Hydrogenmarkedet har vært i fritt fall i 2024. Det vises best ved at hydrogenselskapene Nel og Hydrogenpro er ned henholdsvis 55 og 74 prosent siden årsskiftet. Da Nel tidligere i høst mistet en potensiell storkunde i USA, uttalte finansdirektør Kjell Christian Bjørnsen til Finansavisen:
«Regulatorisk usikkerhet er noe som generelt holder hydrogenprosjekter tilbake, spesielt i USA, men også i Europa.»
Og da konkurrenten Hydrogenpro nylig la frem kvartalstall, var budskapet til konsernsjef Jarle Dragvik:
«Hele industrien er preget av det som nå skjer. Både kostnadsøkninger og brutte løfter fra politikerne har skapt usikkerhet for selskapene som utvikler hydrogenprosjekter.»
Vanskelig å vite
Tirsdag kan Nel i det minste glede seg over å ha kapret en kontrakt med Samsung på 10 megawatt med alkaliske elektrolysører. Kontraktsverdien er på 5 millioner euro, eller nesten 60 millioner kroner.
Dette er kun den andre elektrolysørkontrakten Nel har børsmeldt i 2024. Den første kontrakten var også med Samsung, og den ble offentliggjort helt tilbake til 19. januar. Den kontrakten var også på 5 millioner euro, med leveranse fra Nels anlegg på Herøya.
– Det har vært få kontrakter en tid nå, men vi har i denne perioden også inngått noen mindre avtaler som ikke er børsmeldt, sier Bjørnsen.
– Er dette et første tegn på at markedet er på vei tilbake?
– Vi ser at en del hydrogenprosjekter går videre. Det er imidlertid vanskelig å vite nøyaktig når de materialiserer seg fordi kundene nærmest alltid er avhengig av enten et offentlig mandat som krever grønn hydrogen eller en eller annen form for subsidier, sier Bjørnsen.
– Vi håper jo at dette skal være startskuddet for bedre tider, men det er for tidlig å si noe om det nå. Det vet vi først om et halvt år, legger han til.
Bjørnsen viser til at selv om politikerne har store ambisjoner om å få til et grønt skifte, er det foreløpig vanskelig å overføre disse ambisjonene til konkrete hydrogenprosjekter.
– Det har tatt mye lengre tid enn vi trodde for noen år siden. Både i EU, der politikerne og budsjettene er blitt vridd mer i retning av krigen i Ukraina, og i USA, der Inflation Reduction Act (IRA) ennå ikke har hatt en effekt på vår industri, skjer det lite. Nå er det også økt usikkerhet rundt hva den nye administrasjonen i USA vil gjøre med IRA, sier Bjørnsen.
Mye kraftoverskudd
For å få fart på det amerikanske hydrogenmarkedet mener Bjørnsen at den nåværende administrasjonen raskt må sette reglene for hvordan IRA skal fungerer for hydrogensektoren, og at den kommende administrasjonen deretter ikke må endre på dette.
– Da kan det i så fall bli veldig mange prosjekter i USA. Hvis det ikke skjer, vil det ta vesentlig lengre tid, sier Bjørnsen.
Begge Nels børsmeldte kontrakter i år er i Sør-Korea, og den seneste skal produsere såkalt rosa hydrogen, som vil si at elektrisiteten kommer fra kjernekraft. En elektrolysør bruker elektrisk energi til å spalte vann til hydrogen og oksygen.
– Er markedene i Asia bedre enn i Vesten?
– Det er en del enkeltland, og da spesielt Sør-Korea, som har vært klare på at de vil satse på hydrogen, sier Bjørnsen.
Han viser også til at Sør-Korea har mye kjernekraft, og at mye av denne kraften ikke er så fleksibel som mange tror. Derfor er det mye overskuddskraft når etterspørselen er lav, og nå er tanken å bruke denne overskuddskraften til å produserer hydrogen.
– I Sør-Korea er det potensialet for rosa hydrogen stort, sier Bjørnsen.
Tirsdag formiddag er Nel-aksjen ned 2,9 prosent til 2,87 kroner. Kursfallet henger trolig sammen med at RBC tirsdag kuttet Nel-kursmålet fra 12 til 4 kroner og nedgraderer aksjen til hold. Analytiker Erwan Kerouredan trekker frem det svake markedet for elektrolysører, med bare to kontrakter i år og tre i fjor.
