Markedet for grønt hydrogen har stoppet helt opp, noe flere norske selskaper har fått merke den seneste tiden. I midten av januar ble Nel tvunget til midlertidig å stenge ned sin elektrolysørfabrikk på Herøya. Mellom 80 og 90 ansatte blir berørt av beslutningen.
«Selv om utsiktene for ren hydrogen på lang sikt er sterke, må vi ta noen tøffe beslutninger i dag som følge av lavere ordreinngang enn forventet i 2024,» sa Nel-sjef Håkon Volldal den gangen.
Elektrolysører brukes til å fremstille grønt hydrogen ved hjelp av vann og elektrisitet. Det blir hevdet at grønt hydrogen er viktig for å få til det grønne skiftet, og da spesielt til å avkarbonisere deler av transportsektoren.
Bloomberg anslo nylig at prisen på å fremstille en kilo med grønt hydrogen i Vesten koster mellom 6 og 10 dollar. Det er minst tre ganger så mye som å fremstille hydrogen ved hjelp av naturgass.
Trakk støtten
De høye kostnadene ved å produsere grønt hydrogen gjør at stadig flere aktører får kalde føtter. Nå er nok et gigantisk hydrogenprosjekt i Australia kansellert.
Selskapene Stanwell, Keppel og Marubeni hadde sammen planer om å bygge et hydrogenanlegg for over 100 milliarder kroner i Queensland. Hydrogenet fra fabrikken skulle delvis brukes i Australia og delvis eksporteres til Singapore og Japan.
Mandag ble det imidlertid klart at delstatsmyndighetene i Queensland trakk sin støtte til prosjektet, og dermed også den finansielle støtten på rundt 7 milliarder kroner.
– Beslutningen om å trekke tilbake finansieringen er overraskende og skuffende, gitt at dette prosjektet skaper nesten 9.000 arbeidsplasser og trolig ville generert 8,9 milliarder australske dollar (over 60 milliarder kroner, red. anm.) i lokal omsetning, sier energiminister Chris Bowen i Australia, ifølge Bloomberg.
Beslutningen om å droppe prosjektet kom også overraskende på mange andre aktører, siden den australske regjeringen har produksjon av grønt hydrogen som et av sine store satsingsområder. Den australske regjeringen har planer å bruke 5 milliarder dollar i insentiver det kommende tiåret for å få fart på utviklingen.
Mange kanselleringer
Gigantanlegget i Australia skulle ha elektrolysører med en samlet kapasitet på 640 megawatt (MW), med mulighet til å produsere 800 tonn med hydrogen daglig i 2031, skriver Fuel Cells Works.
Dette er ikke det enste hydrogenprosjektet som har gått dukken Down Under den seneste tiden. I fjor skrotet Andrew Forrest og hans Fortescue Metals Group sitt 2030-mål for hvor mye hydrogen det skulle produsere. BP droppet nylig et prosjekt i Perth der planen var å bygge en fornybar-hub til flere milliarder kroner, mens Origin Energy i fjor øst ga opp et tilsvarende prosjekt i Newcastle.
Det norske hydrogenselskapet Hexagon Purus, som også har et batterielektrisk ben å stå på, måtte en drøy uke etter Nel også sende ut et resultatvarsel. Samme dag stupte aksjen 25 prosent.
SpareBank 1 Markets-analytiker Thomas Dowling Næss forklarte kurskollaps med USAs nyinnsatte president Donald Trump, som vil stanse støtten til grønne energiprosjekter, emisjonsfrykt og et elendig marked.
Om markedet sa han:
«Hydrogen er viktig for å nå et nullutslippssamfunn, men dette er kanskje ikke det første man bør satse på. Det er nå generelt et veldig svakt sentiment for grønn hydrogen.»
