke GPS. Den forhåndsprogrammerte ruten angir at det skal gå an å kjøre gjennom steinrøysa, selv om hjulsporene ikke er så veldig tydelige.

Det er på tide med lavserie på girkassen, og praktisk anvendelse av det instruktørene i offroad-løypa formidlet. Utpå kvelden forteller noen tyske journalister at de punkterte i det samme området, og brukte litt tid på å finne ut hvordan reservehjulet under bilen senkes ned.

Enkel å reparere

Etter hvert dukker det opp tegn til sivilisasjon, med asfaltert vei og fartsgrenser på runde skilt. Toyota Land Cruiser har ikke avansert luftfjæring med variable dempere og sensorer som tilpasser hvor mye den krenger. Her er det stiv bakaksel, stålfjærer og støtdempere som gjelder. Tanken er blant annet at det skal være mulig å reparere den og utføre enkel service i de områdene av verden der salgsvolumene er størst.

Allikevel er komforten og støynivået bra, også når hastigheten øker. De digre speilene ser ut som noe Toyota har hentet fra en lastebil, men det er lite vindsus å høre. Forbikjøringer krever en del fri sikt, det er en tung bil, selv om den nye åttetrinns automatkassen gjør sitt beste.

3,5 tonn på henger

Som personbil med fem seter starter prisen på 1.725.000 kroner, og syvseteren ligger på 1.778.600 kroner, pluss frakt og levering for begge utgavene. Informasjonssjef i Toyota Norge Espen Olsen regner med å selge de fleste bilene med grønne skilter, til omtrent en million kroner.

For håndverkere og andre næringsdrivende vil nok tilhengervekten på 3,5 tonn komme godt med. Designen er helt tydelig retro-inspirert, og det medfølgende materialet gjør også et poeng av å trekke frem visuelle referanser til de tidligste utgavene.

Åpner hjertets garasjeport

Spørsmålet en sitter igjen med, er om dette en bil du gjerne betaler nærmere 1,8 milioner for med bakseter, eller en milion som arbeidsbil på grønne skilter. Interiøret er velsignet med virkelige fysiske knapper for regulering av temperatur, kjøling og varme i setene, samt volumet på radioen og bilens kjøreprogram til bruk i Atlasfjellene.

Én slags svakhet finnes under panseret: Dieselmotoren kunne nok vært litt sprekere, men du får inntrykk av den aldri vil svikte deg selv om du kjører en million kilometer på smale geite-tråkk. 

Har du først opplevd bilens ukuelige vilje til å cruise gjennom landskapet, uavhengig om det er en vei der eller ikke, kan det være vanskelig å ikke åpne hjertets garasjeport for Toyota Land Cruiser.