– Det er litt overraskende at det kommer et nytt resultatvarsel nå med tanke på at selskapet gjentok guidingen for 2024 så sent som i november, sier analytiker Thomas Dowling Næss i SpareBank 1 Markets.
Hexagon Purus, som blant annet produsere hydrogentanker av kompositt, leverte sent torsdag kveld sitt andre resultatvarsel siden oktober i fjor. Markedet svarte med å sende aksjen ned 24,5 prosent til 3,10 kroner.
I resultatvarselet opplyser selskapet at omsetningen i fjerde kvartal endte rundt 396 millioner kroner, og dermed helårsomsetningen på 1.876 millioner kroner. Dette tilsvarer en inntekstvekst på 42 prosent fra 2023 til 2024, mens selskapets egne forventninger var minst 50 prosent.
En viktig grunn til resultatvarselet er at enkelte kundeleveranser er forskjøvet fra 2024 til 2025, opplyser selskapet.
Flere grønne aksjer har kollapset på Oslo Børs de seneste årene, og Hexagon Purus er en av dem. Fra en topp på over 80 kroner under euforien vinteren 2021, nærmer aksjekursen seg nå 3 kroner. Det seneste året er kursfallet på 65 prosent, men likevel er det mer i vente, skal man tro Næss.
Dårlig kombinasjon
Selskapet mangler penger, og vi tror på en ny emisjon i løpet av et årThomas Dowling Næss, analytiker
– I en ny analyse setter vi kursmålet til 2,50 kroner. Det er tre hovedfaktorer som ligger bak at vi ser for oss videre kursfall, sier han.
For det første har Hexagon Purus to konvertible obligasjonslån med en konverteringskurs på henholdsvis 12 og 32 kroner. Disse lånene forfaller i 2028 og 2029, og Næss klarer ikke å se for seg hvordan aksjekursen skal klare å komme seg opp til dette nivået i mellomtiden.
– Det gjør at disse konvertiblene må behandles som gjeld, og ved forfall vil disse være på 2,6 milliarder kroner. Når vi samtidig mener at Hexagon Purus trenger mer penger før kontantstrømmen når break-even, er dette en veldig dårlig kombinasjon.
Purus hentet i slutten av oktober i fjor 1 milliard kroner, i det mange håpet ville bli den siste kapitalinnhentingen før selskapet kan stå på egne ben. Det tror altså ikke Næss er tilfelle.
– Vi mente at de trengte 1,5 milliarder kroner i fjor høst, men endte opp med bare å hente 1 milliard. Ergo mener vi at selskapet mangler penger, og vi tror på en ny emisjon i løpet av et år. At selskapet må sende ut to resultatvarsler på tre måneder, tyder dessuten på at markedene er svakere enn ventet, sier Næss.
Ingen gavepakke
I tillegg til å produsere komposittanker til hydrogen, leverer Hexagon Purus også komplette batteripakker til nyttekjøretøy. Innenfor dette området har selskapet meldt om flere gigantiske kontrakter, men også kanselleringer.
Det seneste kanselleringen kom i begynnelsen av oktober, da Daimler-konsernet trakk seg ut av en kontrakt på 1,5 milliarder kroner.
«Det er uheldig, men ikke skadelig. Det setter oss tilbake på kort sikt, men åpner også opp for nye attraktive muligheter,» sa konsernsjef Morten Holum i Hexagon Purus den gangen.
– Mye av veksten til Purus de kommende årene skal komme fra batterielektriske lastebiler i USA. At Donald Trump nå er blitt USAs president, er ikke akkurat en gavepakke for Purus, sier Næss.
– Trump har sagt klart i fra om at han er er motstander av Parisavtalen, samtidig som California har gitt opp ambisjonene om å ha strengere utslippskrav for lastebiler enn resten av landet. I tillegg har Purus en fabrikk i Canada som pakker batterier til lastebiler. Hvis Trump innfører toll mot Canada, er heller ikke det bra for selskapet, legger han til.
Drastiske grep
Næss trekker til slutt frem at markedet for grønn hydrogen har stoppet helt opp. Tidligere i år ble det for eksempel kjent at Nel midlertidig stenger ned sin Herøya-fabrikk som produserer elektrolysører.
Elektrolysører brukes til å fremstille grønt hydrogen ved hjelp av vann og elektrisitet. Det blir hevdet at grønt hydrogen er viktig for å få til det grønne skiftet, og da spesielt til å avkarbonisere deler av transportsektoren.
– Hydrogen er viktig for å nå et nullutslippssamfunn, men dette er kanskje ikke det første man bør satse på. Det er nå generelt et veldig svakt sentiment for grønn hydrogen.
Han mener Hexagon Purus fremover bør satse på melk-og-brød-businessen, som er å bytte ut ståltanker med komposittanker. Selskapet har helt siden børsnoteringen i desember 2020 hatt som ambisjon å nå en omsetning på mellom 4 og 5 milliarder kroner i 2025, og også nå ebitda break-even samme år.
Dette målet ble imidlertid skjøvet ut ett år da Daimler kansellerte sin batteriavtale.
– Det er veldig fint å tenke stort, men ikke når markedet ikke er der. Nå bør selskapet først og fremst fokusere på å gjøre drastiske grep for å nå lønnsomhet på eksisterende plattformer. På den måten kan de unngå en ny kapitalinnhenting sier Næss.
Hexagon Composites, som er Purus største eier med 38,4 prosent av aksjene, falt 9,5 prosent fredag.
