Torsdag inviterte statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) pressen til halvårig oppsummering. Bakteppet er uke på uke med dårlige målinger, intern lederstrid og et stadig sterkere FrP. Dersom det var valg i dag, ville det blitt landets største parti. 

– Vi har sett frem til denne dagen. Oppsummere og peke ut de viktigste sakene for regjeringen, innledet han.

Deretter fulgte en rekke gladnyheter: Fremover blir det lavere rente og bedre økonomi for folk flest. Konfrontert med høyrevinden som nå blåser gjennom Norge, var han like trygg på at egen politikk er den beste. 

– Det handler om hvilket Norge vi vil ha, var den direkte formuleringen. 

Overfor Finansavisen repeteres det budskapet. 

– Vi ser at stadig flere industrifamilier flytter ut, men også at gründere sier de ikke vil starte bedrifter i Norge. Er det det Norge vi vil ha? 

– Det Norge vi vil ha er et land som det er interessant og attraktivt å investere i, og hvor det er godt å drive virksomhet. Det er det Norge vi har, fastslår han. 

Les også

200 Sveits-flyktninger: Så mye betalte de i norsk skatt

Kjell Inge Røkke og Jørgen Dahl er kvitt formuesskatt, men betaler fortsatt bøttevis med skatt i Norge. Så mye betalte de 200 rikeste Sveits-flyktningene i skatt i fjor.

Det refereres da til SSB som spår vekst i investeringer og registrerer et høyt antall nyetableringer. 

– De tallene er en ting, et annet er at veldig mange kapitalsterke personer flytter ut, går det inn på deg? 

– Jeg ønsker at folk skal bli i Norge, sier statsministeren, som videre forsvarer formuesskatten, og legger til: 

– Jeg får med meg innspillene som kommer, men jeg er ikke enig i at det er en kapitalflukt ut av Norge. En del mennesker med høy formue har reist fra landet, men næringsvirksomheten er ofte igjen. 

Milliardærene står bak

Rundt debatten om formuesskatt har han også litt på hjertet. 

– For å være litt direkte er det mange av Norges mest formuende personer som har satt penger i spill for å fjerne formuesskatten. Vi må være klar over at det nå er tre store innsamlingsaksjoner til partiene som vil fjerne skatten, og de samler inn flere titalls millioner kroner. Hvis du legger noen millioner inn for å få milliarder igjen, forstår jeg at det er en god satsing. Men det tegnes et bilde av skatten som er et problem. 

Les også

Har skapt milliardverdier – kan ikke gå på børs

Henrik Müller-Hansen vil ikke ta teknologieventyret Gelato på børs i Oslo, har ikke råd til å flytte til utlandet og har satt ansettelsesstopp i Norge. Fellesfaktoren er skattesystemet. 

Blant bildene som tegnes er at gründere og mindre bedrifter rammes av formuesskatten, og ikke «bare» milliardærene. 

– Det er veldig mange gründere i startfasen som ikke går på børs, som har lave ligningsverdier, og som klarer å håndtere formuesskatten. 

– Men de samme gründerne vil oppleve byks i formuesskatten hvis de henter mye penger eller til slutt går på børs. Kan ikke det bli feil incentiv?

–  Enhver skatt krever noe for å finne finansiering til den, men den forskningen som Erna Solberg gjorde med sin regjering, konkluderer med at man ikke kan påvise at formuesskatten påvirker investeringer eller arbeidsplasser. Det som er mulig å påvise er at selskapsskatten har direkte påvirkning for investeringer.  

Dødens dal

Det er dermed en statsminister med hvilepuls som møter Finansavisen. For selv om tallene i dagens meningsmålinger stritter i mot, mener han at tallene for næringslivet taler Arbeiderpartiets sak. 

Utspillene fra flere i både næringslivet og gründermiljøet gjør imidlertid ikke det. 

Les også

Krisemelding fra gründer: Skjønner du at det er traumatisk?

Årets statsbudsjett førte til krisemøte og krass konfrontasjon mellom Arbeiderpartiet og norske gründere.

Sistnevnte har mobilisert seg som aldri før i å protestere mot dagens skattesystem. Finansavisen har skrevet flere saker om dette. Opprøret har gått i alt fra sang («Don't come to Norway – we'll tax you until you're poor»), til krisemøte i kjølvannet av statsbudsjettet. 

– Tar de feil når de sier at Norge ikke er godt land å starte bedrift i? 

– Det må jo være feil. Det registreres mange nye bedrifter. Jeg forstår at det kan være problemer i den overgangen man kaller dødens dal. Altså at man får støtte først, fra Innovasjon Norge og andre støttemekanismer, og så skal man begynne å fungere på egenhånd. Den overgangen er krevende og vi er opptatt av å lytte til hva vi kan gjøre der. 

Vil ha skattero

Men å lytte til hvilke endringer som kan gjøres i skattesystemet legges det altså ikke opp til – uansett hvilken vei. Et av Arbeiderpartiets sentrale valgkampløfter er blitt at skattesystemet skal holdes i ro i en ny stortingsperiode. 

MØTER PRESSEN: Et fullt pressekorps møtte statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) torsdag. Særlig Trond Giske og Ap-strid, ville de politiske reporterne ha svar på. Foto: NTB

Dermed er perioden med skatteendringer potensielt forbi, i alle fall hvis Ap får det som de vil.  

– Hvilken skatteendring er du mest fornøyd med? 

– Ingen regjeringer innfører skatteøkninger med lett hjerte. Men det er rettferdig å ha en grunnrentebeskatning på havbruk, slik vi har for olje, gass og vannkraft. 

Nettopp lakseskatten er blitt særlig kritisert, da den ble innført relativt brått. Det var denne skatten som satte fyr på debatten rundt uforutsigbare rammevilkår. 

– Jeg respekterer at folk ytrer seg, og gir tommel opp til at de deltar i debatten. Men jeg er uenig i at det er uforutsigbart i Norge.