Året 2024 startet med at regjeringen lanserte eksportstrategien for norsk helsenæring. Ambisjonen er å øke eksportinntektene fra helsenæringen fra dagens 22 milliarder til 50 milliarder kroner i 2030.

– Den siste tids utvikling for norske bioteknologiselskaper, som utgjør en viktig del av eksportrettet helsenæring, har vist at dette ikke blir lett. Men som Ingrid Teigland Akay (i Hadean Ventures, en av Norges største helseinvestorer, red. anm.) påpeker, er det de globale legemiddelselskapenes utvikling som legger mye av premissene for de norske selskapene, sier Erland Skogli, partner i Menon Economics.

Han opplever at legemiddelselskapene søker partnere innen både medisinsk teknologi og digitale løsninger til sine “økosystemer” rundt legemidlene, og at kunstig intelligens (AI) vil få en helt sentral rolle, ikke bare i behandling med legemidler, men også i utvikling av legemidler i årene fremover.

Bedre helse for pengene

– Men det er ikke bare globale legemiddelselskaper som jakter norsk teknologi. Også de store medtech-selskapene vil bli enda viktigere partnere for utvikling av helsebedrifter i Norge. Særlig Norges desidert største helseindustribedrift og eksportør GE Healthcare vil fortsette å være viktig partner for mindre norske aktører, sier Menon-partneren.

Exact Therapeutics, som bygger på norsk kompetanse innen ultralyd, er et eksempel.

– Samspillet mellom digitale løsninger, medisinsk teknologi og legemidler er en viktig trend som kommer til å prege mye av utviklingen innen de store såkalte terapiområdene, som for eksempel kreft, i tiden fremover, sier Skogli.

Et annet norsk eksempel er Domore Diagnostics som Kapital tidligere har omtalt.

– Helsesektoren vil i større grad etterspørre løsninger som gir bedre helse for pengene og redusert behov for helsepersonell, og bli mer “teknologinøytrale”. Gir løsningen den effekten som loves i form av bedre helse, reduserte ventetider og smartere anvendelse av helsepersonell? Det blir det vesentlige spørsmålet, ikke om løsningen er digital, eller kommer i form av utstyr eller som legemiddel, mener Skogli.

Velferdsteknologi står sentralt

Dette vil vise igjen på store og viktige områder i 2025, ifølge Menon. 

Norske helsemyndigheter skal for eksempel vurdere om og hvordan det nye legemidlet som bremser Alzheimers skal innføres i Norge. Ifølge Menon kan det være penger å spare på å ta i bruk legemiddelet, men det fordrer en betydelig investering i diagnostikk og infrastruktur som består av digitale løsninger, utstyr, og endrede arbeidsmetoder og organisering i helsesektoren.

For kommunene vil også investeringene i helseteknologi øke, dels med støtte fra staten.

Erland Skogli, Menon Economics

– For kommunene vil også investeringene i helseteknologi øke, dels med støtte fra staten. En blanding av digitale og fysiske løsninger, og såkalt velferdsteknologi, står sentralt. Kommunenes innkjøp i 2025 vil nok likevel handle mye om elektroniske journalsystemer. Mange av kommunene som ikke er knyttet til den mye omtalte Helseplattformen i Midt-Norge skal kjøpe nye systemer i 2025.

Det er flere norske aktører på leverandørsiden, som Visma, Aidn og TietoEvry.

– Etter stormen rundt Helseplattformen knytter det seg mye spenning til utviklingen på området, sier Skogli.

– På terskelen til store gjennombrudd

Kommunikasjonssjef i Norway Health Tech Sindre Holme mener “vi står på terskelen til store gjennombrudd innen forebygging, diagnostikk og behandling, takket være kunstig intelligens”.

– Dette vil naturlig nok prege helse også i året som kommer, og vi har grunn til å tro at vi vil se langt flere verktøy fra private selskaper, men også fra norske sykehus og klinikker, sier han.

Holme trekker frem tre eksempler på teknologier som blir viktige for å løse våre viktigste helseutfordringer i året som kommer, som kunstig intelligens som kan spare helsepersonell tid. 

Lange ventetider og mangel på helsepersonell er stadig mer prekære utfordringer i helsevesenet. Det kan teknologi spille en rolle i å løse.

– Det siste året har vi sett eksempler der kunstig intelligens kan optimalisere operasjonsplanlegging og spare tid på sykehusene. Vi har også sett flere eksempler på innovasjon som ved hjelp av ulike datasett kan predikere behov for vikarer og bemanning. 

Natural Language Processing (NLP), som oversetter tale til tekst, sparer i dag fastleger mye tid med journalføring. 

– Dette er teknologier som vil få et enda sterkere fotfeste i 2025, sier Holme.

Raskere diagnose

Ny teknologi skal også gi raskere diagnostikk. For eksempel teller hvert minutt når en pasient får hjerneslag. Tidlig og riktig behandling er avgjørende for utfallet, og om pasienten får en varig funksjonsnedsetting eller kan leve et tilnærmet normalt liv i etterkant.

– Ved hjelp av kunstig intelligens kan klinikere utføre utredning, stille diagnose og foreskrive behandling langt raskere enn hva som har vært mulig tidligere. I 2024 er det publisert forskning fra Stavanger Universitetssykehus der algoritmer trenes på bilder fra røntgen, og på den måten kan segmentere områder i hjernen med nedsatt blodtilførsel, sier Holme.

Han trekker også frem norske Augere Medical, som har utviklet en algoritme som kan identifisere svulster i tarmen på et tidlig stadium, og mer presist enn før. 

Holme tror mange slike innovasjoner vil spinne ut fra norske sykehus det neste året.

Smart bruk av helsedata og teknologi i forebygging og persontilpasset oppfølging blir også viktigere.

– Innovasjon som hjelper helsepersonell og pasienter å predikere sykdomsforløp på individnivå og identifisere tiltak for å unngå forverringer vil vi se mer av i 2025.